---
5
MUSIKK
Stein Torleif Bjella
«Nysetmåne»
Heime med hund
---
Når månen lyser over Nysetfjellet er vi på Stein Torleif Bjellas enemerker. Men bak den lokale Hallingdal-henvisningen som utgjør tittelen på hans nye album, skjuler det seg visekraft av nasjonal, om ikke internasjonal relevans som på ingen måte blir stående igjen på perrongen ved Ål stasjon. Dette er da også på alle vis Bjellas høst. Nytt album, lang norgesturné og innimellom både musikk til og deltakelse i Det Norske Teatrets sceneversjon av Lars Mytting-boken «Hel ved». «Nysetmåne» kan telles som hans sjuende langspiller, og i motsetning til mange av skikkelsene han synger om, tumler han her rundt i sine egne tanker og sitt eget revir uten å skjære seg på pennen enn så poetisk det kan arte seg.
Det sies gjerne at Stein Torleif Bjella har sunget seg inn i kvinner og menns hjerter på den tause mannens premisser. Så galt er det ikke, selv om han debuterte med «Heidersmenn» i 2009 og fulgte opp to år etter med «Vonde visu». Det ble gjennombruddet, en mye premiert sår bekrivelse av innegubber i Aleineland, med blant annet signaturlåten «Romantikken gjer meg sjuk». Men mannen selv er verken taus eller traust. Bjella har aldri vært skåret for tungebåndet, selv om klangbunnen er aldri så blå. Nå har han med seg sitt etter hvert faste lag musikere på en plate som ikke står mye tilbake for «Vonde visu». Han har sin oppskrift, men varierer den godt og med rike innfallsvinkler fra et toppet musikerlag. Her er Geir Sundstøl på gitarer og pedal steel, Eirik Øien på bass og Kenneth Kapstad på trommer. Sundstøl har også produsert denne gangen, og han balanserer det tunge og harde med de mykere punktene i Bjellas lyriske kjerne.
Mer enn noen gang tidligere representerer Bjella et tverrsnitt av befolkningen med «Nysetmåne», de som egentlig er fornøyde med det de er og alt de har, selv de som ikke er fremmed for å drømme. «Hallingdal er ei øy» synger han på låten som har vært ute som singel en god stund. At den kom akkurat da «Hans» gjorde store deler av Hallingdal til et øylandskap rokker ikke ved sangens enkle budskap. Det om at det er mange steder som er fine, mange folk også, men det «kjem alder te og skje» at man forlater stedet man kaller hjemme.
[ Stor kveld i Operaen med Elvis Costello (+) ]
Før det åpner albumet med «Koden knekt», en sang ladd med følelser – denne gangen med hurtiglader – om kjærlighetens skjøre kår. «Er du lettrørt og tom, treng du bomberom» synger han og tegner et bilde av saktmodige menn i de ytre distriktene som går rundt og venter uten å ta initiativ selv. Det handler om å knekke koden, og menn med dårlig sikt trenger kanskje litt hjelp. Her kommer et par tips fra Bjella.
På tidligere album, også hans forrige «Øvre-Ål toneakademi» (2020), har Bjella i fullt monn tatt for seg indre forhold i Øvre-Ål og veldig mye som har med fiske å gjøre. Dette fulgte multikunstneren som debuterte med diktsamlingen «Jordsjukantologien» i 2017 opp i romanen «Fiskehuset». På «Nysetmåne» aner vi et retningsskifte i tekstene. Nå er han mer opptatt av de indre bakevjene. «Det er noe med å finne ut hvem man vil være. Og jeg har kraft nok i å bare være meg», sa han i et portrettintervju her i Dagsavisen tidligere i år. Han syns selv det hørtes litt «ko-ko» ut å si det på den måten, men nå finner nettopp dette utsagnet gjenklang i den seige bluesen «Onkel», med nydelig koring, hvor han synger om en levemann og musiker som likte å reise rundt, feste og spille med de beste. I verset på sangen er Bjella imidlertid selv førsteperson: «Du kan stole på meg/e veit kem e er».
«Nysetmåne er et album om å være i seg selv, også når det går trått, når kjærligheten svikter eller kommer brått. Ikke nødvendigvis sanger om det å være fornøyd, men om å komme til en forsonende erkjennelse av at livet er slik det er. Det er ikke nødvendig å «makse alt», har «nok med å forsone meg med min kompleksitet», synger han i sangen «Kompleksitet».
[ Bylarm løftet fra en rekke nye artister. Se hvilke her (+) ]
Dette er temaer som går igjen i flere sanger, blant dem nevnte «Onkel», eller «Representert», som former en tekst rundt en skikkelse som makset for mye, og som brant seg på det. Politiker, predikant, talkshow-vert eller popstjerne? «Du ville prate ved heile Norge/stod åleine att på torget». Selv har han et naturlig forhold til «popstjerne»-formatet. I «Tvangsgutan kompani» på «Vonde visu» sang Bjella at «då eg såg inn i framtide mi/vart eg ufør ei vikus tid.». Nå synger han om onkelen som ble voksen og måtte tjene mer. «For onkel var det berre eit slit/salget fall beat for beat», blir en av «Nysetmåne»s mest minneverdige linjer i selskap med flere gullkorn om levd liv.
David Wallumrød bidrar godt på piano på «Onkel» og diverse tangenter på flere av låtene. Det er i det hele tatt mange gjestemusikere på «Nysetmåne», som Hellbillies-brødrene Haugen som korer fjellfriskt på «Hallingdal er ei øy». Nevnte «Representert» er i sammenhengen en herlig nyvinning i Bjella-land med blant andre Lars Lillo-Stenberg som en del av et større kor. Selv synger Bjella akkurat her i et høyere stemmeleie enn vi er vant til. For all del, det er fortsatt blyblått i bunn, men det er lysning over det hele. Bjellas egen gitar og Sundstøls strenger går opp i en høyere lekende enhet. Akkordene er mer konsise, lydbildet åpnere, detaljene berikende. «Nysetmåne» er slentrende melankolsk rock, men med lysninger og friske pust. På titelkuttet og to andre låter er for øvrig Sundstøl komponisten, mens Bjella har teksten.
«Lev i en draum», «Takk» og tittelkuttet avslutter albumet som noe nær en poetisk trilogi over tingenes og Bjellas tilstand. Den mellomste av disse er kanskje albumets fineste, forsterket med blant annet Mari Persens strykere og Nikolai Hængsles bass. Alle tre utgjør en lyrisk sammenbinding mellom det å bli eldre, og om å si «Takk» til den eller de som bærer deg og kanskje til og med gjør deg litt klokere mens verden rundt baler med sitt. «Tide e tøff som alder før/jøkulen smelta som setersmør» synger han så alle forstår. Det er klimakrise og trussel om verdenskrig, men i «Nysetmåne» ligger også håpet hengende over horisonten. Og så lenge Stein Torleif Bjella på vegne av mange evner å se lyset i alt det mørke, er det vel håp for oss alle.
