Med Zlatan på slagmarken

---

3

FILM

«Asterix & Obelix i dragens rike»

Regi: Guillaume Canet

Frankrike, 2023

---

For tegneserieelskere er Asterix-universet skapt av René Goscinny og Albert Uderzo noe av det ypperste innen europeisk seriekunst. De originale heftenes fortsatte relevans kan ikke engang en mengde middelmådige filmatiseringer rokke ved, det være seg animasjoner eller såkalte «live action»-filmer. Nå gjøres et nytt forsøk på sistnevnte, kanskje det hittil mest ambisiøse av dem alle og vel ti år etter siste gang de to galliske figurene ble levendegjort med ekte skuespillere på film, da i «Asterix og Obelix hos britene».

Tanken på en ny «levende» Asterix-film for en ny generasjon ble drevet fram av både kunstneriske ambisjoner og et ønske om å trekke et rekordpublikum til kinoene i Frankrike. Med over 700 millioner kroner i budsjett samlet stjerneregissør og skuespiller Guillaume Canet alle gode krefter rundt seg i 2019 og planla en storstilt film med eventyr fra Kina, og da selvsagt også med store deler av innspillingen lagt til Kina året etter, samt Marokko og Frankrike.

At Asterix og Obelix sendes på eventyr til Kina finnes det ikke noe grunnlag for i serieheftene, så dette er en helt nyskrevet historie direkte for filmen, dels inspirert av Steven Spielbergs eventyrfilmer og av asiatiske actionfilmer som «Snikende tiger, skjult drage». Det er vel ikke utenkelig at når det kinesiske kinomarkedet er i ferd med å åpne seg for fullt for vestlige filmer, vil et populært familiefilmkonsept som innlemmer kinesisk kultur og kvinnelige helter være en styrkedråpe i seg selv for en ekspanderende fransk filmbransje.

Så vet vi alle hva som oppsto i Kina og spredte seg til resten av verden i 2020, og det har selvsagt preget innspillingen av en film hvor mye av premisset besto i å filme på reelle locations. Fire år etter er den reddet i havn, uten direkte tilstedeværelse i Kina, men full av galskap, kjente figurer, seriens hittil sterkeste styrkedråper, rekordmange romerske soldater og en rekke pek som kun de voksne vil få med seg. Som Zlatan Ibrahimović i rollen som Antivirus, selve «spissen» i Julius Cæsars hær, kapteinen som skal spille de andre gode og vinne Kina for hans romerske imperium. Så lenge han holder seg skadefri da.

[ «Aftersun» er et ektefølt og velregissert drama som neppe vil etterlate noen helt uberørt ]

I virkeligheten måtte antallet scener med Zlatan kuttes kraftig, nettopp på grunn av skade og kneoperasjon, men de som han er med i er kanskje filmens mest kostelige. Og slike ting er viktigere nå etter pandemien enn før. «Asterix & Obelix i dragens rike» er utpekt til å nærmest alene bøte på publikumssvikten på franske kinoer, og hadde premiere på hele 700 kinoer. Det spares ikke på urtene her i Norge heller. Hele 170 kinoer skal filmen opp på, med norsk tale. Men spørsmålet er om den er morsom nok til å tåle den sterke konkurransen for øyeblikket.

Regissør Canet, en av fransk films største skuespillere, har selv tatt på seg rollen som Asterix. I rollen som Obelix har den alltid trivelige Gilles Lellouche tatt over fra Gérard Depardieu, mens store stjerner som Vincent Cassell og Canets samboer Marion Cotillard spiller henholdsvis Cæsar og Kleopatra. Livet i den lille galliske landsbyen går som vanlig da en av byens kjøpmenn med base i Kina kommer hjem med en kinesisk prinsesse på flukt. Prinsesse Fu Yi (Julie Chen) og hennes topptrente kung fu-livvakt Ta Han (Leanne Chea) trenger hjelp til å befri Fu Yis mor (Linh-Dan Pham), keiseren av Kina.

Hun er tatt til fange i et komplott fra en av rikets unge og ambisiøse prinser som i kompaniskap med romerne vil styrte den sittende keisermakten. Etter mye om og men, styrkedråpebrygging av Mirakulix og falsk «sang» fra Trubadurix, bærer det av sted til Kina med Asterix og Obelix, hunden Idefix, en vakker prinsesse og en beintøff kung fu-kriger som har sans for kraftig bygde menn som liker villsvin og bautasteiner.

[ Melankolsk og mesterlig film om Munch (+) ]

Selve manuset til «Asterix & Obelix i dragens rike» halter av gårde på nødrim, og det er referansene og de mange lekne enkeltscenene som skaper moroa. Senking av piratskip kommer vi ikke utenom, heller ikke romere som slås ut av hjelmene sine, men Zlatan-scenene er som sagt morsomme og den opprivende kranglingen mellom Cæsar og Kleopatra skulle vi gjerne sett mer av. Det sier også sitt om et fransk samfunn i utvikling når romerne kan diskutere muligheten for kvinnelige keisere og danserne kan forhandle seg fram til lengre skjørt, alt mens Asterix vil ha kjøttfrie dager og mener han kan klare seg uten styrkedråper.

Slagscenene er i størrelse som fra en Ringenes herre-film, takket være animasjonsteknologi som bidrar til å skape kinesisk natur og byggverk som gjør jobben i eventyrsammenheng. Tegneserieuniversets slapstickhumor er beholdt, inkludert bortgjemte absurditeter som utladede brevduer, men filmen og samhandlingene mangler litt av magien og den gjennomborende sjarmen som har preget noen av de tidligere filmene. Canet har åpenbart vært opptatt av å lage både ablegøyer og absurd action til de yngre barna, og hentydninger og mellom linjene-situasjoner som skal tekkes et eldre publikum. Han tar litt for mye styrkedråper på de to flankene, og glemmer kanskje at varmen i en film sitter i rammeverket mellom de store slagene.

[ «Aftersun» er et ektefølt og velregissert drama som neppe vil etterlate noen helt uberørt ]