Kultur

NFI-sjefen: – Jeg skulle ønske «Troll» hadde gått på kino

Stadig flere norske spillefilmer går rett på strømming. Sjefen for Norsk Filminstitutt vil ha bedre samspill mellom kinoer og strømmetjenester.

«Vi vil se på hvordan vi kan bidra til at også de mest kommersielle prosjektene vises på kino for et lokalt publikum, og har samtaler med strømmeaktørene om dette» forteller direktør for Norsk filminstitutt Kjersti Mo til Dagsavisen. Denne uken presenterte Norsk filminstitutt vårens norske kinofilmer. En av høstens norske kinofilmer skulle vært monstersuksessen «Troll», som i stedet ble kjøpt av Netflix for global lansering på strømmetjenesten.

– «Troll» har gått veldig godt på Netflix. Jeg skulle ønske at den hadde gått på kino i Norge. Min tenåringssønn går mye på kino med vennene sine for å se amerikansk film, men de ser ikke norsk film. Hadde «Troll» gått på kino, hadde de garantert gått og sett den. Vi vil gjerne at de skal se film på sitt eget språk fra sitt eget land, sa Kjersti Mo under sin innledning til Filmvåren 2023 denne uka.

«Troll» i regi av Roar Uthaug har hatt rekordartede tall hos Netflix. Men filmdirektøren skulle gjerne sett den på kino også. Foto: Netflix

– Strømmetjenestene lager gode filmer på norsk, uten at vi får oppleve dem i fellesskapet som oppstår på en kino. «Gulltransporten» er et annet eksempel, sa NFI-direktøren i sin innledning.

Kinotallene for 2022 viser at kinobesøket lå 30 prosent under forrige normalår før pandemien, i 2019. Norsk film- og kinobransje må nå jobbe for å komme opp på dette nivået igjen, understreket Kjersti Mo under filmvåren-arrangementet. Hun understreket:

– Vi jobber med å bidra til et bedre samspill mellom kino og strømmetjenester, slik at de to plattformene forsterker hverandre. Det bør være mulig å finne modeller som ivaretar interessene til både filmskaperne, produsentene og publikum, så den totale gjennomslagskraften blir større.

Sa fra seg støtte

«Troll» hadde opprinnelig fått 15 millioner kroner i produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt, men produsentene sa fra seg støtten da det ble klart at filmen ville få premiere på Netflix, istedenfor på norsk kino.

Gulltransporten

Det siste halvåret har flere norske spillefilmer gått rett på strømming og oppnådd høye seertall:

* «Blasted: Gutta vs. Aliens» og «Royalteens» gikk rett på Netflix i sommer.

* «Troll» var en av Netflix’ mest sette spillefilmer globalt ved årsskiftet.

* Den norske krigsfilmen «Gulltransporten» gikk rett på Viaplay i desember, og ble en av årets mest sette filmer på Viaplay.

I 2023 kommer spillefilmene «Munch» og «Hør her’a» som begge er medfinansiert av Viaplay med tilskudd fra NFI. Og strømmegiganten Amazon Prime har nylig inngått et samarbeid med Nordisk Film om finansiering av filmer som vil lanseres både på kino og strømming.

Før: Stor fisk i lite hav

NFI er statens forvaltningsorgan på filmfeltet og forvalter tilskuddsmidler fra Filmfondet etter kulturpolitiske retningslinjer. NFI fordeler årlig rundt 500 millioner kroner til utvikling og produksjon av norske filmer og TV-serier, og er dermed den største enkeltkilden for finansiering av spillefilm i Norge. En forutsetning for NFI-tilskudd er at rettighetene eies av norske uavhengige produsenter. Dette støttesystemet er blitt utfordret av strømmetjenestenes inntog som produsenter i norsk film og TV de siste årene. Overfor Dagsavisen utdyper NFI-direktør Kjersti Mo:

«Der NFI tidligere var en stor fisk i et lite hav, og den viktigste beslutningstakeren for hvilke filmer som skulle produseres i Norge, er det nå mange som tar slike beslutninger – og NFI må finne en ny rolle».

«På denne bakgrunnen har NFI i sin strategi omdefinert sin rolle fra portvokter til mer av en portåpner. NFI forsøker å finne sin posisjon som en aktør som arbeider for samspill og samarbeid til beste for norsk bransje og lokalt publikum».

Kan ikke konkurrere på tempo

Søknadsrunder og beslutningsprosesser i NFI kan ofte ta flere år fra idé til tilskudd til ferdig film. Kjersti Mo innrømmer at NFI-byråkratiet ikke kan matche hastigheten til strømmetjenestene:

«En av fordelene for produsentene er at strømmeaktørene tar raske beslutninger på store budsjetter, og dermed kommer produksjonen raskere i gang. Det er vanskelig for en offentlig tilskuddsforvalter å konkurrere med hensyn til tempo og budsjettstørrelse, når enkelte tar beslutning på et døgn eller mindre. Men vi arbeider målrettet for å forenkle og forbedre prosessene våre» skriver Kjersti Mo.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen gir penger til å reåpne idretten etter pandemien. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Mandag starter Tromsø Internasjonale Filmfestival med filmpolitisk åpningskonferanse. Der deltar bl.a. kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) og NFI-direktør Kjersti Mo. Ett av temaene er medfinansieringsplikt for strømmetjenester, der internasjonale strømmetjenester bidrar til norsk film- og TV-produksjon gjennom Filmfondet som NFI forvalter. Lovforslaget om medfinansiering ble send ut til høring i høst, og ventes framlagt for Stortinget i år.

«Strømmeaktørene investerer allerede mye i norsk innhold, og vi ønsker at medfinansieringsplikten skal bidra til å styrke det norske produksjonsmiljøets økonomiske og kunstneriske interesser. Nå er det noe større usikkerhet i markedet, og en medfinansieringsplikt vil bidra til større forutsigbarhet».

«Forslaget som foreligger er innrettet slik at strømmetjenestene premieres for å investere i innhold som er produsert av uavhengige norske produksjonsselskap, som selv eier rettigheter til prosjektene. Dersom produsentene eier rettighetene, kan de utnytte åndsverket sitt til ulike former for visning og salg – inkludert kino i Norge, dersom det er relevant» skriver Kjersti Mo i e-post til Dagsavisen.

For å få NFI-tilskudd må film- og TV-prosjekter innfri NFIs såkalte kulturtest – bl.a. norsk originalmanus og norsk hovedtema. Det kan også strømmetjenestene måtte forholde seg til med den nye medfinansieringsplikten, forteller Kjersti Mo:

«Det er foreslått at verkene må bestå kulturtesten som NFI vurderer prosjektene etter, altså at strømmeaktørene må investere i innhold som speiler vår kultur og virkelighet».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Nyeste fra Dagsavisen.no: