Kultur

I verdensrommet kan ingen høre deg hulke

«Guardians of the Galaxy»-trilogien avsluttes på regissør James Gunns egne kompromissløse premisser.

Dagsavisen anmelder

---

5

FILM

«Guardians of the Galaxy Vol. 3»

Regi: James Gunn

USA, 2023

---

Marvel-studioet vender tilbake med sin sterkeste film siden Thanos ble knipset vekk, så vel som deres mest gjennomført velregisserte siden første «Guardians of the Galaxy». «Vol. 3» kommer på et interessant tidspunkt i Marvel-universet, mens den kreative tørken blir stadig mer åpenbar og retningen videre virker uklar. Dessuten rett på tampen av en av studioets aller svakeste skuffelser: «Ant-Man and the Wasp: Quantumania», som innledet Marvels femte fase med et mageplask. Heldigvis vet regissør/manusforfatter James Gunn hva han driver med, og forteller en vidtspennende historie som ignorerer alt multiverskaoset i resten av Marvel-universet.

Det har passert seks år siden Guardians-gjengens forrige film, noe som er en evighet i Marvel-sammenheng. De har til gjengjeld hatt et fullklippet dansekort siden den gangen; og slo Thanos på kjeften i «Avengers: Infinity War» (2018), ble knipset tilbake i «Endgame» (2019), og deltok i bajaseri med «Thor: Love and Thunder» (2022). De har dessuten tatt seg tid til å kidnappe Kevin Bacon og blitt kjent med den telepatiske kosmonauthunden Cosmo i julespesialen «The Guardians of the Galaxy Holiday Special» (2022). Sånn ellers åpnet de sin egen berg-og-dalbane i Walt Disney World i fjor, mens trestumpen Groot fikk sin egen miniserie på Disney+. I mellomtiden rakk James Gunn å bli midlertidig kansellert etter at høyreekstreme aktivister benyttet noen drøye vitser han hadde publisert på Twitter som et våpen, i en ren hevnaksjon fordi regissøren våget å gjøre narr av deres gloriøse leder Trump.

Det var lenge uvisst om Gunn ville få sjansen til å regissere «Vol. 3», særlig fordi han nå har tatt over styringen på filmuniverset til rivalen DC. Så det er en gave for oss alle at han nå har vendt tilbake for å ta et følelsesladet farvel med gamle venner, og avslutte «Guardians of the Galaxy»-trilogien på sine egne kompromissløse premisser.

«Guardians of the Galaxy Vol. 3»

Det merkes at Gunn har blitt vant til større kreativ frihet og en voksen «R»-aldersgrense over hos DC, så han presser grensene for hva filmskapere normalt slipper unna med hos Marvel. Noe som inkluderer den aller første ytringen av fysjom-ordet «fuck» i Marvel-universet, en grimmere tone samt noen skikkelig traumatiserende øyeblikk for dyrevenner. Gunn har gjentatte ganger uttalt at han identifiserer seg mest med den temperamentsfulle vaskebjørnen Rocket (som er «performance capture»-portrettert av broren Sean Gunn og stemmelagt av Bradley Cooper), så det faller seg naturlig at Rocket får en mer sentral rolle denne gangen. Som vi blir fortalt på et tidspunkt: «dette var alltid hans historie». En skikkelig sørgelig historie, viser det seg.

Allerede i oppløpet er det veldig mye å holde styr på her, selv for oss som allerede har sett hver bidige Marvel-film, -kabelserie, -kortfilm og TV-spesial på Disney+. Guardians-familien har skapt et nytt hovedkvarter i den gigantiske romstasjon-skolten Knowhere, der Peter «Star Lord» Quill (Chris Pratt) drukner sorgene i sterksprit. Han mistet sin store kjærlighet Gamora (Zoe Saldana) i kampen mot Thanos, og fikk senere en alternativ utgave av henne tilbake fra en tidligere tidslinje – som hverken har noen minner av eller følelser for ham. Søsteren Mantis (Pom Klementieff), Drax (Dave Bautista), Groot (Vin Diesel) og selv Nebula (Karen Gillan) begynner å bli urolige, men innen de rekker å iscenesette en intervensjon angripes Knowhere av den mektige motstanderen Adam Warlock (Will Poulter). Under dette brutale basketaket blir Rocket alvorlig skadet, og gjengen må dra ut på et farefullt eventyr i et forsøk på å redde livet hans.

«Guardians of the Galaxy Vol. 3»

«Vol. 3» introduserer en av Marvel-universets mest hatverdige skurker; The High Evolutionary (Chukwudi Iwuji, kjent fra James Gunns «Peacemaker»). En sadistisk sosiopat med megalomaniske gudskomplekser, som utfører grusomme, genetiske eksperimenter på nusselige dyr for å skape «den perfekte rase». Hans største suksess var en liten vaskebjørn ved navn Rocket, som ble utsatt for ufattelige lidelser sammen med en gjeng godhjertede forsøksdyr. En betydelig del av spilletiden er viet til tilbakeblikk som utforsker Rockets traumatiske fortid, og forklarer hvorfor han til tider sliter med sinnemestring.

James Gunn drar frem de sterke følelsene denne gangen, viser sitt engasjement for dyrevern og iscenesetter noen oppriktig hjerteskjærende, rørende øyeblikk. Balansegangen mellom gravalvor og gjøglete humor er bedre kalibrert denne gangen, noe som egenhendig hever denne tredje filmen høyt over den ujevne forgjengeren «Vol 2». Med det syntetiske blålerret-kaoset «Quantumania» friskt i minne er det dessuten en lettelse å oppdage at spesialeffektene her er helt førsteklasses; filmen er gjennomført veldesignet, kryr av oppfinnsomme skapninger og ser fordømt bra ut (i motsetning til den jevne Marvel-film). «Guardians of the Galaxy Vol. 3» vekker mye den samme entusiasmen, engasjementet og rene gleden jeg følte under den første «Guardians»-filmen, og som Marvel-universet ikke helt har maktet å mane frem på lang tid.

«Guardians of the Galaxy Vol. 3»

Gunn klarer ikke bare kunststykket med å nøste opp de løse trådene og ende «Guardians»-sagaen på en skikkelig tilfredsstillende måte. Han har dessuten klart å gi oss troen tilbake på at Marvel-universet fortsatt har flere historier igjen som er verdt å fortelle. De vil nok dessverre ikke bli fortalt av James Gunn, som har desertert over til fiendens linjer i DC, men det er langt fra utenkelig at «Guardians of the Galaxy» vil gjenoppstå i en eller annen form, et eller annet sted, en eller annen gang i fremtiden når galaksen (og Marvel-studioet) trenger dem som mest igjen.