---
4
FILM
«M3GAN»
Regi: Gerard Johnstone
USA – 2022
---
Denne kan vi trygt plassere inn i kategorien «sjangerfilmer som er mye bedre enn de burde være»! Du kan bare kaste et raskt blikk på plakaten til «M3GAN» for å skjønne akkurat hvordan dette vil ende; med en utspekulert robot-dukkepike som gjør slemme ting med folk som terger henne. Det er ingen store overraskelser eller uventede vendinger her, og de fleste minneverdige øyeblikk er allerede avslørt i traileren. Men dette er en sjelden B-film som gjør forutsigbarheten til en ressurs. Kyndig skrevet av Akela Cooper («Malignant») og grøsserkongen James Wan («Insidious», «The Conjuring»), som dessuten har produsert filmen i samarbeid med skrekkfabrikanten Jason Blum. Så vi er i trygge hender her.
Mye av dette har åpenbare likhetstrekk med nyinnspillingen av «Child’s Play» fra 2019 (som ble regisserte av norske Lars Klevberg), sammen med alt fra Wes Cravens «Deadly Friend» til en lang rekke grøssere om psykopatiske drittunger. Det som imidlertid føles litt friskt er at vi har kommet til et punkt i den teknologiske evolusjonen der AI-styrte hjemmehjelp-roboter som M3GAN minner mindre om sci-fi og mer om et tidsspørsmål. Newzealandske Gerard Johnstone («Housebound») er helt klar over at fint lite i «M3GAN» er direkte originalt, så han satser isteden på å gjøre maksimalt ut av et velbrukt utgangspunkt. Han sprøyter inn en velkommen sans for humor, som understreker at dette først og fremst skal være moro – og ikke en seriøs utforskning av vår avhengighet av teknologi, de etiske utfordringene med kunstig intelligens eller problemene med å oppdra traumatiserte småjenter som mister foreldrene sine i tragiske bilulykker.
[ En lystig og livlig røverfilm signert Guy Ritchie ]
Gemma (Allison Williams) lever for jobben som robotikkutvikler for leketøyskonsernet Funki i Seattle, der hun i all hemmelig har puslet med et veldig kostbart lidenskapsprosjekt. Prototypen på en AI-styrt robot-dukke formet som en tolvårig jentunge; full av banebrytende teknologi og dårlige vibrasjoner. En foruroligende livaktig «Model 3 Generative Android», eller M3GAN blant venner. Hun har blondt hår, dukkekjole fra sekstitallet, stivt dukkefjes med konstant observerende øyne – samt en AI med forsterkende læring, som konstant suger til seg ny informasjon. Hun minner om en marginalt mer menneskelignende utgave av Olsen-tvillingene. Gemma står overfor en tett deadline da hun får den sjokkerende nyheten om at søsteren og hennes ektemann har omkommet i en bilulykke, og at hun er oppført som verge for deres datter Cady (Violet McGraw). Ekstra dårlige nyheter for en selvopptatt jobbnarkoman som har null interesse av å være adoptivmor, og er veldig dårlig utrustet til å ha forsørgeransvaret for en traumatisert niåring som akkurat har mistet alle faste holdepunkt i verden.
Så Gemma benytter M3GAN-roboten som avlastning, og lemper over alt det følelsesmessige ansvaret på en kunstig intelligens velsignet fri for autentiske følelser. Cady knytter umiddelbart et tett bånd til denne uhyggelige skapningen, og det usunne avhengighetsforholdet som utvikler seg mellom dem blir brukt som et sentralt ledd av markedsføringen. Funki-konsernsjefen David Lin (stand-up-komikeren Ronnie Chieng) akter å selge M3GAN som den største oppfinnelsen siden Ford skapte automobilen: et luksusleketøy med en prislapp på ti tusen dollar. Testfasen har imidlertid noen ørsmå oppstartsproblemer, mens M3GAN utvikler selvbevissthet og et ustabilt temperament som går hardt utover enhver som truer hennes forhold til den nye bestevenninnen Cady.
[ Mord har sjelden vært morsommere enn i «The Glass Onion» ]
Det hjelper veldig at M3GAN (ja, det begynner å bli plagsomt å stave navnet hennes på denne måten) er så sømløst skapt at jeg for å være ærlig ikke aner hvordan scenene med henne er iscenesatt. Etter det jeg har klart å google fram: en kombinasjon av dukker (inklusive en animatronisk robot skapt av effekt-studioet WETA), den tolv år gamle stuntskuespilleren/danseren Amie Donald i en fjernstyrt maske og litt dataanimasjon – men det er oppriktig vrient å klure ut hva som er hva her. Hun er uansett en kul figur, med mye personlighet.
Det store ankepunktet er at «M3GAN» opprinnelig ble skapt som en gørrete skrekkfilm med voksen «R»-rating. Så fort distributøren Universal oppdaget at trailerne var en stor hitt blant yngre tenåringer på sosiale medier (og at M3GAN-dansen ble en hit på TikTok) startet arbeidet med å få jekket ned aldersgrensen i USA. Noe som inkluderte en studiosanksjonert bonusrunde med ekstra opptak, for å spille inn alternative scener med mindre blod. Noen stygge voksenord har blitt overdubbet med mer familievennlige gloser, et par rollefigurer forsvinner sporløst og enkelte øyeblikk er tonet drastisk ned. Særlig mot slutten, som bygges opp til å bli en hemningsløs massakre, og isteden blir noe langt mer intimt og underveldende.
[ Dette er de beste filmene på Netflix akkurat nå ]
Her hjemme har filmen uansett fått aldersgrense 15 år, men den komplette versjonen blir neppe tilgjengelig før «M3GAN» eventuelt slippes i en «unrated director’s cut» på hjemmekino. Skuffende, men selv i sin nåværende stand fungerer dette mye bedre enn forventet, og de kommersielle kompromissene er heldigvis ikke fatalt for underholdningsverdien. Som en ekstra bonus sørger den lave aldersgrensen for at vi slipper å fundere på hva en robotdukke som dette egentlig ville ha blitt benyttet som, og problemene tollvesenet ville ha hatt med å beslaglegge dem alle. «M3GAN» ble en stor «sleeper hit» etter premierehelgen i USA, der den dyttet vekk «Avatar: The Way of Water» fra førsteplassen på kinolistene – så planene om en oppfølger er selvsagt i full sving. Sikkert den første av en hel serie. Med tanke på at potensialet ikke blir hundre prosent innfridd her høres flere eventyr med M3GAN ut som en god idé. Særlig hvis hun ikke blir holdt tilbake av sensuren, og får sjansen til å boltre seg fritt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
