Arbeidernes hevn over finanseliten

---

4

FILM

«Dumb Money»

Regi: Craig Gillespie

USA – 2023

---

Jeg er ikke overbevist om at filmen nødvendigvis gir oss større sympati for folk som sper på millioninntektene med insiderhandel, men vi får i det minste en god innsikt i hvorfor folk kan bli hekta på denne typen gambling – og hvor galt det kan gå når du blir tatt på fersken i kakeboksen med flere ess skjult i jakkeermet.

Det tar vanligvis sin tid før virkelige hendelser blir dramatisert på film, men «Dumb Money» tar for seg et aksjespetakkel som utspilte seg så sent som i 2021. Under Covid-nedstengningen klarte en gjeng unge nettnerder å finte ut finanseliten ved å satse alt på aksjene til den konkurstruede dataspillkjeden GameStop. Ja, den samme GameStop som også hadde en butikkjede her hjemme, frem til de ble lagt ned i 2020. Butikkene klamret seg fortsatt til livets rett i USA, selv om mektige investorer satset enorme summer på at GameStop-aksjene ville synke til bunns. En taktikk kalt «shortsalg», der man profitterer på prisnedgang og taper penger hvis aksjene mot formodning går oppover. Et spill rigget til fordel for søkkrike finansmoguler som radbrekker bedrifter for profitt og moro, og bare spytter inn mer penger frem til all motstand blir knust.

GameStop hadde alle kjennemerkene til et lett offer, men det var før en anonym YouTuber ved navn Keith Gill annonserte at han «likte» GameStop-aksjene, og investerte alle sparepengene sine inn i dem. Noe som ble starten på en av de mest bemerkelsesverdige hendelsene i det amerikanske aksjemarkedets turbulente historie, før alt selvfølgelig ble nullstilt, systemet reddet seg selv og ingenting egentlig forandret seg. «Dumb Money» gir oss en kondensert og litt fordummet skildring av disse hendelsene, som ligger såpass nært bak oss at det er forbausende at de allerede har rukket å filmatisere dem.

Historien er basert på boken «The Antisocial Network» av Ben Mezrich, som har spesialisert seg på sanne historier som utspiller seg i krysningspunktet der tech-nerder møter finansindustrien for å cashe inn store summer. Hans journalistiske arbeid har tidligere dannet grunnlaget for David Finchers «The Social Network» og mattenerder lopper Las Vegas for millioner-dramaet «21». På sin side har regissør Craig Gillespie spesialisert seg på sanne historier om marginaliserte outsidere med store planer, deriblant «Million Dollar Arm» (2014), «I, Tonya» (2017) og fjorårets kabelserie «Pam & Tommy». Gillespie og Mezrich er ikke fremmed for å blande fakta med fiksjon hvis det gjør historiene deres mer underholdende, så de burde være en bra match. Det er dessuten litt spesielt at «Dumb Money» er produsert av Winklevoss-tvillingene, som var sentrale bifigurer i «The Social Network».

Keith Gill (sympatisk portrettert av Paul Dano) lever et beskjedent arbeiderklasseliv i utkanten av Massachusetts sammen med kona Caroline (Shailene Woodley) og et lite barn. Keiths hobby er å livestreame finanstips under navnet Roaring Kitty, og han har akkurat satset 53.000 dollar i GameStop-aksjer. Alt familien har av sparepenger, angivelig bare fordi han føler at aksjene er undervurdert. Han vekker oppmerksomheten til stadig flere småinvestorer som bolter seg på Reddit-forumet WallStreetBets, og sammen starter et slags folkeopprør mot finanseliten for å øke verdien av GameStop-aksjene.

Blant investorene finner vi sykepleieren Jenny (America Ferrara), studentene Riri (Myha’la Herrold) og Harmony (Talia Ryder), samt Marcus (Anthony Ramos) – som selv jobber i en GameStop-butikk, og personlig opplever hvor ute av takt eiersiden er med folkedypet. De er fiktive representanter for en stadig større gruppe med unge småinvestorer som satser det de kan via investeringsappen Robinhood, og blåser opp aksjeverdien på GameStop til astronomiske høyder. På toppen er Keith Gills investering verdt solide 480 millioner kroner, men han nekter fortsatt å selge seg ut. Katastrofale nyheter for den selvgode hedgefondforvalteren Gabe Plotkin (Seth Rogen), som har satset alt på å «shorte» GameStop-aksjene.

På et tidspunkt taper Plotkin rundt ti milliarder kroner daglig, noe som ikke behager den enda rikere investoren Ken Griffin (Nick Offerman). Han er vant til at spillet er rigget for den velstående eliten, og er ikke fremmed for å ty til skitne triks for å forsikre at de simple plebeierne kjenner sin plass i økosystemet. Finansfyrsten Griffin er angivelig ikke superfornøyd over hvordan han blir portrettert i «Dumb Money», og hyret inn to store advokatfirmaer samt et team med PR-rådgivere for å «aggressivt» presse Sony Pictures til å forandre filmen. Noe som åpenbart ikke fungerte særlig bra. Filmen gjør en skikkelig bra jobb med å forklare de kompliserte finanslabyrintene på en lettfattelig måte, sammen med de kryptiske sjargongkodene og den interne meme-humoren på subredditen WallStreetBets.

Gillespie prøver litt for hardt å gjøre dette til et oppløftende «proletariatet mot den korrupte eliten»-opprør der de fattige arbeiderne for en sjelden gangs skyld klarte å overvinne herskerklassen. Eller det markedsføringen beskriver som «den ultimate David mot Goliat-fortellingen». Men for å forvandle dette til en umusikalsk «Les Miserables» for Reddit-akrobater er han nødt til å dikte opp mye, og utelate enda mer. Ute i virkeligheten var det ikke først og fremst alminnelige arbeidsfolk som tjente store summer på GameStop-sirkuset. Det var de største investorselskapene som kastet seg på bølgen, surfet forbi dem alle og endte opp med å cashe inn rundt 160 milliarder kroner foran nesa på småinvestorene. I motsetning til det filmen forteller oss sank GameStop-aksjene med 82 prosent like etterpå, så dem som ikke solgte seg ut til akkurat rett tid måtte leve med bitterheten av å ha gått glipp av pengesummer som kunne ha forandret livene deres. Fra diamanthender til gelefingre på under en uke.

Et flytende forhold til kompliserte fakta forhindrer ikke at «Dump Money» blir et skikkelig underholdende og oppløftende finanseventyr, som forsikrer oss at normale arbeidsfolk kan snike seg inn bakveien og tjene litt penger på et system som er rigget til fordel for makteliten. I alle fall en liten stund, og i det minste på film. Sånn ellers er det nok mer fordelaktig med familieformuer, politisk innflytelse og et totalt fravær av samvittighet.

[ Ekspert om Vladimir Putins krig: – «Science fiction» og 1. verdenskrig kombinert ]