---
5
FILM
«How to Blow Up a Pipeline»
Regi: Daniel Goldhaber
USA 2023
---
«How to Blow Up a Pipeline» er inspirert av det politiske manifestet av den svenske klimaaktivisten Andreas Malm, som argumenterer for at sabotasje og ødeleggelse av eiendom er legitime virkemidler i den eksistensielle kampen for å redde miljøet vårt. Så et temmelig lettantennelig utgangspunkt, som muligens får minst to tomler opp av Greta Thunberg, men ikke ble ønsket velkommen med like stor entusiasme fra en del amerikanske republikanere – som mener at filmen er rendyrket miljøvern-propaganda og «woke garbage» som fremmer økoterrorisme.
Flere føderale etater i USA økte beredskapen i forbindelse med filmens premiere, oppriktig urolige over mulighetene for at «How to Blow Up a Pipeline» ville provosere fram innenlands-terroristangrep på oljelinjer. Men det skjedde ikke. Mye baluba for det som egentlig er en skikkelig velregissert spenningsfilm. Med dette utgangspunktet er det lett å trekke paralleller til miljøvern-thrillere som «The East» (2013), «Night Moves» (2013) og den nihilistiske, franske terrorist-provokasjonen «Nocturama» (2016) – men i formen minner dette faktisk mer om Quentin Tarantino-klassikeren «Reservoir Dogs».
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/CKIQBDUILRCFLFH73NRXPVBCXY.jpg)
En karakterdrevet thriller der åtte unge personer med veldig forskjellig bakgrunn samles i en liten hytte i ørkenen et sted i Vest-Texas, mens de forbereder et kupp. De skal ikke bryte seg inn i et bankhvelv eller robbe et kasino. De skal sprenge en oljerørledning. Denne gjengen med radikale rettferdighetskrigere er kanskje drevet av et blåøyd engasjement (og i enkelte tilfeller velbegrunnet hevnbegjær), men pønsker ikke på noen anarkistisk impulshandling. Dette er en møysommelig planlagt aksjon iscenesatt for å ha maksimal politisk treffvirkning, der det er en prioritet å unngå menneskelige skader og oljeutslipp.
[ Mannen med slegga er tilbake – Peter Gabriel med nytt album ]
Målet er utelukkende å ramme storkorporsjonene som profitterer på å skade miljøet, og systemet som beskytter dem fra å ta ansvar for konsekvensene. En «selvforsvarshandling», som skal få til det årevis av impotente protester, demonstrasjoner, økonomisk press og politisk engasjement har feilet i oppnå. Flere uhell og nesten-katastrofer setter operasjonen i fare, og vi får små hint om at en person i gruppen muligens er en hemmelig FBI-informant. Under kritiske øyeblikk hopper filmen tilbake i tid for å gi oss raske skildringer av disse personene, og deres motivasjoner for å delta i sabotasjeaksjonen.
Vi møter studenten Xochitl (Ariela Barer) og bestevenninnen Theo (Sasha Lane), som er døende av blodkreft etter å ha vokst opp i nærheten av et oljeraffineri. Theos kjæreste Alisha (Jayme Lawson) lar seg motvillig rekruttere av årsaker som blir gradvis mer åpenbare, mens filmstudenten Shawn (Marcus Scribner) har tatt initiativet til aksjonen. Det nærmeste de har en leder er urfolksaktivisten Michael (Forrest Goodluck), som har sløve sosiale antenner og ansvaret for å skape eksplosivene. Også på plass er Dwayne (Jake Weary), en lokalkjent Texas-redneck som mistet alt da myndighetene beslagla familieeiendommen hans for å bygge en oljelinje. De upålitelige jokerne i kortstokken er det hjemløse «gutter punks»-kjæresteparet Rowan (Kristine Froseth) og Logan (Lukas Gage), som tidligere har markert seg med små sabotasjeaksjoner, «fuck alle»-attityde og deres entusiasme for blandingsmisbruk.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/EWGUTB6RBZAMVAGMNKUOHQLIQE.jpg)
Det er en overhengende fare for at disse rollefigurene mest blir talerør for de forskjellige politiske temaene filmen ønsker å utforske, men de er overbevisende og naturalistisk spilt av et dyktig ensemble med forholdsvis ferske fjes. «How to Blow Up a Pipeline» er iscenesatt med stort engasjement av den unge filmskaperen Daniel Goldhaber, som før dette har regissert lavbudsjett-grøsseren «Cam» (2018) og noen episoder av skrekk-serien «50 States of Fright» (2020). Han tar i bruk sin erfaring innen sjangerfilm for å bygge opp en forrykende fremdrift og høyt spenningsnivå, som får god drahjelp av et førsteklasses elektronisk musikkspor av Gavin Brivik. Goldhaber og hans med-manusforfatter Ariela Barer baserte flere av rollefigurene på virkelige personer, inklusive en venn som utviklet blodkreft etter å ha bodd i nærheten av en kjemikaliefabrikk. De rådførte seg dessuten med statlige konsulenter innen antiterrorisme for å forsikre at denne sabotasjeaksjonen ble skildret på en autentisk måte.
[ Jazzfest som bestilt fra ny supergruppe ]
Man kunne sikkert ha laget en tilsvarende film om en gjeng muslimske ungdommer som bestemmer seg for å iscenesette en terroraksjon på amerikansk jord; med omtrent samme retorikk, filosofi og vidtspennende motivasjoner. Kunne ha blitt en tilsvarende interessant og provokativ film, for vi er jo ikke nødt til å sympatisere med rollefigurenes handlinger for å la oss engasjere av historien. Vi er heller ikke nødt til å være hundre prosent på lag med ekstreme (og muligens naive) former for miljøaktivisme for å sette pris på «How to Blow Up a Pipeline» – som er en skikkelig intens, spennende og velregissert indie-thriller med en forfriskende oppviglersk attityde.