Kultur

Blomster og blod i Øyvinds hage

Øyvind Berg gir oss «Sommeren med Balder» til glede og ettertanke. Boka er fylt med blomster og bier, trær og haikudikt, tanker om liv og død og betraktninger over krigen i Ukraina.

Dagsavisen anmelder

---

PROSA

Øyvind Berg

«Sommeren med Balder: Prosa, dikt, dagbok»

Oktober

---

Øyvind Berg er en av våre sentrale lyrikere, med en mengde priser og rosende ord i bagasjen. Han er kjent for sin evne til å blande høystemt, følsom lyrikk med plutselige vulgære innslag. Ja, han kan være direkte rå. Kanskje er det denne sansen for de store motsetningene som kommer til uttrykk i Øyvind Bergs sans for japansk haikudiktning. For «Sommeren med Balder» inneholder blant mye annet lange strekk med haikudiktning og forklarende tillegg. En poetikk for haiku-elskere og nykommere. Forfatteren serverer i tillegg et nydelig utvalg haikudikt av de store mestere.

En av forfatterens følgesvenner gjennom boka er hunden Balder, en gigantisk gjeterhund fra Abruzzo. En annen følgesvenn er den engelske forfatteren R.H. Blyth, kjent for sine bøker om Zen og japansk haiku-diktning. Forfatteren skriver at Reginald Horace Blyth har vært hans poetiske ledestjerne gjennom 40 år. Poet og pasifist, men underlig nok også en slags «krigshelt» – noe som begrunnes med en dramatisk skjebne og år i japanske interneringsleirer.

Også Øyvind selv og hans kjære Dina fra Sarajevo opptrer i teksten, litt blygt tilbaketrukket. Den bjeffende og småbitende Balder har fått hovedrollen som det luktende, vibrerende naturelementet.

Øyvind Berg

Dette er Øyvind Berg i godlune, men ikke uten skarpe kanter, paradokser og beske kommentarer. Boka er formet som en dagbok, og åpner med 1. mai 2022 og slutter med 30. juli samme år. Her understrekes sensibiliteten i japansk diktning. En forfinet følsomhet som fantes der allerede i den tidligste diktningen slik den framsto i årene rundt det vi kaller tidlig middelalder. En følsomhet som er ganske fraværende i den samtidige norrøne diktningen. Som motstykke til denne følsomheten henter Berg fram den imperialistiske krigertradisjonen i japansk historie, og minner om det ubehagelige faktum at nettopp den inspirerte både italienske fascister og tyske nazister.

Øyvind Berg slentrer rundt i hus og hage, tar en løpetur i skogen, svømmer i et vann og drar på pakketur til Rhodos med Dina, denne kvinnen som er sterkt merket av krigen på Balkan på 1990-tallet. Poeten møtte henne under en poesifestival i Sarajevo i 2009. Krigen på Balkan som Øyvind Berg mener det er betimelig å minne sine norske lesere om i en tid da krigen i Ukraina hele tiden nevnes som den verste i Europa siden annen verdenskrig. Nei da, skriver Øyvind Berg, det ble utkjempet en rå og brutal krig på 1990-tallet midt i Europa – også da med tusener på flukt, med splittede familier og drepte sivile.

Det er den fine blandingen, den livsfremmende vekslingen mellom lys og mørke, glede og sorg – som gjør «Sommeren med Balder» til en så fin leseopplevelse. Kanskje kan man mene at dosene med egyptologen Øyvind Berg blir i heftigste laget. Det blir mye mytologi og mange historier om dødsguden Osiris, om Toth, om Seth og Horus med falkehodet og de merkeligste familieforviklinger i det gamle evigvarende egyptiske rike. Man kan tenke at Øyvind Berg kan han holde noen av særinteressene sine for seg selv. Eller man kan velge storsinnet å se det som utslag av en vid horisont i sportslandet Norge.

I neste øyeblikk opptrer de kjærligste beskrivelser av et lønnetre: «- som flammer gyllenrødt opp i høstkvelden. Propellerer ned små løsneser til glede for oss alle. En underholdningsklassiker.» Før tanken igjen trekkes mot krigen. Antonio Stradevari brukte bosnisk flammelønn i ryggen på sine feler. I dag må man trå varsomt i de bosniske fiolinskogene som stadig er minelagt.

Før han går over til å reflektere over språklige forviklinger ved oversettelser av Shakespeare skuespill. For også på dette feltet har Øyvind Berg høstet laurbær. Uten at han av den grunn setter seg på sin høye hest. Men forteller om fruktbart samarbeid med skuespillere og regissører om endringer i klassikerens tekster for å få den rette flyten i en replikk som skal lyde godt i et teaterrom.

Men så var det Balder, denne evige påminnelsen om det levende. Dette dyret som tydelig har helseproblemer, som må få smertestillende. Den store gleden som blir til bekymring, og så til sorg. Øyvind Berg kan i de lyse øyeblikk stå fram som en blomsterluktende «Ferdinand». Men i neste linje kommer dette rolige, men triste hundeblikket.