Kultur

– Håper mine sanger kan være en kilde til trøst

– Jeg ønsker å inspirere andre til å være modige og å være seg selv uten å føle skam, sier Amina Hassan, eller Orangekake som hun heter når hun spiller hele to konserter på Musikkfest Oslo.

I likhet med svært mange av artistene på Musikkfest Oslo vil Orangekake være et nytt navn for de aller fleste. Amina Hassan har likevel fartstid som RnB-artist og slipper nå sin andre singel, «Voodoo», fra en kommende EP. Låten har ligget som anbefalt på NRK P3s Urørt en god stund allerede.

– «Voodoo» tar opp temaet med å frigjøre seg fra andres meninger og forventninger for å leve sitt eget autentiske liv. Med en sammensatt identitet som svensk, somalisk, muslim og kvinne, har jeg ofte følt at jeg ikke passer helt inn i noen av disse kategoriene. Denne følelsen er noe mange kan kjenne seg igjen i, det at andre prøver å definere hvem vi er basert på deres egne begrensede oppfatninger, sier Hassan til Dagsavisen via mail.

– «Voodoo» handler om å stå opp mot denne type begrensninger og nekte å bli definert av andres forventninger. «Voodoo» oppfordrer oss til å være stolte av vår unike identitet og til å ikke be om unnskyldning for den vi er, sier hun om den nye låten, som er en del av Orangekakes EP-prosjekt «Ceeb», eller skam på somalisk.

Den vil garantert være blant låtene når hun inntar scenene på Fyrhuset på Kalbakken og Morradi på skateparken GSF Gamlebyen.

Fra Sverige til Oslo

Amina forteller at hun ble født i Moskva 1992 da familien var på vei til Sverige, hvor hun har vokst opp.

– Oppveksten min var en virvelvind av stadige flyttinger og skolebytter. Å vokse opp som en av sju søsken, med en alenemor uten utdanning, var utfordrende. Men selv i kaoset fant jeg muligheter til å møte nye mennesker og utvikle evnen til å tilpasse meg, sier hun.

Etter endt videregående i Sverige valgte hun å flytte til Oslo for å jobbe, en by hun da visste lite om. Hun jobbet i barnehage og sang i et bluescoverband, flyttet tilbake til Sverige en periode for å fullføre utdannelsen og drive med nye musikkprosjekter, før hun igjen endte i Oslo.

– Jeg fikk et uventet oppkall fra en tidligere arbeidsgiver. Drømmen om å bo i Oslo hadde alltid vært levende i meg, og jeg følte et sterkt savn etter byen. Så, uten å nøle, tok jeg beslutningen om å flytte tilbake i 2018.

Beyoncé og mental helse

Siden har hun jobbet som pedagogisk leder i ulike barnehager rundt Oslo, men våren 2022 sa hun opp jobben for å satse fullt ut på en artistkarriere. Blant annet har hun prøvd seg i «Idol», men da i Sverige og kanskje ikke så overraskende med en Beyoncé-coverlåt.

– Jeg har vært en fan av Beyoncé siden «Survivor» og har delt interessen med mine fem søstre. Vi har hatt gleden av å oppleve henne på tre konserter sammen, det har blitt en tradisjon for oss. Jeg beundrer Beyoncé fordi hun tar musikken på alvor. Hun legger hjerte og lidenskap i hver eneste opptreden. Det er inspirerende å se hvordan hun stadig utforsker nye ting og bringer noe nytt til bordet.

– Som artist er du også opptatt av mental helse. Du sier på hjemmesiden din at du har familie med psykiske lidelser?

– Jeg er en person fylt av glede og positivitet i dag, men det har ikke alltid vært slik. Jeg har opplevd perioder hvor jeg ikke var like lykkelig eller positiv. Jeg tror det er viktig å tro på at vanskelige følelser ikke trenger å vare evig. I min familie har vi for eksempel opplevd mange utfordringer knyttet til psykisk helse, som schizofreni og lignende. Dette har vært en del av min oppvekst, og selv om jeg ikke helt forsto det som barn, har jeg lært mer om det etter hvert som jeg har blitt eldre, forteller hun.

– Det har vært tøft å se de nærmeste slite med slike vanskeligheter, og det har påvirket meg på ulike måter. Gjennom å snakke om det som har vært vanskelig, har jeg lært at det er mulig å finne veier ut av mørket. Livet kan være utfordrende, men jeg tror at vi alle har evnen til å overvinne hindringer og skape et meningsfylt og lykkelig liv. Jeg håper mine sanger kan være en kilde til trøst, inspirasjon og håp for de som lytter. Og minne mennesker om at de ikke er alene i sine kampen og drømmer.

Skam på somalisk

«Ceeb» betyr skam på somalisk. Hvorfor har du valgt den tittelen på EP-en?

– Ofte er det mye skam knyttet til ulike hendelser, erfaringer eller utfordringer vi møter. Vi gir skammen næring når vi holder det skjult og ikke snakker om det. Derimot, når vi tør å være åpne og ærlige, kan vi begynne å bryte ned tabuer og skape en atmosfære der det er trygt å snakke om våre felles erfaringer. Gjennom musikken ønsker jeg å skape en plattform der vi kan dele og forstå hverandres historier. Ved å ta opp disse temaene håper jeg å bidra til en større åpenhet og forståelse i samfunnet. Jeg ønsker å inspirere andre til å være modige og å være seg selv uten å føle skam.

Og navnet Orangekake?

– Orangekake var litt tilfeldig. Jeg het det på Instagram i lang tid før jeg startet med artistlivet. Men så synes jeg det er et navn som speiler litt av min personlighet. Den er gledesfylt, fargerik og energisk, akkurat som en oransjekake. Jeg vil at det skal vekke nysgjerrighet og glede, et navn som skiller seg ut og får folk til å lure på hva slags musikk og opplevelser jeg har å tilby.

Mer fra Dagsavisen