Brooklyn-rapperen Busta Rhymes, som må tåle betegnelsen legende, ble den store overraskelsen på Piknik i Parkens første varme dag, hvor også Tove Lo, Michelle Ullestad, The 1975 og Han Herman pumpet opp hetebølgen. Sammen med sin faste hype man og venn gjennom 30 år, Spliff Star, lagde Busta en overstadig og humoristisk hip hop-fest som sprengte både tidsskjemaet og desibelskalaen foran Petrus-scenen i Sofienbergparken. Hovedattraksjonen The 1975 måtte pent vente på hovedscenen.
---
5
FESTIVAL
Busta Rhymes
Michelle Ullestad
Tove Lo
Han Herman
Piknik i Parken, torsdag
Publikum, ca. 7.000
---
Michelle Ullestad fra Bergen
Men før det var Michelle Ullestad først ute på årets Piknik i Parken, allerede klokken 16.00 på en torsdags ettermiddag. Det er ikke et ideelt tidspunkt, men hun hadde værgudene på sin side og mange på vei inn i Sofienbergparken rakk konsertstart fordi hele crewet på den store scenen ble evakuert en liten stund på grunn av frykt for lyn og torden. Varmen lå klam og stikkende over Grünerløkka og Oslo generelt, men etter hvert kom Bergens nye stjerne inn på scenen med ranselen på ryggen, vann i sekken og solskjermen i panna. Smilende, emosjonell og med en helt annen selvsikkerhet enn de forrige gangene vi har sett henne.
Piknik i Parken, eller PiPfest, er en av byens, om ikke landets mest idylliske byfestivaler. Den har emigrert fra vestkanten og Vigelandsparken til Sofienbergparken, og den er både stor nok og intim nok til at det meste fungerer. Michelle Ullestad kan gå og scenen med knapt ti stykker sittende foran sperringene, men etter en halv låt så er det hundrevis der og skaper en stemning ikke alle artister på det nivået er forunt. Hun begynner like godt med «Jeg vil ha mer», selveste sommerlåten som slippes samme dag som PiPfest.
[ Den gode festfølelsen: Les anmeldelsen av The 1975 på Piknik i Parken (+) ]
Urørt-vinner med Prosecco
Ullestad har vunnet Urørt-prisen, og hun har en rekke singler om dagen som vil skyte henne inn i førstedivisjon, men hun er den samme litt urolige sangeren og rapperen som forteller om seg selv gjennom tekster som ikke skjuler utfordrende oppvekst og tidlig voksenliv. Hun lar seg lett overrumple på scenen over at en ny låt kan bli så godt mottatt. Ikke alle lever med følelsene utenpå kroppen på en god måte, men Ullestad gjør tilsynelatende det og sjarmerer publikum i senk samtidig som hun får opp temperaturen. Som når hun forteller om at hun byttet ut vannet som hun drikker av gjennom et sugerør ned i sekken med Prosecco da hun vant Urørt-prisen. «Det var en dårlig idé», konstaterer hun mens hun på vann, sjarm og ren adrenalin vinner et etter hvert stort publikum.
Han Herman har også bøttevis av sjarm, og vant nok et betydelig publikum da han kom på som kveldens andre artist uten at så veldig mange visste hva de gikk til på forhånd. Han Herman, eller Herman Grindahl som han opprinnelig het i Sarpsborg, har tidligere overbevist på blant annet Bylarm, og på grunn av den store og blanke stemmen har han måttet tåle sammenligningen med Harry Styles. Han har fortsatt gitaren når han kommer på scenen og starter med de virkelig gode låtene fra det fortsatt beskjedne knippet singler som er utgitt offisielt.
[ Helgens låter: Michelle Ullestad vil ha mer og Hudkreft skrur på 10.000 soler (+) ]
Han Herman vil nå langt
Her viser han evnen til å skrive energiske elektropoprocklåter med gitaren som fundament, blant dem den nye «Easy To Get» og «Looking For Happiness». Han trenger ikke lete lenge, for dette er en stjerne i fødselen, med en gudbenådet stemme som flyter gjennom og over alt, og med en karisma på scenen som garantert vil bringe han langt når han etter sommerens festivalsveip blir satset på i internasjonal sammenheng.
Tove Lo, faktisk svensk
Internasjonal er også Tove Lo, et navn som er så innarbeidet på den kommersielle internasjonale popsfæren at det overrasker mange når hun vitterlige snakker svensk fra scenen. Tove Lo er da også selve innbegrepet på en svensk popartist. Ebba Tove Elsa Nilsson som hun heter, startet som låtskriver og har kort fortalt gått Max Martin-skolen før hun begynte å framføre låtene sine selv i tillegg til å skrive for andre. Med mørke tekster som står i kontrast til den smittende popmusikken er hun noe av en selvmotsigelse også på scenen, også på PiPfest.
[ Stor guide: Slik blir festivalsommeren 2023: Fra Palmesus til Øya ]
Hit kommer hun med festivalens mest minimale antrekk og oser feststemt kroppspositivisme og bevisst feministisk kraft mens hun synger om alvorlige utfordringer som jenter møter både hva gjelder kropp, forventninger og selvsikkerhet.
Tove Lo er den perfekte festivalartist, og har da også et hengivent overraskende ungt publikum som omfavner hits som «Talking Body», «Attention Whore» og «Habits (Stay High)» i framføringer som viser hvorfor hun er en av verdens mest populære svensker. Som vanlig med et smittende smil og en utstråling som er både usjenert, ujålete og ublu.
[ Anmeldelse: Beyoncé glitret i spektakulær turnéåpning (+) ]
Busta Rhymes og The 1975
Busta Rhymes. Hvor skal man begynne? En legende ja visst, og desidert den mest velkledde vi kommer til å se på en festival i Norge denne sommeren. Han kom inn da NAS meldte avbud. Slik er det gjerne med midtukefestivaler. Men Busta Rhymes grep sjansen gjorde en hel fredagskveld ut av et kort torsdagssett, og nektet å gå av scenen da det hele skulle vært over.
Han er en legende fra Brooklyn, oppvokst i East Flatbush og blant dem som kom inn i kjølvannet rett etter Public Enemy og ble fisket opp av Chuck D som bygde et crew rundt han. Etter at det ble oppløst relativt tidlig har han stått fjellstøtt som soloartist. Med 11 Grammys er han en av de store innen amerikansk rap, en kjapp motormunn med humor, snert og noen formidable hits under skjorta. Med grønn dress påsydd røde og lilla roser og annet blikkfang, for øvrig i tospann med William «Spliff Star» Lewis som kom i matchende lyseblå dress.
Med ablegøyer rundt alt fra briller til publikum, vaktene, publikum og politiet – «police! put your hands in the air!» – ble PiPfest vitne til et både hardtslående, tungt og tvers gjennom uhøytidelig rapshow fra en legende.
Men før vi fikk hits som «Put Your Hands Where My Eyes Could See» og «Break Ya Neck» glimret Busta Rhymes lenge med sitt fravær. Selvsagt kom han sjangertro så sent inn på scenen at selv den obligatoriske DJ-en etter hvert forsvant ut på sidescenen og ble svettere og svettere. Og The 1975 ble nok svette de også, der de ventet på den andre scenen på å kunne starte.
Men slik er amerikansk rap, forsinket er en del av tradisjonen. På en klubb fungerer taktikken fint, på en byfestival med knapphet på tid er det risikosport. Busta Rhymes, eller Trevor Tahiem Smith jr. som han egentlig heter, og «hypeman» Lewis lot seg ikke affisere av det, men kvitterte like godt med en fest på og med roser. Slik ble en av USAs beste og kjappeste rappere, som fortsatt har rytmen og farten i behold, kveldens store overraskelse.
[ Oslos nye byfestival: Se bildene og les rapporten fra Loaded 2023 (+) ]
SE FLERE BILDER FRA PIKNIK I PARKEN HER:
[ Nye låter: ARY strekker seg mot toppen og Hkeem er mer enn helt OK (+) ]
[ Ti år har gått siden Don Martins spektakulære solodebut med «En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt» ]
[ Store i utlandet! Historien om nordisk elektronika er blitt TV-dokumentar ]
