Kjærlighet og redsel fra Hanne Ørstavik

---

ROMAN

Hanne Ørstavik

«bli hos meg»

Oktober

---

Det er den klarsynte, men også den undrende, utforskende Hanne Ørstavik som bringer vårens kjærlighetsfortelling i havn. Hun er tydeligere og dristigere enn noen gang. Ikke som erotisk skildrer, men som utforsker av skjørheten i våre kjærlighetsforbindelser og drømmer om nærhet. Og midt inne i dette skjøre og undrende hives det innpå med øl og hvitvin i strie strømmer, og det røykes en joint eller tre eller fire på en liten veranda eller ute i det fri. Det er en besnærende veksling mellom letthet og tyngde i Hanne Ørstaviks nye roman «Bli hos meg». Et stort alvor og et lite lurt smil.

Romanens jeg-forteller er blitt 53 år. Det er to år siden L døde, mannen som hun levde sammen med i fire år i Milano, der hun fortsatt bor. Denne mannen som hun skrev om første gang i «Roman, Milano» fra 2019, og fulgte opp i «Ti amo» for tre år siden. Ingen tvil om at Hanne Ørstavik også denne gangen skriver tett på egen biografi.

Nå har hun funnet en ny kjærlighet, M som er sytten år yngre enn henne, en aldersforskjell hun tenker på hele tiden. Hun er også redd hele tiden - for at denne kjærligheten og nærheten kan forsvinne, bli til støv. Redd for at det myke blikket kan bli hardt. En erfaring fra barndommen der «redd» fylte kroppen. Der et veltet melkeglass kunne framkalle raseri hos faren, et raseri som fikk beina hennes til å stivne.

Nå er denne faren en puslete gamling som tripper forsiktig ved siden av jeg-fortelleren når hun besøker ham i Oslo på aldershjemmet. Og hun elsker ham jo, denne faren som en gang var en sterk og vakker mann. Og moren som plutselig en dag forsvant for å realisere seg selv på høyskole i Oslo. Mens hun, fortelleren, ble etterlatt der oppe i Tana med brødre og farmor og familie og en fraværende mor.

[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]

At Hanne Ørstavik er en av våre mest særpregede forfattere er ingen tom påstand. Hun er dristig i valg av virkemidler, og viser også i vårens roman at hun med letthet kan utvide det litterære rommet ved å trekke inn andre kunstformer, som film og fotografi, en overraskende dose Marilyn Monroe eller noen sitater fra et par yndlingsforfattere som Virginia Woolf eller svenske Birgitta Trotzig, eller en påminnelse om Per Olov Enquists «Lignelsesboken». Der han for første gang som 77-åring forteller om et kjærlighetsmøte han hadde som 15-åring med en mye eldre kvinne.

Og nettopp kjærlighetsmøtets mirakel er sentralt i Hanne Ørstaviks roman, som også kan karakteriseres som en kunstnerroman i kraft av en historie som hele veien flyter parallelt med hovedfortellingen. Jeg-fortelleren strever med å finne en form til sin nye roman, og oppdager kvinnen Judith, også hun har mistet sin mann, og lever nå sammen med den mye yngre Matt i Minneapolis i USA. En fortelling som speiler hennes eget liv. De beste partiene i «Bli hos meg» er likevel jeg-fortellerens forhold til M.

[ Steinar Klouman Hallert: – Jeg har vært uattraktiv for jenter i en lang periode av livet mitt ]

Det er her det brenner sterkest. Det er her Hanne Ørstavik henter fram vokabularet og setningene som borer seg inn i leseren og skaper denne intimiteten som er så spesiell for Ørstavik på sitt beste.

Som når hun skriver: «Hvor mange møter vi ikke. Og så plutselig er det noe med en som er helt åpent, som bare er. Og går vi ikke dit så får vi det ikke, det som lyser og lokker».

Les flere bokanmeldelser her

Her kommer alle motsetningene, tvilen og den evige redselen hos jeg-fortelleren til overflaten. Og i hvilken grad den er forbundet med barndommens opplevelser og erfaringer. Barnet som plutselig dukker opp i den voksne. Store spørsmål som Hanne Ørstavik innsirkler med stadig nye forsøk på mer utdypende svar. Slik hun gjør i denne nye romanen, der hun vever og knytter sammen barndomserindringer og voksne kjærlighetsmøter der både det sublime, det pinlige og det vulgære får plass.

[ Michel Houellebecq: Litteraturens mørke fyrste (+) ]

[ Avslørte griseindustriens skyggesider: – Jeg tenkte «har jeg blitt et monster?» ]