---
5
EP
Sval
«Secrets Pt. 1»
---
Sval Rosenløw Eeg har på et vis «alltid» vært en del av norsk musikkliv i nyere tid, helt siden hun i 2011 vant en viss juniormusikkonkurranse før hun knapt kunne kalle seg tenåring. Etter å ha gitt ut en rekke låter under artistnavnet Sval kom det første albumet i 2016, «Mellom oss», som bekreftet en artist i støpeskjeen. Alt det til side. Når hun nå utgir EP-en «Secrets Pt. 1», er det en manifestasjon av det udiskutable talentet som har vært der hele tiden. At hun i mellomtiden er blitt fersk breddekjendis i voksen alder etter Kompani Lauritzen-deltakelse, kan nok ha litt å si for oppmerksomheten rundt henne, men de fleste vil oppdage at dette er en artist som vinner terreng langt utenfor en garnisonsleir.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/TM4FXA4EEJD3JPCEQ2EPKTF6EA.jpg)
24 år gammel maner hun fram smittende, mørk og fengende pop med en produksjon som løfter fram den tøyelige, sterke og vakre vokalen som fint formidler et tekstinnhold som framstår som både personlig og allment. Og hun er en av få artister som har gått fra å synge på norsk til å synge på engelsk. I akkurat Svals tilfelle er det forståelig, for låter som «Grenade», «Smoke» og «Angela» er som skreddersydd for et internasjonalt publikum. Et stort ett. Sval har skrevet sammen med blant andre Benjamin Schandy, eller Jimi Somewhere, som også er duettpartner i «Angela». Han har dessuten produsert sammen med Milo Orchis.
[ Helgens låter: Jonas Benyoub drar på tur og Gåte tyr til svartekunstner (+) ]
Tekstene handler om det de alltid har pleid å handle om i popmusikken, men selv om Sval synger om forhold, kjærlighet, brudd og ettertenksomhet gjør hun det med finesse og refleksjon. Selv sier hun at «Secrets» skal være som å lese dagboken hennes. Det er i så fall en god bok. Der andre lett ender opp med klisjeer og selvfølgeligheter har hun en brodd og en dybde i tekstmaterialet som gjenspeiler kvaliteten i musikken. Fint komponerte linjer, betroelser og beskrivelser utgjør små litterære historier i seg selv, som for eksempel i «Smoke» og denne passasjen her: «I’ve got nothing else for comparison/’Cause you’re the one I call when I need a friend/But friends don’t write love letters/In text message/Like we’ve been for years».
At hun er født i en litterær familie har åpenbart ikke vært en hemsko for evnen til å skrive intelligente poptekster. Det inkluderer også en ydmykhet for veien fram hit gjennom en rekke faser også musikalsk. I «Grenade» synger hun om at hun var jenta som ropte ulv da hun var sytten år, og lurer kanskje på om hun var for ung til vite hva det vil si å være knust. For så slå fast at hun kanskje likte seg selv bedre da hun var naiv. Tittelen «Secrets Pt. 1» lover jo at det kommer en del to, og da snakker vi et til sammen fullbefarent album som garantert vil gi fortjent gjenklang så langt lyden måtte bære.