Engasjert om sosial dumping og skeiv kjærlighet

---

4

FILM

«Norwegian Dream»

Regi: Leiv Igor Devold

Norge/Polen, 2023

---

«Norwegian Dream» representerer noe etterlengtet i norsk film, et blikk inn over fellesskapets blindsoner, de vi vet er der og som mange har en mening om, men som få egentlig har reelt innsyn i med mindre de selv er involvert. Med laksenæringen på trøndelagskysten som ramme, handler filmen om arbeidsinnvandring, sosial dumping og skeiv kjærlighet. Vi følger vi en ung polsk arbeider som kommer til Frøya for å jobbe på et laksemottak. Han får en oppvåkning både hva gjelder voksenlivets rammevilkår sett fra arbeiderklassens laveste sjikt, og sitt eget følelsesliv i et miljø som allerede er å regne som et utenforskap.

Vi sier voksenlivet fordi vi ikke får vite all verden om Robert (Hubert Milkowski) opphav, men får inntrykket av at sløying av tonnevis med laks på stadig mer pressede akkord i Norge utgjør 19-åringens første egentlige møte med et brutalt arbeidsliv. Det er et fysisk hardt og menneskelig kaldt miljø som møter han, preget av fravær av empati og hvor alle er sin egen lykkes smed. Den store kontingenten av i hovedsak polske arbeidere som forsørger familiene hjemme i Polen, drives hardt av ledere som på ymse vis har kommet seg opp fra gulvet og inn i formannsrekkene. Uansett hvor du befinner i linja er rettsvernet sjabert og presset nådeløst, det samme er sjargongen som ikke gir rom for individualitet utover det man oppfatter som felles verdisyn og kulturell samstemthet.

[ «The Quiet Girl»: Viser hvor mye hjertevarme kan bety i en kald hverdag ]

Robert får en «mentor» første dag han begynner, Ivar (Karl Bekele Steinland), som skal sette han inn i arbeidet og rutinene. Ivar står i en merkelig posisjon i bedriften. Han jobber på gulvet med de andre, men er også sønnen til fabrikkeieren Bjørn. Vi aner derfor at han må manøvrere mellom kritiske blikk fra kollegene og det man kan tenke seg er forventninger fra annet hold. Det vil være feil å påstå at det slår gnister fra første stund mellom Robert og Ivar, men spenningen mellom dem tiltar og Robert får snart erfare at Ivar er trygg på seg selv og sin egen seksualitet og kropp på en helt annen måte enn han selv noensinne har kunnet være.

Bakteppet for det søkende forholdet kan ses opp mot LHBT+-miljøene i Polen, som opplever både sosialt, politisk og rettslig press, med nye lover og ordninger som begrenser og forfølger ytringsfrihet og aktivisme knyttet til de skeive. Det å stå åpent fram og leve som homofil, vil kunne utgjøre en betydelig risiko i enkelte polske miljøer. Enkelte norske også, for den saks skyld. Et mannssjåvinistisk arbeidsmiljø der alle bor oppå hverandre i brakkeleirer på Frøya, er neppe optimalt hvis man vil «komme ut av skapet».

Polsk-norske Leiv Ivor Devold er født i Warszawa og utdannet ved filmakademiet i Lodz. Tidligere har han laget dokumentarfilmer som blant annet «Den tilfeldige rockestjernen», og i tillegg til å være førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU har han hatt en rekke verv i den norske filmbransjen. «Norwegian Dream» er hans første spillefilm, og man aner dokumentarfilmskaperens øye for detaljer, komposisjon og stemninger, enten det gjelder observasjoner og detaljer fra for eksempel arbeidsplassen eller brakkelivet, eller den åpne naturen og harmoniene og ettertenksomheten som skapes langs de langstrakte horisontene.

Filmen er den første som handler om den polske arbeidsinnvandringen til Norge. Devold nyanserer både miljøet og systemet fra innsiden, gjennom troverdige skildringer av ulike holdninger og gjennom en dyptgripende arbeidskonflikt hvor Robert tvinges til å ta vanskelige valg. Kynismen rår både hos norske utbyttere og blant kolleger på gulvet. Som at deler av lønna holdes tilbake i såkalte «overtidsbanker» i et forsøk på å omgå avgiftssystemet, og som skal utbetales først når den enkelte arbeidstaker er tilbake i Polen. Hele veien er det spekulanter som skal ha sin del av kaka, fra «laksebaronene» via foredlingsleddene til de som formidler husvære og trange bokollektiv til grovarbeiderne.

[ «Døden på Oslo S» er blitt vinterens store teateropplevelse i de forlatte senterlokalene på Økern i Oslo (+) ]

Skildringen av de sosiale spenningene og særlig av forholdet mellom Robert og Ivar er godt og troverdig løst. 23-årige Milkowski har en merittliste fra stort sett mindre roller innen polsk film og TV, men bærer fint hovedsporet i filmen med sitt åpne og søkende blikk. Den jevngamle musikkteaterutdannede Steinland fra Trondheim filmdebuterer i «Norwegian Dream», og spiller på et bredt register som viser kompleksiteten ved Ivar-skikkelsen. Sammen med Trøndelag Teaters Øyvind Brandtzæg i rollen som mottakets eier Bjørn, blir han også et lokalt ansikt utad i en filmproduksjon som i stor grad er trøndersk også hva gjelder det finansielle ved siden av statlig norsk støtte og tilsvarende fra blant annet det polske filminstituttet. Geografisk blir dermed «Norwegian Dream» en produksjon som skiller seg ut i norsk film gjennom å fortelle annerledes historier fra nedslagsfelt og miljøer utenfor det sentrale Østlandet. «Norwegian Dream» minner oss dessuten om hvor få filmer det lages i Norge som handler om skeiv kjærlighet blant hovedpersonene, og som blir en sentral del av historien i seg selv og ikke bare spredte biroller.

Devold er en sikker forteller, men kunne fortjent et litt mer fortettet manus som fokuserte sterkere på og tok større sjanser langs historiens sentrale linjer. Roberts mor kommer på et tidspunkt fra Polen, uten at det tilfører så mye mer enn at det øver enda mer press på hovedpersonen, mens arbeidsmiljøets skyggesider har de forventede ulykkene og andre hendelser som ligger latent i oppbygningen. Det er lett å få assosiasjoner til svenske Måns Månssons film «Yarden», som riktignok går inn i den knugende håpløsheten som preger fordommene rundt arbeidsinnvandring med langt større originalitet, men Devold greier å formidle mange av de samme stemningene og aspektene når gjelder fremmedgjøring, nummenhet og de evige grå hverdagene. Han skaper en atmosfære som gjennom hovedpersonens utvikling også minner om brødrene Dardennes mest tilgjengelige sosialrealistiske dramaer.

[ Filmer som «Ingen bjørner» er en seier for demokratiet  ]

«Norwegian Dream» tematiserer og drøfter klassekamp side om side med personlige og private kamper, det hele foredlet gjennom menn og menns blikk på hverandre i randsonene av samfunnsnormene, enten det gjelder sosial tilhørighet, følelser, seksualitet eller subkulturelle nedslagsfelt. At filmen antyder mer enn den spiller ut, for eksempel når det gjelder Roberts åpenbare lengsel etter motet Ivar legger for dagen, legger en flortynn hinne over det hele, men likevel rommer «Norwegian Dream» mye mer enn den først gir inntrykk av, ikke minst når det gjelder de vanskelige individuelle valgene, de som vil bli avgjørende for framtidshåp og personlig lykke.