Helgens låter: ISÁK gir seg på toppen og Elsie Bay og Daniel Kvammen danser inn sommeren

Nyheten om at Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga drar ut på turné sammen igjen får selvsagt følge av ny musikk. Den smiler fra en fin samling nye låter og singler som inkluderer sommerliv vemod fra Elsie Bay og en sterk avslutning av Ella Marie Hætta Isaksen og hennes band ISÁK.

Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga

---

5

LÅT

Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga

«Ingenting å vera redd for»

---

Det er for lengst bevist at Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga kan lage gull sammen. Tretten år etter albumet og turneen «Heimafrå», som faktisk var Bratlands platedebut, har de nå nytt album og ny landsomfattende turné på gang. Den første singelen som markerer det hele er en irsknorsk perle av en dansefotlåt hvor eminent felespill fra to tradisjoner smelter sammen med Bratland og Nordstogas fint omforente stemmer. Med seg fra et besøk på Irland har de søsknene Seamus og Caoimhe Uí Fhlatharta, to unge men allerede høyt skattede musikere i det irske folkemusikk- og dansemiljøet fra Connemara på vestkysten, som trakterer henholdsvis harpe og fele. Den spesielle folkedanstradisjonen i den irske Gaeltacht-regionen som de tilhører har åpenbart gitt ytterligere liv til låten.

Dette topper så den norske superduoen med et imponerende norsk lag bestående av Håkon Aase (hardingfele), Mats Eilertsen (bass) og Pål Hausken (trommer). «Ingenting å vera redd for» ble skrevet av Nordstoga i det som må ha vært et oppløftende øyeblikk under korona-isolasjonen, og er medrivende dansbar og tenderer mot popsjangeren i Kåre Chr. Vestrheims rike produksjon. En svært lovende start på prosjektet som har fått det naturlige navnet «Langt heimafrå», med album varslet 22. september og med en etterfølgende stor turné.

[ Stor guide: Slik blir festivalsommeren 2023: Fra Palmesus til Øya ]

Stig Brenner

---

4

LÅT

Stig Brenner

«Har du glemt meg»

---

«Du er bedre enn jeg husker» melder Stig Brenner, men sier ingenting om hvorvidt den han synger om mener det samme om han. «Har du glemt meg» er en lett men likevel tempopreget låt som er gjenkjennelig Brenner og eksploderer i refrenget med et driv som utvilsomt vil sette fart på fansen. Kanskje ikke så rart, siden den musikalske inspirasjonen også ligger bak i tid, beviselig gjennom samplingen av hans egen «Edward Saksehånd».

Stig Brenner, tidligere Unge Ferrari, postet nylig en melding om at denne gangen gjør han «ting på min egen måte», selv om plateselskapet sier han må øke antall streams, lage en ny trist ballade, ta tilbake «Ferrari-flettene fra Kevin Lauren» og melde seg på Kompani Lauritzen. Fint å se han ta til motmæle, og kanskje er det bransjen han hinter til og ikke en ekskjæreste i den nye låten? Litt anonym er den, men som starten på noe nytt er «Har du glemt meg» likevel verdt å huske denne sommeren.

[ Helgens låter: Jonas Benyoub drar på tur og Gåte tyr til svartekunstner (+) ]

William Gamborg

---

3

LÅT

William Gamborg

«Glem meg, men jeg glemmer aldri»

---

Ukas ekskjærestelåt 2, også denne om hvorvidt man har glemt eller ikke. William Gamborg fra Oppegård er et lysende talent som har gjort en rekke singelframstøt sammen med artister som Morgan Sulele og Makosir. Han er ikke minst danser og har benyttet seg av Quick Style på egne ting og selv danset med Karpe. Quick Style fulgte han på scenen under fjorårets maktdemonstrasjon av en konsert på Bylarm.

«Glem meg, men jeg glemmer aldri» er produsert av André Abrahamsen, Sondre Solstrand og han selv, og er en drømmende og melankolsk låt om å minnes en som var. Gamborgs kraftfulle stemme trekker opp, og refrenget får bein å gå på, men den sammenflytende og glatte mellomtingen mellom sang og rapping og store synther får ikke helt den produksjonen den fortjener i en låt som på knappe to og et halvt minutt føles akkurat sånn. Knapp.

[ Stor guide: Se hvilke konserter Dagsavisen anbefaler under Musikkfest Oslo 2023 ]

Kåre Indrehus

---

5

LÅT

Kåre Indrehus

«Et hinder på Tinder»

---

Kåre Indrehus er en produktiv sjel som med underfundig lek med ord nå har beveget seg i en litt annen retning enn den mer britiskinspirerte poprock-tradisjonen som preget de første platene hans. Det begynte i og for seg på fjorårets album «Det er godt å være til», men med «Et hinder på Tinder» treffer han nær innertier. Tenk Stein Torleif Bjella møter Tønes, men med Indrehus’ litt rufsete vokalt nærvær og lyriske ordkløveri, og en låt som ligger basstungt nedpå som en seig blues.

Dette er en litt innful sang om to «venner», Per og Pål, den ene separert, den andre evig ensom. Som i eventyrene går det helt galt med de to når de prøver lykken på Tinder: «Han prøvde Tinder og ble et hinder for kvalitetsbevisste norske kvinner» er omkvedet på «Et hinder på Tinder», i en sang som fort kan bli en liten kulthit i kretser som setter pris på kombinasjonen rock og underfundig humor.

ELSIE BAY

---

5

LÅT

Elsie Bay

«Bikini Song»

---

Så er sommeren her for alvor, og med gode doser schmaltz! Elsie Bay vil mange forbinde med Melodi Grand Prix, men la oss heller minne om at Elsa Søllesvik som hun heter var en del av suksessduoen Elsa & Emilie, som blant annet hadde låtbidrag i TV-serien «Skam». På egen hånd er Søllesvik en drivende låtskriver for andre, nå med Berlin som base og musikk som levebrød. Teften for gode låter viser hun nå for egen del på «Bikini Song», en slentrende og tilbakeskuende sang om å savne, og som har noe av den samme gladtriste og dansende sommerånden som Carlos D’Alessios avslutningsmelodi i filmen «Delicatessen», som «hele» Norge i en helt annen versjon har nynnet til etter brelettreklamen.

Elsie Bays vokal kan fylle en arena om hun så vil, men den kan også smyge seg røykblått inn i ørekroken og formidle intimitet og stemninger, og det gjør hun til gagns på denne sangen. Den er en som en nostalgisk og litt søtladen sommerbris av minner. Skrevet av Søllesvik sammen med Bjørn Helge Gammelsæter og Lasse Nymann.

ISÁK

---

5

LÅT

ISÁK

«Trespassing»

---

De går ut med en smell. For nå er en av Norges beste og mest omtalte elektropop-trioer ved veis ende, med sommerturné og avslutning på Rockefeller i september som det aller siste de gjør sammen. Med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen har oppmerksomheten ofte handlet mer om henne enn om bandet, men her viser de at de gir seg på topp med en låt som går inn blant det beste av det de har skapt som en samstemt enhet, Ella Marie, Aleksander Kostopoulos og James Daniel Njie Eriksen. Eriksen har som vanlig produsert, og det er en på alle vis stor låt.

Ella Marie legger seg stemmemessig opp mot et soulstemt popleie som i sammenhengen lyder fantastisk, og både låtens energi og sangen er helt åpenbart preget av tematikken, som er avledet fra samenes kamp for urfolksrettigheter og særlig mot vindmøllene på Fosen og aksjonen i Regjeringskvartalet og Oslo tidligere i vår. Denne helgen markerer aksjonen 600 dager med menneskerettighetsbrudd. I aksjonen sto og står Isaksen helt i front som aktivist og talsperson, og hun gir også klar beskjed på «Trespassing» med et dramatisk drop mot slutten av låten som både er intenst og medrivende og med teksten «Go mun jorggun gávtti, millot gáhččet», eller «når jeg vrenger koften, faller vindturbinene». Ser man bort fra noen av de ikoniske joike-baserte låtene som man forbinder mer med Isaksen alene enn med ISÁK, så er trolig «Trespassing» bandets beste låt noensinne. De gir seg helt på topp.

[ Til topps med Daniel Kvammen (+) ]

Daniel Kvammen

---

4

LÅT

Daniel Kvammen

«Endelaus sommar»

---

Så ble det sommer for alvor og med glimt i øyet. Daniel Kvammen har tatt sjangeren på dansbart alvor og skrevet en sang om den endeløse sommeren, eller er det kjærligheten han synger om? «Endelaus sommar» er i hvert fall full av sol, bølger, svaberg og tosomhet. Den er skrevet av Kvammen selv sammen med Carl-Viktor Guttormsen og Marcus Tobias Nilsen. Guttormsen som nylig har jobbet med folk som Emma Steinbakken og Emelie Hollow har også produsert, og tilfører Kvammen en energi som er uvant fra den kanten, men som garantert vil fungere til sitt bruk.

Daniel Kvammen er blitt en av Norges mest spilte og mest populære artister, med en personlighter som ligger både i musikken og i stemmen. Sist han ga ut album ga det seg utslag i toppkarakter her i avisen, da han bød på «Absolutt klining». Det kan godt hende at «Endelaus sommar» også ender med klining, men først skal det både danses og festes til den lyse morgen til årets første rene sommerpoplåt.

[ Vaarin strekker seg etter stjernene (+) ]

Andthepanda

---

4

LÅT

Andthepanda

«Free Us»

---

Du verden så mye bra som kom ut av pandemien hvis vi tenker musikk. Her er nok et utslag, av alle ting en bass- og trommeduo fra Lillehammer som kryper ut av den klassiske punkrock-sjangeren og som av alle ting ser ut til å være glad i allsangrefrenger. Nærmere bestemt dreier det seg om Cockroach Clan-bassist Inge Morten Gustafsholm som har slått seg sammen med René Rasmussen, trommiskollega i Siberian Tusk hvor de begge spiller.

Kun bass og trommer er ikke en veldig vanlig bandsammensetning, men det finnes noen der ute, hvorav Royal Blood er blant de mest kjente. Her deler de to dessuten effektivt på vokalen, og minner om en mer hardcore-rettet sammensetning av The White Stripes og Rage Against The Machine. Det er mye aggresjon i bunnen av låtene til Andthepanda, men også tilløp til store refrenger og temaer som i låta «Free Us», som handler klimafornektelse og oljeboring, komplett med saksing fra diverse nyhetsinnslag om konsekvensene av nye konsesjoner. Her snakker vi tung, tung motstand. Andre låten på debutslippet heter «Sirens» og omhandler maktovergrep fra det offentlige. Bass og trommer holder i lange baner for å få banket budskapet inn.