Pop uke 1: Gammelt og nytt i skjønn forening

Første uka i året renskes spillelistene. Ut med alle julesanger, inn med det nye.

Hver gang vi møtes

Som de seneste årene også er blitt gamle sanger om igjen, ettersom sesongpremieren på «Hver gang vi møtes» setter dagsordenen for folkelig norsk popmusikk.

Rett til topps i 2023 gikk Emma Steinbakken med sin tolkning av Bjørn Eidsvågs «Floden», som snedig nok ble presentert i forkant av sesongpremieren, og umiddelbart tok publikum med storm. Steinbakken gjorde en ordentlig «HGVM»-vinner av sangen, og opphavsmannen fikk oppklare et og annet om andres seksualiserte tolkning av teksten. På strømmetjenesten Tidal har Kristian Kristensens versjon av Eidsvågs «Eg ser» gått inn på andreplass, mens «Alt du vil ha» med Isah og en gjesteopptreden av Maria Mena er nr. 3. Også de tre andre sangene fra TV-sendingen, med Karoline Krüger, Ingebjørg Bratland og Freddy Kalas, er inne blant de 20 mest spilte på Tidal.

Bjørn Eidsvåg selv benytter anledningen til å annonsere en vårturné, med start i Stavanger Konserthus 10. mars, og avslutning i Oslo Konserthus 24. april. Lørdag er det Freddie Kalas sin tur til å få sangene sine bearbeidet av kolleger – den rake motsetning til Bjørn Eidsvåg i årets sesong, i hvert fall i utgangspunktet. Da gleder vi oss til å høre hva Ingebjørg Bratland får ut av «Pinne for landet».

[ Popåret 2022: Det gode singellivet ]

Manna

For 30 vår siden skrev vi mye på disse sidene om Bodø-gruppa Irie Darlings, som dro til Jamaica og gikk i studio med noen av de beste musikerne der for å lage albumet «Xyamaca». Det kom nettopp ei bok om dette i serien «Norske albumklassikere», av musikkjournalist Kjell Nordeng og sønnen Jørgen «Joddski» Nordeng. Senere ble Irie Darlings til Manna. Frontmannen Bjørn Jervås gikk bort i 2014, men gruppa har spilt videre, og kom uka før jul med albumet «Gud», deres femte i rekken.

«Gud» er et album som tar hensyn til verdens tilstand, ikke minst åpningssangen «Nu e det krig», som har en gjesteopptreden av nevnte Jørgen Nordeng. Sangen handler ikke om siste års krigshandlinger, selv om musikere fra Kyiv Solists dukker opp på et par andre spor. Mer om en kontinuerlig kamp mot systematisk økonomisk undertrykkelse. Dette er motkultur! Nordeng kommer senere tilbake sammen med Agnes Agathe Born i «Vi e en», som er et av albumets høydepunkter. Først og fremst står Manna for rootsreggae som høres ut som den kunne vært laget i gullalderen, et helt annet sted enn i Nord-Norge. At et sånt band får oss til å tenke på Bob Marley og alle de andre er en ikke så rent liten prestasjon. (Det høres også med her at Manna før jul fikk en coverversjon av sin sang «Kikerter og ris», standmessig framført av sangeren Ellis med produksjon av Centre Of The Universe.)

[ Ung, smart og svart: Sånn begynte reggaemusikken  ]

William Hut

Willy Marhaug ble kjent som sanger i det fremadstormende Poor Rich Ones på 90-tallet, og ble en fremragende soloartist som William Hut i det nye århundret. Det har vært stille rundt ham i senere år, han har drevet managementet HQindie hjemme i Bergen, og vi har ikke hørt ham siden han var med i TV-showet «Århundrets stemme» i 2018 – som en av dem som kunne konkurrert om virkelig å ha århundrets stemme i norsk pop.

Nå er William Hut tilbake med sangen «Don’t Give Up». Et resultat av mange år med lav selvtillit og sosial angst, ifølge ham selv. Den er bare så vidt over to minutter lang, men budskapet i tittelen kunne ikke vært klarere. Kort og svært godt, og stemmen hans er fortsatt enestående.

[ Her er Geir Rakvaags favorittalbum fra 2022 ]

Iggy Pop

I 2023 er det 50 år siden utgivelsen av Iggy Pops «Raw Power», et av albumene som la grunnlaget for det som skulle bli punkrock noen år senere. «Så rått og formålsløst at en rister anstrengt på hodet allerede etter første spors frustrerende rytmer», sto det i Arbeiderbladet den gangen. Iggy Pop gir nå ut sitt 19. soloalbum, «Every Loser». Albumet åpner med frenetisk fuzzgitar på «Frenzy», før Iggy selv følger opp med en språkbruk som tyder på at han ikke er blitt altfor stueren i løpet av alle disse årene. Jeg begynner uvilkårlig å riste på hodet selv, men slett ikke anstrengt og formålsløst.

Jimmy Osterberg nærmer seg 76, og høres fortsatt ut til å være i fin form. Dette var ment som et understatement. Han overbeviste visst alle som var til stede på hans opptreden i Oslo Konserthus i fjor sommer. På albumet har han med seg en gjeng fra grupper som Red Hot Chili Peppers, Pearl Jam, Blink 182, Guns N’Roses og Jane’s Addiction, og Taylor Hawkins fra Foo Fighters rakk også å være med før han døde i fjor. Entusiasmen er til å ta og føle på. Tekstene er ikke like lette å få tak i, stemmen er lagt et stykke nede i miksen, men vi hører godt at Iggy har mye på hjertet i sanger som «Modern Day RipOff» og «Neo Punk». Jeg drister meg til å tro at dette albumet ikke blir like banebrytende som utgangspunktet hans, men det paradoksale er at det kommer til å være langt flere som hører «Every Loser» i 2023 enn det var som fikk med seg «Raw Power» i 1973.

[ Her er Mode Steinkjers norske favorittalbum fra 2022 ]

The Associates

2022 tok fra oss mange gamle forbilder fra popmusikken. 2023 begynner ikke noe bedre, med nyheten om at Alan Rankine, halvparten av skotske The Associates, har gått bort. Gruppa ble Nye Takter-favoritter fra debuten med «The Affectionate Punch» i 1980. «Sulk» fra 1982 høres nesten ut som et samlealbum med splendid 80-tallspop. Spesielt med «Party Fears Two», som ble deres største hit, og som vi fortsatt håper å få høre Agnetha Fältskog synge en vakker dag.

Sangeren Billy MacKenzie døde i 1997. På debutalbumet til Rockettothesky sang Jenny Hval sin «Barrie For Billy MacKenzie» til ham, og The Cure skrev «Cut Here» om ham. Alan Rankine ble senere lærer på et college i Glasgow, der han startet et eget plateselskap for å hjelpe fram studenter som Belle & Sebastian, Snow Patrol og Biffy Clyro. En lengre hyllest til The Associates, skrevet i 2016, finnes på Dagsavisens nettsider.

Flo – BBC Sound of 2023

Noen unge og lovende må vi gi plass til denne uka også: Gruppa Flo ble torsdag kåret til BBCs «Sound Of 2023». Trioen består av Jorja Douglas, Stella Quaresma og Renee Downer, og kommer fra en amerikansk r & b-tradisjon, sannsynligvis med Destiny’s Child, TLC og SWV som store forbilder. Gruppa debuterte med singelen «Cardboard Box» i mars, og rakk å gi ut tre til fram til «Losing You» i desember. De utmerker seg med sterke sanger og upåklagelige harmonier. – Takk til de som stemte på oss, og fikk «girl groups» tilbake på kartet, sier de i en kommentar til BBC. Jentegrupper er et omdiskutert uttrykk, men brukes her også i 90-tallsbetydning, da Storbritannia etter Spice Girls fikk en lang rekke populære grupper som Sugababes og All Saints.

På andre plass hos BBC kom elektronikaartisten Fred Again, Fred Gibson, som gjorde stor lykke på Øyafestivalen sist sommer. «Sånn skal det gjøres», skrev vår anmelder Espen Rusdal etter hans konsert. Tidligere vinnere av BBCs «Sound Of» er Adele (2008), Michael Kiwanuka (2012), Sam Smith (2014) og Sigrid (2018). Fullt så bra gikk det ikke for vinneren fra 2021, rapperen Pa Salieu, som nylig ble dømt til 33 måneder i fengsel for voldsbruk. Han hevder fortsatt at han handlet i selvforsvar etter at en kamerat ble drept.

[ Fleire bokmeldingar, forfattarintervju og litteraturnyheiter frå Dagsavisens bokredaksjon ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen