---
ROMAN
Jo Nesbø
«Natthuset»
Aschehoug
---
Lesere i alle aldre vil ha mye å hente i Jo Nesbøs nykonstruerte redselskabinett om man gidder å lese om et menneske som blir sugd inn i et telefonrør og forsvinner. Denne leseren gadd, og fikk en forførende leseopplevelse. Kanskje også ispedd en lettelse over at man for fjortende gang skulle slippe å lese om den alkoholiserte Harry Hole, som truer med å komme tilbake etter fjorårets roman «Blodmåne». Lite tyder på at han der trakk sitt siste sukk.
For øyeblikket har Jo Nesbø trykket inn pauseknappen for Hole, og hengir seg til makaber fantasiflukt. Slik Doris Lessing en gang plasserte sine romanfigurer i verdensrommet i «Canopus i Argos»-serien fordi hun var så inderlig lei av å holde orden på klokkeslett, gateadresser og jordiske trivialiteter, ifølge en uttalelse i et intervju. Jo Nesbø holder seg på jorda, men beveger seg i underbevissthetens og drømmenes grenseløse sfærer. Med avstikkere til helt vanlige hverdager i klasserom og på gutterom.
Fortellerstemmen tilhører den 14 år gamle Richard som bor hos sin onkel Frank og tante Jenny i den lille byen Ballantyne. Hit er han kommet etter en dramatisk brann som tok livet av moren og faren hans. Richard er en gutt med maur under huden, en bråkmaker. «Det var ikke det at jeg ikke ville bli likt, det var bare det at jeg visste de ikke kom til å like meg uansett». Altså like godt å komme dem i forkjøpet, mener Richard, som har et par venner som også tilhører «pariakasten» på skolen. Han er dessuten hemmelig forelsket i den smarte og populære Karen, som overraskende nok trekkes mot outsideren. Altså en typisk Jo Nesbø karakter, slem utenpå og snill inni.
Sånn sett kanskje litt forutsigelig og ikke overraskende original. Men Jo Nesbø sender både outsideren og vennene hans Tom, Fatso og Karen ut på halsbrekkende eventyr, som ikke er forutsigelige. I Ballantyne ligger nemlig Speilskogen og det skumle Natthuset som begge har sentral plass i dette mørke eventyret. Der ikke bare Tom forsvinner inn i et telefonrør, også Fatso forsvinner på spektakulært, eller snarere makabert vis. Og den siste som har sett dem i live er Richard.
[ Tom Egelands romanhelt Bjørn Beltø har forsket på mange av bibelhistoriens store mysterier (+) ]
Jo Nesbø har pakket inn referanser og nikk til klassikere fra filmhistorien og litteraturen i denne romanen. Som filmen «Midnight of the Living Death» fra 1960-tallet, som det henvises til med jevne mellomrom flere ganger i teksten. Franz Kafkas uhyggelige novelle «Forvandlingen», om Gregor Samsa som en morgen våkner og oppdager at han er blitt til et stort insekt, brukes med både humor og eleganse i fortellingen.
Det er lett å bli fanget inn av Jo Nesbøs siste påfunn. Setningene flyter fint, som å bli båret av sted, på en elv, medstrøms. Jo Nesbø kan sitt fag etter en lang rekke med bestselgere for barn og voksne. «Natthuset» er en særdeles velkomponert og intrikat fortelling med overraskende svinger og overganger. Og la det være sagt. Forfatteren svikter ikke sine lesere, her er det oppklaringsrunder, avsporinger og forbløffende avsløringer til siste bokstav. Eller kanskje man skulle si til ringen blir sluttet.
Her skal ikke røpes for mye av handlingens intrikate veier og overraskende utvikling – men Jo Nesbø viser nok en gang hvilken forførende smart og elegant underholdningsartist han er. Romanen er delt inn i tre kapitler, og hvert av disse kapitlene inneholder nye sider av historien, ny utvikling og nye forklaringer. «Natthuset» er en fascinerende og kompleks fortelling som på finurlig vis leder leseren gjennom mørke rom og marerittaktige opplevelser og fram til et slags håp – selv for den mest utsatte.
