Kultur

Tina Turner 1939-2023: Den største av dronninger

Tina Turner var ganske enkelt den beste. «Simply The Best». Mot alle odds reiste hun seg som en fugl Føniks og ble en av verdens største artister og en av de aller første samlende arenastjernene.

Dagsavisen anmelder

Tina Turner var foregangskvinnen og entertaineren som holdt noen av klodens mest forførende sceneshow, men om det var foran 30.000 på Valle Hovin eller enda større arenaer verden over, viste «dronningen av rock ’n’ roll» alltid et bankende hjerte for enkeltindividet. Hun står igjen som et ikon i musikkhistorien og et uvurderlig forbilde for generasjoner for måten hun sto opp mot så vel fysisk som strukturell mishandling.

«Queen of Rock’n Roll» er betegnelsen også publisisten hennes brukte i den triste pressemeldingen onsdag. Tina Turner døde hjemme i Küsnacht like utenfor Zürich i Sveits etter lengre tids sykdom. Hun ble 83 år gammel. Det var ikke alltid gitt at hun skulle nå en så anstendig alder. I 16 år av livet sitt levde legenden i det hun karakteriserte som «døden». «Jeg eksisterte ikke, men jeg overlevde», sa hun i «Tina», dokumentarfilmen fra 2021 hvor hun åpenhjertig fortalte om et liv i smerte. Om livet i en av amerikansk musikks utad mest elskede duoer, Ike & Tina Turner, om marerittet bak den glamorøse fasaden, bak hits som «River Deep Mountain High», «Proud Mary» og «Nutbush City Limits».

Tina Turner

Tina Turner ble født Anna Mae Bullock i Nutbush, Tennessee, og det var først under artistnavnet Little Ann at hun ble med i Ike Turners band i 1956. Å synge hadde hele tiden vært drømmen under en oppvekst som ikke var noen dans på roser, og Turners band så ut til bli veien til lykken. Navnet Tina var det den senere ektemannen som bestemte, etter at han fant ut at det rimte på Sheena, som i «Queen of the Jungle». Forholdet skulle bli skjebnesvangert for Anna Mae, og det ble ikke bedre etter at de giftet seg på en hastig visitt i Mexico i 1962. I Tina Turners rå, kraftfulle og sensuelle stemme så Ike rikdommen glitre, og han tok kontroll over både henne og karrieren. Mange år senere skulle hun på trass og mot alle odds reise seg fra skyggen som en av verdens største soloartister, med flere hundre millioner solgte plater.

Ike og Tina Turner var blant 1960-tallets største artister, først som The Ike And Tina Turner Revue, senere da de ble produsert av Phil Spector fra 1966 og utover, som Ike & Tina Turner. Den Tina Turner hele verden skulle lære å kjenne, hun med det store håret, parykker så det holdt, rett til værs, med minimale lærkjoler og forrykende sceneshow og med en kraft som forførte alle, oppsto først på 80-tallet. Etter å ha gitt ut noen mindre suksessrike soloalbum gjennom 1970-tallets første rufsete halvdel etter skilsmissen fra Ike Turner, kom albumet «Private Dancer» i 1984, en av tidenes gjennombrudd fra en artist som derfra og karrieren ut definerte helt og holdent på egen hånd hva hun ville.

Med hitlåten «What’s Love Got To Do With It» og den Mark Knopfler-skrevne tittellåten skulle albumet vise seg å nå et bredere publikum enn selv den mest optimistiske kunne drømt om. Og det fortsetter å fascinere. Vår egen Kygos remiks av låten utgitt sammen med Tina Turner sendte henne til topps på hitlistene på nytt i 2020, og gjorde henne til den første artisten som hadde listetopper spredt over sju tiår.

Turner opptrådte sammen med Mick Jagger på Live Aid-konserten i 1985. Jagger var en uttalt beundrer av Turner. Foto: Rusty Kennedy / AP / NTB

Med soul, rock og en selvsikkerhet verden knapt hadde sett maken til, ble Turner med «Private Dancer» nærmest over natten en artist som visket ut alle målgruppegrenser og viste hvilken rolle svarte kvinner hadde spilt og fortsatt spilte for rockens posisjon og populærmusikkens utvikling. Mick Jagger som hun senere skulle dele scene med, har innrømmet at hans scenepersonlighet i The Rolling Stones dels ble formet etter Tina Turners tidlige opptredener.

Jagger og David Bowie spilte inn låter og videoer med henne. Sammen lagde hun og Bryan Adams monsterhiten «It’s Only Love». Hun gjorde på egen hånd «We Don’t Need Another Hero» til filmen «Mad Max Beyond Thunderdome», og hun ble en del av Bond-familien med «GoldenEye». Tina Turnes bidrag til populærkulturen i tiårene etter «Private Dancer» kan knapt overvurderes.

Tina Turner regnet selv «Private Dancer» som hennes egentlige debutplate, selv om det i realiteten var hennes femte på egen hånd. Det var først med den at Tina ble født, sier hun i dokumentaren om seg selv. Det eneste hun ville ha med seg fra Ike Turner under den bitre rettssaken i 1978, to år etter at hun endelig flyktet fra han over en motorvei med kun 36 cents i lomma, var navnet Tina Turner. Hun visste at det var det eneste han hadde som var av verdi også for henne. Alt det andre la hun bak seg, sammen med slagene og torturen.

Tina Turner med The Ikettes på 1960-tallet, slik hun huskes i den nye dokumentarfilmen «Tina» som har premiere på filmfestivalen i Berlin. Filmen bli å se på HBO Max.

Det var ikke bare slag, men også seksuell mishandling som hun dels har vært åpen om siden hun først fortalte historien til People Magazine i 1981. Fire tiår senere, i kjølvannet av bevegelsene Times Up og metoo, la hun selv de vondeste faktaene på bordet. Han kunne slå henne helseløs, og slo på steder som ikke ville være synlig, før han tvang seg til sex med henne.

I filmen «Tina» sier hun at kombinasjon av skyldfølelse, skam og redsel for barna gjorde at hun ikke brøt seg løs tidligere. «Jeg har levd et liv i mishandling. Det er ingen annen måte å si det på, og alt jeg kan gjøre er å akseptere det». Spillefilmen «Tina: What’s Love Got to Do with It», med Angela Bassett i rollen som Tina, forteller også denne historien og hvordan hun reiste seg på egen hånd.

Tina og Ike Turner

Tina Turner ble likevel alt annet enn et offer. Det vet alle som så henne live, blant annet på en av de mange konsertene hun holdt i Norge, til og med under den overraskende avskjedsturneen i 2009, nesten ti år etter at hun egentlig hadde sluttet å turnere. Men en Grammy Awards-opptreden med Beyoncé ble en så stor sensasjon og førte til så mye etterspørsel at hun valgte å legge ut på veien en aller siste gang.

Gjennom tiår etter tiår befestet hun med andre ord posisjonen som en musikalsk urkraft. Hun ble en rollemodell, en foregangskvinne som satte søkelyset på familievold, på usunne maktstrukturer og på rasismens bakside særlig i USA. Blant annet måtte hun til England for å få spilt inn «Private Dancer», etter at en av plateselskapstoppene i USA nedlatende nektet å utgi musikken hun presentere som soloartist. Det ble selskapet Capitol i England og på de europeiske markedene som ble hennes vei tilbake.

Turner

I Europa var hun like stor som Madonna på 1980-tallet fortalte hun talkshowlegenden Larry King, men i USA var Madonna mye større enn hun noensinne kunne bli. Hun flyttet til Sveits med sin andre ektemann, den tyske musikkprodusenten Erwin Bach, men når hun etter hvert kalte Europa «hjemme» var det også fordi hun ble anerkjent på en annen måte her enn i USA. For ti år siden ga hun avkall på sitt amerikanske statsborgerskap og fikk status som sveitsisk statsborger.

I en årrekke slet Tina Turner med sykdom. Hun ble diagnostisert med kreft, og hadde også en nyretransplantasjon. I filmen om seg selv forteller hun dessuten at hun levde med posttraumatisk stresslidelse etter mishandlingen fra Ike Turner, som døde av en overdose i 2007.

Tina Turner står igjen som en av rocken, soulen og bluesens sterkeste utøvere gjennom et langt liv, fra hun var med på å definere rockens opprinnelse til hun sto foran titusener på store arenakonserter. I et intervju hun ga til New York Times hjemme i Sveits i 2019 sier hun likevel at hun ikke nødvendigvis ville være en «sterk» person. «Jeg hadde et forferdelig liv, men jeg fortsatte. Du bare fortsetter og du håper at noe vil komme ut av det», sa hun. Det som kom var ikke bare et lykkelig liv som hun fortjente mer enn noen, men en arv som på så mange vis er blant de største i vår moderne musikkhistorie.