Andrej Nebbs «memento mori»

---

KUNST

Andrej Nebb

«Eksistensialisme»

Galleri Rømma, Løten

Til 1. oktober

---

LØTEN (Dagsavisen): Andrej Nebb er en legende i norsk musikk. Med bandene De Press og Holy Toy herjet han med punkinspirert nyveivrock og eksperimentell musikk på 1980-tallet. Selv om Holy Toy ble oppløst i 1989, fortsatte han med ulike bandkonstellasjoner og soloprosjekter. Det mange ikke vet er at Andrej Nebb (født 1954, hans polske navn er Andrzej Dziubek) er utdannet billedkunstner, og at karrieren har hatt to parallelle løp siden han gikk ut fra Statens kunstakademi i 1981. Han kom til Norge som politisk flyktning i 1970 (eller 1971 – kildene avviker), og han har vært tilbake i Norge flere ganger etter at han flyttet hjem til Polen og Orawa i Jabłonka (sør for Krakow) i 1995.

Når Andrej Nebb nå, i noen dager til, stiller ut på det «obskure» (i betydningene ukjent; uberømt; skjult) Galleri Rømma på gården Rømmen vestre i Løten, er det med et opptog av tegninger, malerier og assemblager eller materialbilder. Mangfoldet imponerer: Fra en av bjelkene henger to føtter fra en uspesifisert fugl; i rammen foran en overmalt reproduksjon av «Brudeferden i Hardanger» troner en psykedelisk malt modell av en hegre; på gulvet står en dekkskulptur full av skruer og med et revehode og diverse remedier i ekene.

Stor uttrykkstrang

Utstillingen i gårdens nyrestaurerte og røffe, tidligere treskelåve er preget av stor uttrykkstrang. Ulike kunstneriske teknikker blandes sammen i en utstilling som formes av ekspressive og surrealistiske uttrykk. Materialbildene og maleriene tiltrekker seg mest oppmerksomhet, men for denne betrakter er det tegningene som gjør størst inntrykk. De er store, usedvanlig detaljerte og har et innhold som spenner fra nydelig observerte landskap til formeksperimenter med surrealistiske overtoner.

Ett av de tegnede landskapene bærer tittelen «Armagedon», eller «slaget før verdens undergang». Det hindrer ikke at tegningen kan leses som en idyll. Men det er bare frem til du begynner å studere detaljene. Da trer forvridde krigsmaskiner og ødelagt vegetasjon frem under et skydekke så foruroligende at enkelte kanskje vil ønske å flykte.

Memento mori

Det er det ingen grunn til. Flukt er en dårlig løsning. Men det krever sitt å ta inn over seg kunstens meningstyngde. Heldigvis gir utstillingen også flere gledesfylte opplevelser. Ikke minst preges utstillingen av et uttrykksmangfold som forsterkes av kunstnerens store fargeglede. Men den tragiske undertonen er aldri langt unna. De mange oppfinnsomme anvendelsene av dyrs kroppsdeler kan like gjerne leses som en kritikk av moderne landbruksproduksjon som en hyldest til menneskets symbiose med og nærhet til naturen. Utstillingens viktigste budskap ligger i det at den fremstår som et «memento mori», en påminnelse om at vi alle skal dø.

Dessverre ligger flere tegninger uinnrammet i en bunke på et bord. Variasjonene i luftfuktighet som følger med en uisolert låve gir dårlige vilkår for papirbasert kunst. Det er synd at så få tegninger er rammet inn og hengt på vegg.

Kristin Solberg åpnet Galleri Rømma som et sommergalleri i fjor. De røffe vilkårene er ikke til hinder for at galleristen fortjener heder for den jobben hun har gjort. Å drive et galleri langt utenfor allfarvei er en krevende øvelse på alle måter. At driften er preget av en solid dose idealisme understrekes av det faktum at sommerens første utstilling var «Ukraina lever». Seks unge ukrainere ble invitert til å bo og jobbe på gården for å produsere utstillingen. Etter galleristens eget utsagn ble utstillingen så sterk at noen besøkende måtte «gå ut og kaste opp».

Holy Toy og De Press

Andrej Nebb har en lang historie med politiske protester. Han flyktet til Norge fra kommunistregimet i Polen. Da Holy Toy ga ut LP’en «Warszawa» i 1982 markerte de utgivelsen ved å slippe et piano fra en heisekran foran Stortinget, som kritikk av undertrykkelsen i Polen. Omslaget på «Warszawa» var for øvrig et asfaltbilde av fotokunstneren Tom Sandberg. De Press’ debutalbum «Block to block» fra 1981 hadde en faksimile av Moskva-avisen Pravda (som betyr «sannhet») på omslaget. Samme år ga de også ut EP’en «Lars Hertervig» som en hyldest til den unike kunstneren.

De Press og andre norske band turnerte i Polen allerede i 1981, og de spilte på opprørssenteret Leninverftet i Gdansk. Etter at Andrej Nebb flyttet tilbake til Polen ble han etter hvert tatt opp i det gode selskap: I 2013 ble han hedret med den polske presidenten Bronisław Komoroskis kulturpris. Men med den kritikkfylte musikken og det sterke innholdet i kunsten i hu, er det enkelt å anta at Andrej Nebb er en høyst upopulær kunstner hos det sittende, konservative regimet som styrer Polen i dag. Men det blir bare en antagelse, for denne utstillingen er kommet i stand som et samarbeid mellom Galleri Rømma og det polske museet Orawa Ethnographic. Uansett er det en så rik utstilling at en utflukt anbefales. Det kan sette varige spor.