---
5
MUSIKK
Hudkreft
«Osyo By»
Fysisk Format
---
Lenge sto det visst skrevet på veggen på Blitz at punken er død og Hudkreft drepte den. Det har aldri vært sant. De har slått tilbake før i flere omganger, og med andrealbumet «Osyo By» kan vi trygt slå fast det stikk motsatte. Hudkreft er blant Oslos aller beste punkband, og de beviser det med et album som er overraskende variert, som har en tidsbestemt fingerspissfølelse som skaper den reneste prikkedøden, og en særlig politisk slagside mot utbyttere og utbyggere. Det er også et album med et varm og hardt bankende hjerte for Oslo, med sanger som setter generasjonspresise bumerker på alt fra byutvikling til scenenekt: «Jeg skal gi deg scenenekt/Transideologi og nesaknekt» synger de satirisk på «Årvåken», og plasserer seg midt i sitt eget tidsbilde.
Leah Røkke på vokal, Roksana Niebrzegowska på gitar, Johannes Granaas Danielsen på bass og Stella Oter Lindeberg på trommer har vært en del av Oslos punk-undergrunn siden de var i tenårene. For to år siden ga de ut debutalbumet «Nevemagnet», som inneholdt godt etablerte livefavoritter som «Jentemonsteret» og «Kulturelitens barn». Det var en solid debut, men med «Osyo by» gir de både «konkurrerende» band og sin egen fortid solid bank. Punklåter som «Leprakoloni» og «Årvåken» er stor sjangerkunst som lever opp til bandnavnets illevarslende klang.
Tittelen «Osyo by» er inspirert av Karsten Alnæs’ 1985-roman «Øy». «10.000 soler» som var førstesingelen fra albumet, tar for seg en delt by og rovdriften på de få utbyggbare områdene som er igjen. Leah Røkkes indignerte vokal er som en rambukk av følelser og smergelskivekanter, men før hun får lov til å fly i strupen på oss må vi litt overraskende kikke etter om vi har satt på riktig album. «Hei Oslo, her er det veldig godt å bo» hører vi rustent som en nidvise inspirert av Thorbjørn Egners «Kardemomme-sangen» og «Røvervise». Petter Baarli fra Backstreet Girls i en ny rolle, der altså.
[ En av de beste kveldene på Bylarm på 25 år (+) ]
Plateomslaget levner heller ingen tvil om inspirasjonen herfra. En tegning av de fire i bandet som er i Egners ånd, og en en stikktittel som forteller at dette er «Andre plate fra folk & røvere i Osyo by». Visen i seg selv er en dryppende ironisk, vridd og småsøt introduksjon til det som skal komme, og når det skjer smeller det med et klask i pannebrasken idet «10.000 soler» åpner døra til Hudkrefts verden.
Derfra og ut er det ingen pause å få, med sviende ørefiker og glad-aggresjon om hverandre. «Døve ører» er kanskje er albumets råeste låt, en kvernende turbin av øs om bygdemonsteret og perler for svin. Tekstmessig er Hudkreft litt mer subtile på denne platen, litt mer billedlige og ikke fullt så direkte i adressen som de har vært før. Men alt er relativt. «Sommerlykke» er en slentrende jakt på skygge og fred i sommer-Oslo, hvor Sørenga og andre steder får passet påskrevet mens de røver elegant som Ronja. Til og med halvliteren har tørka inn: «Nok med alle folka på Sørenga/Jeg drar avsted for å tjene de penga/Munchmuseet skygger skygger skygger ned/Hvor i denne byen kan jeg finne fred?».
Dette blir nok en allsangfavoritt på konsertene, en melodisk lasso ned i moshpiten, mens «Tomtomt Disco» er nettopp det man kan kalle elegant røveri når de tipper på hatten i retning The Aller Værste, et av mange norske punkband Hudkreft lener seg på arven fra. Legg også til nyere band som Honningbarna, og jammen dukker ikke vokalist Edvard Valberg opp på «Gunerius sommarland» med et vræl i en låt som Honningbarna selv garantert ville omfavnet.
Simen Følstad Nilsen har som på førsteskiva produsert, og ivaretar også et vell av referanser inne i det imponerende øset Hudkrefts punkcocktail mønstrer. Her er store refrenger og de har en musikalsk kommunikasjon seg imellom som er sikrere, tettere og fetere enn før, og som gjør at de kan tillate seg å ta sjanser. Særlig gjelder dette Niebrzegowskas og Røkkes gitarer. Hør bare på «Salamander» som vokser seg langt utover den kjappe punkrockens bredder. Hvordan lød omkvedet i introen til «Osyo by» igjen? Jo, en selvsikker merkelapp om «Oslos beste band». Legger man sjangeren til grunn er det jammen ikke langt unna.
