Helgens låter: Karpe triller framover og Larsiveli spytter bakover

Vi går en historisk morsom helg i møte hvis vi skal dømme etter all den nye musikken som kommer. Jonas Benyoub har fått med seg Karpe på en helt tullete låt, mens Kristine Blir Rapper tar luven fra hele sjangeren som både Larsiveli og Bargee er med på å definere fra hver sin generasjon. I tillegg noterer vi fine nye bidrag fra Fay Wildhagen, Heatwaves, og Ylva.

---

5

LÅT

Jonas Benyoub + Karpe

«Trille»

---

Mens Karpe er på turné Europa rundt serverer de oss en trilletur helt utenom det vanlige, og i førersetet finner vi Jonas Benyoub. Her er det høy promille, rent overskudd og en forrykende stemning med en «tounge in cheek»-tekst som ramler ut av vogna og triller som piller over en fartsdump. Og det går bare framover, bakover er «haram».

Jonas Benyoub har vært med på å løfte Karpes «Omar Sheriff»-prosjekt til uante høyder, og dette er på en måte en tilbakebetaling i form av en ren fest med Kofi Annan og Avicii som passasjerer. Låten - eller er det en freestyle-jam fra et overtrøtt øyeblikk i studio? - er laget av blant andre Benyoub selv sammen med Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel, og fra den utvidete familien er Thomas Kongshavn og State med på produsentsiden. Selv kaller trioen «Trille» for bare en «dum banger», men det gjør den ikke mindre morsom. Den har også et par velplasserte sleivspark og redder både denne og kommende helger. Vil garantert vokse som en livefavoritt under de heftigste partiene av showene enten det er Jonas Benyoub eller Karpe som står øverst på plakaten.

[ Slik blir festivalsommeren 2023: Fra PiPfest til Palmesus, fra Vaulen til Øya ]

---

5

LÅT

Bargee, Makosir, Isah

«Madame»

---

Det er ikke en overdrivelse å påstå at Filip Bargee Ramberg har et svært godt år. Med hovedrollen som Pelle i Nationaltheatrets braksuksess «Døden på Oslo S» på Økernsenteret, har mange tusen sett han i hans hittil største rolle. I tillegg har vi han i TV-serien «Flus», og nå girer han opp en musikalsk karriere som er mildt sagt lovende. «Madame» handler selvsagt om kjærlighet, og en ikke bare ren euforisk sådan, snarere en sang om tvil og usikkerhet.

Det er en smått melankolsk gladlåt, en mellomting mellom pop og rap med Bargees følsomme stemme over en tekst som mange vil finne noe gjenkjennelig i. Med hans «faste» kamerat og artistkollega Makosir og rapperen Isah som gjester blir dette en ren overskuddslåt med vokal vellyd og med et lett melodisk drøss av fine detaljer og en smittende slepen rytme.

[ «Døden på Oslo S» er blitt årets store teateropplevelse i de forlatte senterlokalene på Økern i Oslo (+) ]

---

5

LÅT

Fay Wildhagen

«Vár»

---

Det yrer og sildrer som våren selv på opptakten til Fay Wildhagens «Vár», en låt som bryter fem års studiostillhet og er den første fra det nye albumprosjektet. Wildhagen poster på Instagram at det har tatt sju år å lage «Vár», og den imponerer med melodisk teft og en produksjon som formelig svever i all sin kompleksitet. Den forsiktige tittelen til tross synger hun fortsatt på engelsk, men ellers er det et langt steg videre i samme gode retning som hun gikk på 2018-albumet «Borders».

Oppbyggingen er muligens avledet av det intuitive og sfæriske vi har sett henne gli inn i under en konsertøkt, og helt sikkert inspirert av naturens forakt for forutsigbare konstruksjoner. Pianotriller, lett blås og stryk, forsiktig gitar og ditto perkusjon som bygges opp til stormkast. Det er på sitt vis en beskjeden låt, men med høy himmel og store vyer. Lavmælt, sårt og med uendelig mange vakre forgreninger, som lysspillet i et forblåst einerkratt på høyfjellet før tordenværet.

[ Full fest med Emma Steinbakken på Rockefeller (+) ]

---

5

LÅT

Larsiveli

«Judas»

---

Lars Reiersen, bedre kjent som Horten-rapperen Larsiveli, åpner et nytt kapittel i en allerede lang og dunkel historie som har gjort han til en av norsk raps største profiler, med Spellemannpris som Årets låtskriver og snart tre millioner avspillinger av hiten «Baby». Vi så han debutere som skuespiller i «Blodsbrødre», og nå kommer det også ny musikk, tre år siden sist han kom med ny musikk på egen hånd. Med «Judas» slår han tyngre enn noen gang tidligere, et knallhardt oppgjør med fortidens slanger i forkledning, de som har sviktet, de som har vist seg å være noe annet enn de gir seg ut for. Det er første låt fra det nye prosjektet, skapt gjennom en to år lang økt i studio med produsenten JNS. Det Frank Miller-inspirerte bildet som følger med er av en korsfestet Larsiveli med tornekronen på hodet.

En sløy, mørk og lekker beat med lyse keybords ligger under en vokal som freestyler rene og klare vers. At vokalen dirrer er neppe på noen måte tilgjort, og tekstmessig viser han igjen en mesterlig bruk av enkle og klare bilder. Som denne: «Altfor mange tungekysser en slange/Mine dager de er heavy, hør a mine dager de er lange/Folk har stikki meg i ryggen, er det rart at jeg sliter med tillit?/Jeg satt opp en time hos gud for deg, så kan du spørre han om du er tilgitt». Eller denne ranten med noen av kunstens og historiens største svikere som referanser: «Hva skjer lil boy? Du minner om Fredo, minner om Jago/Æsj, du kalte meg bror og så dro du en Benedict Arnold».

«I 2023 skal jeg ta med lytterne på min reise de siste årene, både som artist og som menneske, sier han i presseskrivet til «Judas». Og året var ikke en uke gammel engang da han først publiserte videoen og låten «2023 Freestyle», der han rapper om oppgjøret han har tatt med seg selv. På den ene siden lover han at han innen neste år er omme skal ta en ny Spellemannpris, nå i en annen kategori. På den annen rapper han at priser ikke betyr noe mer, og konkluderer med gutta sine i armene «Fuck Norges beste rapper, vil bli verdens beste pappa». «Judas» er en langt større produksjon, og en del av noe større. Bare han vet hva han har gått gjennom for å komme ut på den andre siden, og vi tar han gjerne på ordet. Men akkurat det med å ikke bli kåret til Norges beste rapper kan det hende han må slite litt med også i framtida.

[ Nye låter: Michelle Ullestad er forelsket og Dagny går for hjertesorg ]

---

5

LÅT

Herkedal

«When Heaven Calls»

---

Noen der ute som savner det manglende leddet mellom Talk Talk og Scott Walker? Da er svaret Øystein Hegvik. At han er tidligere Idol-vinner blir en parentes i denne sammenhengen, selv om mange vil huske stemmen hans. Herkedal kaller han seg bare som artist, og dette er noe helt annet. Han har blant annet gått gradene gjennom Stargates Limpi-prosjekt, og han har på alle vis redefinert sitt musikalske ståsted.

Nå har han vært i studio med Kristoffer Lo og Myrtoula Røe, som begge har produsert og også vært med på å skrive det som er første smakebit ut, «When Heaven Calls». En absolutt nydelig låt med den store, krystallklare og pastell-dype stemmen liggende høyt over et slør av strykere, rytmisk «klapping» og lekkert akkompagnement som sender tankene i retning det beste fra 1980-tallet, men også mot en vokal framtid som vi gleder oss til å høre mer av når EP og Bylarm-opptreden kommer til høsten.

[ Susanne Sundfør sprenger alle rammer med nytt mesterverk (+) ]

---

4

LÅT

Ylva

«Hvis jeg bare visste»

---

Ylva er et av mange norske ettnavnsforetak de siste årene som har slitt litt med å finne en egen sound. Når det er sagt er Ylva Johnsen Olaisen fra Kristiansand et rocka og uredd naturtalent av en liveartist, som langt overgår på scenen det hun har gitt ut på sitt ene album og en rekke singler siden hun først kom fram i rampelyset i sangkonkurransen «The Stream» for over seks år siden. Hun er fortsatt bare 22 år gammel, men «Hvis jeg bare visste» vitner på alle vis om en ny start på egen hånd under Nora Collective-paraplyen.

Låten er skrevet sammen med Emma Steinbakkens gitarist og produsent Carl-Viktor Guttormsen og Filip Kollsete (Stig Brenner, Arif). En litt anonym, pianodrevet powerballade på sørlandsdialekt som får et løft med Ylvas svært gode og tøyelige stemme. Produksjonen (Kollsete) som vil appellere til både Ylvas egne fans og de som har blitt hekta på artister det nå er naturlig å sammenligne henne med, alt fra Gabrielle (i dette tilfellet) til Emma Steinbakken.

[ Undergrunns «Egoland» er lyden av sommer (+) ]

---

4

LÅT

Kristine Blir Rapper

«AK (Alle Kom)»

---

Søker man opp Kristine Blir Rapper på strømmetilbyderne er det ganske så tomt. Likevel er Kristine Utne Stiberg en av sommerens snakkiser allerede før hun singeldebuterer under Kristine Blir Rapper-navnet med «AK (Alle Kom)». Denne helgen står hun på scenen på Økernsenteret som en del av det utvidete konsertprogrammet rundt «Døden på Oslo S», samt at både Klubbøya og Bylarm venter rett over sommeren.

«AK» er som å høre en fersk Silvana Iman ispedd ureddheten til Tessa og flyten til Cezinando, med eksplisitt bruk av bilder om ikke direkte ord i tekstene. Det er tunge beats og lettfattelige refrenger som på ingen måte går stille i dørene, kroppsnært, sensuelt og seksuelt, men også satirisk på sjangerens bekostning. Man aner konturene av en iscenesettelse man ikke helt kan plassere. Det kan tas dønn alvorlig, det kan også være ironisk. Det hele formidles på alle de tre skandinaviske språkene gjerne om hverandre i ett og samme rim. Innholdsmessig gir det mening at hun tidligere har bidratt på Fredrik Høyer og Bendik Baksaas’ slampoesiprosjekt. En annen aktuell identitetsmarkør er for øvrig at hun nå i mai har regien på Amy Black Ndiayes teaterstykke «For ung til å dø» på Vega Scene. Men først «AK», som kan bli en aldri så liten undergrunnshit denne sommeren.

[ Rambow rett ut av Furuset (+) ]

---

4

LÅT

Heatwaves

«Always Talking Shop»

---

Har du savnet de store vokalharmoniene i kompani med åpne twangy strenger og store rom rundt rytmeseksjonen, så kommer Heatwaves som en bølge av engasjerende vellyd og sløy psykedelika. Kanskje kan man karakterisere denne Bergenskvartetten som Prog-pop med jazzvyer. De har produsert selv, mens Matias Tellez og Jørgen Træen har dratt spaker og knotter. Det oser lødig av fløyel og livstrøtthet, som om Spain skulle sette seg ned med Love og Beau Brummels i en bedre jazzkneipe og alt ble riktig så vakkert.

De fire medlemmene (Eirik Marinius Sandvik, Jonas Særsten, Pablo Tellez, Jakob Hjelmeland) har alle god fartstid fra både band og store produksjoner. «Always talking Shop» kommer kort tid etter den litt mer jazza instrumentallåta «Alladin Snake Oli», og med husrom hos Apollon Records begynner vi alt å hige etter mer.