---
5
FESTIVAL
Midgardsblot
Midgard Vikingsenter
---
– Vi liker å danse. Vi ser at noen her gjør det også, påpeker Ella Marie Hætta Isaksen fra Valhall-scenen i Midgard, der hun skuer ut over et ansiktsmalt publikum kledd i svart eller flagrende vikingkjortler mellom henne og den store Gildehallen.
Isaksens band ISÁk er et litt annerledes følge enn de som vanligvis trekker til Midgardsblot. Plakaten toppes av store band innen ekstrem- og vikingmetall, blant dem norske Enslaved, Kampfar og Einherjer, samt færøyske Tyr og britiske My Dying Bride. Men det er en første gang for alt. En samisk elektropop-gruppe er ikke det man forbinder med en festival der musikken er hentet fra den hardeste og mest brutale flanken, og pausene imellom fylles med vikinger som med hjelmer, brynjer og sverd deljer løs på hverandre så skjoldene skvetter bortetter.
– Vi er veldig glade for at Midgardsblot har sluppet til den samiske musikken, sier Isaksen fra scenen, og poengterer senere i konserten at de ikke er alene.

Lørdag spiller også Mari Boine på den samme scenen, som den naturligste ting i verden. Kanskje er metalfolket litt treigere ut i dansen enn publikum ISÁK vanligvis spiller for, men det samiske, og særlig de låtene som inneholder joik, trekker massene med seg. Så deler da også vikingene og samene de samme historiske linjene og geografiske tilholdssteder, og når Midgardsblots alternative «sjamaner» utveksler erfaringer i Fólkvangr.
Det er navnet på området hvor håndverkere, krigere, selgere, våpensmeder og åndelige krefter bor under festivalen og tilbyr sine tjenester. En vikinglandsby med en lunere atmosfære og hvor man kan gå rundt og samle inntrykk, lære om gamle håndverskteknikker og annet og kjøpe alt fra rituelle trommer til smedkunst, smykker, klær og annet håndverk. Også her inne er det naturlig å tenke på den samiske kulturens «noaider» og tro som en del av landets felles historie, selv om det i første rekke er scenen den samiske kulturen har inntatt nå i år.
[ Anmeldelse: Rått fra Enslaved på Midgardsblot (+) ]
Midgardsblot er forankret i vikingsagaene og det norrøne, men tåler fint en utvidelse på sine egne premisser. Festivalen har siden starten i 2015, da som en fortsettelse av grunnlovsjubileet på Eidsvoll året før, vært en festival for vikingkultur og metal. Da festivalen ikke fant støtte på Romerriket for etableringen året etter, kom ideen om å legge en metalfestival til Midgard Vikingsenter, tilhørende Vestfoldmuseene, like ved Borrehaugene som nå utgjør nasjonalparken.

Siden har festivalen vokst i omfang, uten å bli en Tons of Rock av den grunn. Det daglige taket ligger på mellom fire og fem tusen, og er et intimt og konseptuelt skue det ikke finnes maken til selv i den ellers så brokete og rike norske festivalfloraen. Til Midgardsblot kommer et betydelig internasjonalt publikum som gjerne gjennom den norske eksporten av norsk metal, har opparbeidet interesse for vikingkultur, for norrøn mytologi og norsk kultur generelt.
[ The Soundtrack Of Our Lives på Øya: Den store lyden av livet (+) ]
Festivalen har også et stort lokalt publikum, særlig familier og folk tilknyttet Vestfoldmuseene og Borreparken, mens festivalcampen er fylt opp av musikkfans som deler en interesse for metal- og folkmusikk i mange variasjoner. Så skal man ikke se bort fra at øl, mjød og lek med middelalder-kultur i tillegg til noen deler av alternativbevegelsen, finner veien hit.

Denne dagen byr Midgardsblot på stekende sol og langt over tjue grader. Det er en av de siste sommerdagene og -kveldene for denne gang. Festivalområdet og Borreskogen er merkelig stille tidlig på ettermiddagen. Kanskje har ikke einherjene våknet ennå etter gårsdagens feiring i Valhall med velkomstblot, tunge og harde band, sverdkamper og moderne mjød. Kun noen uregjerlige lyder fra hornet til Heimdall, en fire meter høy skulptur som kveldens hovedband Enslaved avduket tidligere på dagen, høres støtvis over publikumsmengden som kommer subbende fra campen i retning nærmeste ansiktsmaler og typisk vikingfrokost som metalpizza og elgbab.

Før bandet Vargvrede inntar scenen som første band, er det bare lyden av gjallarhornet til den fire meter høye skulpturen av Heimdall og skurtreskerne i det fjerne som slåss med fuglekvitteren.
Det skal ta tid også før handelen i Fólkvangr kommer i gang, men så snart vikingslagene utfolder seg og flere band inntar scenen, er det fyr i festivalen. ISÁK er på sin avskjedsturné som band, og er innom Midgardsblot på veien til blant annet Mela-festivalen i Oslo søndag 20. august før det hele er slutt på Rockefeller 30. september.
[ Nye låter: Bjella er en øy, Torine ser lyset og Das Body glitrer (+) ]
De inntar scenen med en energi som smitter, som om det skulle være den aller siste konserten allerede nå. Ella Marie Hætta Isaksen er ikledd en T-skjorte som viderebringer budskapet fra Fosen-aksjonen, om urfolks rettigheter også utover vindmøllesaken. Med engasjement, agitatorisk lykkedans og et heltent band på keyboard og trommer, får Isaksen folket med seg både på aksjonen og i dansen.

Høydepunkter blir joiken «Elle», som hilser til Mari Boine, og hennes egen store samiske hit «Maze» fra blant annet Stjernekamp. Men bandets egne komposisjoner fra hele karrieren, spilt live, blir også en vemodig påminnelse om at denne trioen snart er ved veis ende. Det vil også Mela på søndag kunne erfare.
[ Les sakene og se bildene fra Tons of Rock (+) ]

Ved Fólkvangr-scenen må enda noen vikinger bite i gresset og ta av seg hjelm og skjold under en Holmgang, mens det flyter langt mer ekte blod i Smertekirkens smerteritual inne i den store Gildehallen, med taljer, tau og store kroker gjennom huden.

Musikalsk blåses vi av banen av Sowulo – et tungt nederlandsk folkband ledet av multiinstrumentalist Faber Horbach. Han har bygd ut besetningen med en ytterligere vokalist, hornblåsere, to slagverk, harpe og en strykertrio, som gjør dette til et høydepunkt tidlig på ettermiddagen.
Wulfas og Iotunn leverer også gode sett på den mindre scenen, hvor Nordjevel som nest siste band for kvelden skal gjør det meste brennhett med pumpende pyro og brennende kors på scenen.
Det er en perfekt oppladning til Enslaved, de norske ekstremmetal-legendene som er festivalens største band uavhengig av dag. Denne kvelden stormer de som tørste æser over broen Bivrost og ned til oss dødelige med et forrykende og rått festivalsett. Anmeldelsen av Enslaved kan du lese her.
Se bildene fra Midgardsblot 2023 her:


















































