---
KUNST
Annette og Caroline Kierulf:
«Stubben i hogstfeltet og støvsugeren i skapet»
Kunstverket galleri, Oslo
Til 23. april 2023
---
De to kunstnerne har bygd seg en felles karriere. De stiller oftest, men ikke alltid, ut sammen. Utstillingen i Kunstverket galleri er deres 17. duoutstilling siden 2010. Annette (født 1964) har vært noe mer aktiv med egne separatutstillinger enn «lillesøster» Caroline (født 1968). Begge jobber med tresnitt, og begge har sitt karakteristiske uttrykk. Men forskjellene er ikke større enn at det er flere visuelle paralleller som knytter dem sammen enn ulikheter som skiller dem ad.
De jobber hver for seg, men utstillingen i Kunstverket galleri viser to kunstnere som nærmest flyter over i hverandre. Du kan skille dem når det gjelder (noen av) motivene, men når det kommer til teknikk, fargeholdning og motivkomposisjon har de så mange fellestrekk at det (grovt sett) krever en undersøkelse av signaturen for å skille dem ad. Generelt er Carolines motiver mest knyttet til hjemmet og den private sfæren, mens Annette betrakter landskapet og ser på de store linjene.
En slik generalisering faller selvfølgelig til bakken ved det første forsøk på en grundigere gjennomgang. Du kan for eksempel ta bruken av tekstlige elementer i bildene. Det er typisk nok Carolines domene, i og med at hun interesserer seg for hva det er som former kjønnsrollene vi møtes med. Problemstillingen ble spesielt interessant da hun fikk barn. Da avslørte omgivelsene sine stereotype holdninger til den kjønnsrollen hun ble forventet å innta. Basert på gamle kvinne- og ukeblader har hun laget en serie humoristiske verk som kommenterer dette. Og de er fulle av tekst.
[ Det lyser av Chagalls mørke samfunnssyn i Henie Onstads utstilling (+) ]
I denne utstillingen viser ikke Annette bilder med tekst. Men da søstrene stilte ut i hjembyen Bergen i fjor høst, viste hun flere verk med integrerte tekstlige elementer, for eksempel «Boliggjeld er dagens rocknroll». Utstillingen «Å skape en verden» i Stenersenmuseet i Bergen ble deres store gjennombrudd, ikke minst fordi søstrene viste litt av en kraftprestasjon med nærmere 90 grafiske verk i store formater. Med 16 tresnitt er utstillingen hos Kunstverket en konsentrert versjon av Kode-utstillingen.
Ulempen med museumsutstillingen i Bergen var at det var så mange bilder med et tilnærmet likt uttrykk, at det nesten ble kjedelig. Det var flere bilder på Kode som var både mer fargesterke og interessante enn dem de viser i Oslo. Men de forsvant litt i massen. Det ble enkelt og greit for mye å ta inn når variasjonen var så liten.
Fordelen med utstillingen i Oslo er at den er kompakt, og at den gir et godt snitt av de to kunstnernes nyere produksjon. Hvis du har sett begge utstillinger, vil du kanskje savne noen verk. Men Kunstverkets utstilling gir en god introduksjon.
De to kunstnerne jobber så å si utelukkende i tresnitt. Det er en teknikk med lange tradisjoner, også i Norge etter at Edvard Munch viste seg som en foregangsmann. Grafikken nådde en popularitetstopp på 1970-tallet. Etter tusenårsskiftet har grafikkinteressen stupt, men det er noen kunstnere som fortsetter å jobbe med grafikk. Og noen få av dem, som Annette og Caroline Kierulf, jobber utelukkende med grafiske teknikker. Kode mener søstrene har bidratt til å revitalisere grafikk som kunstnerisk medium. I en digital tid er det en sjeldenhet det er grunn til å feire.
[ Elisabeth Haarr og Marianne Hurum byr på fargeglede fra to generasjoner (+) ]
Det er i detaljene du ser sporene av teknikken. De jobber gjerne med en puslespillteknikk der de skjærer ut bildets ulike deler og farger dem inn individuelt. Dette kan skape små glipper av hvite striper rundt objektene. Du kan også se spor av håndens bevegelse i skjæringen, og du kan studere detaljene i hvordan fargene fordeler seg i flaten og mettes med ulik kraft.
Kode kunstmuseum omtalte Annette og Caroline Kierulfs praksis som «tresnitt som kulturkritikk». Betegnelsen kan trygt brukes på denne utstillingen også. Det opplagte ved stereotypiene rundt kjønnsroller er allerede nevnt. Men også i Annettes landskapsbilder kan du spore en kulturkritikk. Etter at hun og mannen flyttet til Radøy nord for Bergen, er opplevelsen og observasjonen av naturen blitt en viktig inspirasjonskilde. Motivene kan synes trivielle, men under hennes spesielle vinkling ligger beretningen om en landbruksnæring under press og trusselen mot naturmangfoldet. Når denne konflikten får uttrykk som i «Villgjess», hvis hovedmotiv er en «naturgærning» som sitter på panseret av en vraket bil, ja da oppleves kulturkritikken som høyst relevant.
[ Når skuespiller Hildegunn Eggen velger å ta avskjed med scenen, gjør hun det på råeste vis (+) ]
Med denne utstillingen kommer søstrene hjem. De er født og oppvokst i Oslo, men de er blitt boende i Bergen etter at de tok utdannelsen der på 1980- og 90-tallet. Det store antallet utstillinger (legg til et 50-/60-talls gruppe- og kollektivutstillinger) har gitt Annette og Caroline Kierulf et godt navn blant kunstinteresserte. Men i Oslo har de bare stilt ut sammen tre ganger før, sist gang i Galleri Briskeby i 2021. Det er grunn til å oppfordre dem til å øke hyppigheten av utstillinger i hovedstaden.
