Kjærlighetens bomvokter

---

ROMAN

Helene Guåker

«Allmenningen»

Aschehoug

---

Helene Guåker er ingen litterær novise, hun har markert seg både med diktsamlinger og romaner. De siste årene har hun hatt stor suksess som en habil og treffsikker forfatter av ungdomsromaner. Denne våren slår hun til med en ambisiøs og dyptloddende fortelling der kjærligheten i vid forstand står på spill. Ikke bare den romantiske, men også kjærligheten til natur og dyr, til tradisjoner og verdier som ikke kan prissettes. En roman som også har politiske implikasjoner og føringer. Det hele behandlet med innsikt og nydelig språkføring på Ringsaker-dialekt.

Til å målbære disse store temaene har Helene Guåker valgt seg bomvokteren Lodve, en mann som verken flotter seg med fine og mange ord eller store ambisjoner. I romanens åpning er Lodve vaktmester og forelsket i lærerstudenten Sissel. Kjærligheten er gjengjeldt, og de to har noen fine, rolige år sammen før Sissel plutselig en dag forteller at hun har funnet en annen. Denne andre er en mann med nettopp ambisjoner og store planer for bygdas nærliggende fjellområde.

Lodve sitter uforstående tilbake med kjærlighetssorgen. En sorg som skal vise seg vanskelig å bli kvitt. Han tar seg jobb som vokter av bomstasjonen, som er grenseskillet mellom bygda og fjellet med hyttegrenda. Han har et tafatt håp om at naturen skal helbrede ham. Noe særlig tilfang av damer er det ikke i denne ensomheten, bortsett fra Ragnhild, en naturentusiast som snart forsvinner, og naboen Johs, en pensjonert, taus skogsarbeider.

[ – En feministmartyr. Det kommer hun alltid til å være (+) ]

Et sagbruk er fortsatt i virksomhet på stedet, og trafikken med bilende hyttegjester er jevn og stor sommer som vinter. Den tapte kjærligheten Sissel med ektemann og etterhvert en liten datter hører til de faste gjestene gjennom bomstasjonen. Møter som gjennom årene alltid får Lodves hjerte til å banke raskere.

Helene Guåker følger Lodve gjennom et par tiår av livsløpet hans. Det er preget av rutiner og faste oppgaver, men også av lange og fine turer i fjellet. Med omhu og respekt tegner forfatteren opp portrettet av bomvokteren. Han skaffer seg snart en hund, en labrador som han gir navnet Karon, etter ferjemannen som i gresk mytologi fraktet menneskene over til dødsriket.

[ Nå passer det godt å lese Marilynne Robinson (+) ]

Beskrivelsen av forholdet mellom mann og hund hører til noen av de fineste partiene i romanen. Og disse er karakteristiske for tyngden og alvoret som preger relasjonene mellom mennesker, og mellom natur og mennesker, i denne fortellingen. Å treffe på beskrivelser av livslang kjærlighet er sjelden vare i dagens romaner. En mann som går og lengter etter samme kvinne gjennom noen tiår kan utvilsomt virke lite kreativ, eller i alle fall ukjent med Tinder. Men krølltoppen Lodve er en mann med solide verdier skal det vise seg, etter hvert som kapitalkreftene tar seg til rette og satser på hotell i luksusklassen i «allmenningen».

Som i følge gammel norsk lov skal være et område tilgjengelig for alle. I romanen er «Allmenningen et stedsnavn med eget styre, som tydelig ser for seg muligheten for store gevinster fra økonomisk solide gjester. Det hører med til historien at Lodve blir overflødiggjort og bomstasjonen automatisert. Men Lodve og hans tause nabo, den gamle skogsarbeideren, har noen ideer som overrasker kapitalister og utbyggere.

[ Deler av Lena Anderssons «Koryfeene» virker som om de er skrevet av kunstig intelligens (+) ]

Romanen til Helene Guåker gir ikke mange svar, men stiller viktige spørsmål og problematiserer sentrale verdier og tradisjoner. «Allmenningen» er ikke drevet av de store overraskelsene eller av spennende dramaturgiske grep, men er en solid, usentimental fortelling om viktige verdier. Tilført en kjærlighetshistorie som er bibelsk i sin utholdenhet.

[ – Jeg har sittet med folk på over 60 år som er blitt suicidale av all motgangen (+) ]

[ «Døden på Oslo S»: En sterk og sår opplevelse ulikt alt annet ]