Miljøbevisst spenning på dugnad

---

4

FILM

«Birk & Magna - Gruvens mørke hemmelighet»

Regi: Christer Steffensen

Norge – 2023

---

Denne bergenske familiefilmen ble tildelt publikumsprisen etter førpremieren på Barnefilmfestivalen i Kristiansand i våres, og plugger seg inn i et dagsaktuelt tema: den allmenne forakten folk flest føler for griske energiselskaper. «Birk & Magna - Gruvens mørke hemmelighet» ser ut til å si at vi har god grunn til å være skikkelig skeptiske mot strømkonserner som snakker store ord om «grønt skifte» og miljøvern, mens de casher inn store summer på uetisk forreteningsdrift og setter opp stygge vindturbiner i naturen. En gang på det uskyldige 2000-tallet forsvinner miljøaktivisten Steinar Jespersen sporløst under mystiske omstendigheter, mens han etterforsker et kalksteinsbrudd i Surnadalens skoger. Leteaksjonen ledes av den aldrende hardhausen Arn (Helge Jordal), som ikke finner snurten av stakkars Steinar. Til gjengjeld oppdager han en liten guttunge langt inne i skogen, som gråter og bare snakker russisk.

Tretten år senere har denne pjokken vokst opp til å bli tenåringen Birk (Filip Kremner), som driver en koselig turisthytte sammen med sin adoptivpappa Arn. De sliter med økonomien i nedgangstidene og skylder banken store summer, men det lokale strømkonsernet Nilfheim Kraft har en løsning på de økonomiske problemene. Den upålitelige konsernsjefen Erik Hiltman (Bjarte Hjelmeland) tilbyr et sjenerøst millionbeløp for deler av eiendommen, som han hevder er perfekt egnet til «Nord-Europas største, hundre prosent fornybare energipark».

Arn nekter å selge av hensyn til den skjøre økobalansen i området, men kraftverkkaksen Hiltman er ikke en mann som tar nei for et svar når det er profitt å hente. Han er full av store ord om å stå i bresjen for det grønne skiftet, selv om konsernet hans startet opp med gruvedrift og kalkbrenning. Hiltman vil helst ikke snakke høyt om at han skapte sin formue ved å forvandle gruvene sine til et «rent og forsvarlig» deponi for rundt to millioner kubikkmeter med farlig avfall. Så neppe en mann som er oppriktig opptatt av miljøet i nærmiljøet.

[ En ny Spider-Man topper kinolistene verden over ]

På rundt samme tid ankommer den eplekjekke kinaputt-trettenåringen Magna (sjarmerende spilt av Hermine Svortevik Oen) bygda, der hun akter å tilbringe sommerferien på egen hånd. Hun er datteren til den forsvunne miljøaktivisten Steinar, og kommer bevæpnet med mye dokumentasjon som kartlegger politiets inkompetanse under etterforskningen av farens forsvinning. Hennes krav om at saken gjenåpnes umiddelbart blir møtt med hånlig likegyldighet av den lokale lensmannen, så Magna begynner å snuse rundt i fortiden til Nilfheim Kraft.

Siden bygdas eneste hotell er nedlagt flytter hun inn i turisthytta til Birk og Arn, som ikke akkurat er fullbooket med gjester. Magna havner umiddelbart på kollisjonskurs med Birk, som hun avviser som «en patetisk havreræv med mer sinne enn vett» (Fun fact: «havreræv» er en av de ytterst få ordene på kloden som Google ikke har noen oppføringer på!). Men de blir selvfølgelig gradvis gode venner, mens Birk blir motvillig rekruttert som medhjelper i hennes detektivarbeid rundt det lumske kraftselskapet.

[ Disneys nye havfrue mageplasker i den digitale fjæra ]

Birk har allerede påtatt seg en utmattende mengde ekstrajobber for å skrape sammen penger til banken; han dras mellom sin lojalitet til adoptivpappa Arn og muligheten til å studere langt utenfor bygda han har levd mesteparten av livet. Men Birk er samtidig en sentral del av mysteriet rundt Magnas forvunnede pappa, og er selv på jakt etter svar om sin egen mystiske fortid.

For oss som er over tolvårsalderen er det ikke så veldig vrient å forutsi hvor historien er på vei, men manuset er i alle fall høvelig gjennomarbeidet. Dette er en originalhistorie som for en sjelden gangs skyld ikke er basert på en tidligere publisert barnebok, og manusforfatter/produsent Sivert Kalvø Harang trakk angivelig mye inspirasjon fra sin egen oppvekst i området. Den unge langfilmdebutanten Christer Steffensen har tidligere skapt musikkvideoer og en håndfull kortfilmer, så han er ikke helt uerfaren. «Birk & Magna - Gruvens mørke hemmelighet» føles fortsatt som et lavbudsjettprosjekt iscenesatt med dugnadsånd og forholdsvis beskjedne ressurser.

[ Emma Steinbakken vil fylle Oslo Spektrum ]

Den største ressursen her en omgivelsene; praktfull natur (i blant annet Masfjorden, Ullensvang og Stord), som ser ut til å ha blitt filmet under en periode med usedvanlig mye regnvær. Jevnt over holder «Birk & Magna - Gruvens mørke hemmelighet» et nivå som tåler sammenlikning med liknende produksjoner fra nabolandene Danmark og Sverige. En distrikts-fokusert, familievennlig og miljøbevisst spenningsfilm som sikter inn en litt eldre aldersgruppe enn for eksempel «Operasjon Mørkemann» (2018) og «Clue: Maltesergåten» (2021). Jeg vet ikke helt om fornybar energi og vindmølleparker fortjener å bli sirklet inn som en kilde til ondskap, men i disse tider med håpløst oppblåste strømregninger varmer det jo uansett et kaldt hjerte litt å se opportunistiske, kyniske strømkonserner skildret som store skurker.