Stivbent rumpesparking

---

3

FILM

«Expendables 4»

Regi: Scott Waugh

USA, 2023

---

Det som kunne ha blitt en «Fast & Furious»-serie med høy pappafaktor (eller bestefar-faktor), har isteden blitt et ujevnt oppsamlingsheat overbefolket av de aldrende skuespillerne Sylvester Stallone klarte å overtale til å tilbringe noen dager på settet. Med en stadig roterende rolleliste og manus som gir inntrykk av å ha blitt kladdet ned på barservietter. Et stykke på vei var nostalgifaktoren tilstrekkelig til å gi disse filmene sin underholdningsverdi, som det livlige høydepunktet «The Expendables 2» (2012) - men selv for oss som er store fans av åttitalls-action på VHS er det vanskelig å påstå at serien har levd opp til potensialet. Det gjør heller ikke denne forsinkede fjerde filmen, som byr på nok en runde med støle vittigheter, Harley-motorsykler, eksplosjoner, slåssing, hodeskudd og skurker som blir strupekuttet i histen og pisten.

Formatet føles mer beskjedent denne gangen, og rollelista skuffende fri for gamle action-veteraner. Men det hjelper at «Expendables 4» er iscenesatt med tanke på streng «R»-aldersgrense i USA, noe som rydder plass til flere kledelig brutale action-sekvenser. Det er beundringsverdig at Sylvester Stallone fortsatt gønner på i en alder 77 år, men uten å avsløre for mye: holder seg for det meste i ro denne gangen. Med tanke alle skadene Stallone pådro seg under de forrige filmene har han sikkert gjort seg fortjent til en pust i bakken, mens han overlater de tunge løftene til litt yngre krefter.

Denne gangen sendes Barney Ross (Stallone) og gjengen på et oppdrag til Gaddafis tidligere giftfabrikk i Libya, der terroristen Rahmat (Iko Uwais) pønsker på dårlig definerte skurkestreker med atomvåpen-stridshoder. Rahmat demonstrerer hvor slem han er ved å myrde kona til en libysk general, før han skyter den lille sønnen hans rett i hodet. Hele oppdraget går rett til helvete og Lee Christmas (Jason Statham) tar en overilt avgjørelse som får ham sparket fra «Expendables», mens hans temperamentsfulle samboer Gina (Megan Fox) overtar rollen som ny teamleader. CIA-kontakten Marsh (Andy Garcia) sender dem ut igjen for å forhindre at tredje verdenskrig bryter løs, mens Christmas drar ut på sine eventyr sammen med kampsportmesteren Tony Jaa. Alt har en forbindelse til en tragisk hendelse fra Barneys fortid, og de fruktløse forsøkene på å spore opp identiteten til den kriminelle mesterhjernen som kverket medlemmene av hans første «Expendables»-kampgruppe. De eneste gjenværende medlemmene av «Expendables»-teamet er blomkåløret Randy Couture og Dolph Lundgrens skarpskytter Gunner Jensen – som siden sist har blitt tørrlagt, fått seg blond parykk og briller.

50 Cent er en dårlig erstatning for Terry Crews, mens Antonio Banderas motormunn-sjarmør Galgo er byttet ut med rollefigurens tilsvarende snakkesalige sønn Galan (Jacob Scipio). Selv med takhøyde for nivået på denne serien er historien helt latterlig tynn, og konstruert rundt et par «overraskende» vendinger som ikke er særlig uventede i det hele tatt. Ingen andre en Jason Statham får noe særlig å gjøre her, men han er i kjent stil et severdig midtpunkt som overbeviser i actionscenene. Så synd at de er såpass fantasiløst iscenesatt av Scott Waughn, som tidligere har stått bak den konservative militærfilmen «Act of Valor» (2012) og «Need for Speed» (2014).

Statham får sjansen til å delta i en livlig motorsykkeljakt om bord et skip, og stikker kniver i komisk mange generiske skurker. Han opparbeider seg en bodycount som er John Wick verdig, selv om «Expendables 4» totalt mangler den visuelle elegansen, kreative oppfinnsomheten og banebrytende koreografien vi forbinder med den ikoniske Keanu Reeves-serien. Der «John Wick 4» er en tolvretters action-middag i en trestjerners gourmetrestaurant, er «Expendables 4» kjøttkaker og potetstuing servert på papptallerken i en brun bule. Du risikerer å få diare og øresus etterpå, men vet i alle fall hva du får.