Kultur

Reisen til dødsriket: Hun gjør «Draumkvedet» nytt

13. dag jul våknet Olav Åsteson og fortalte om sin reise til dødsriket. Den 1000 år gamle drømmen er blitt fremført gjennom århundrer. Nå skal Unni Boksasp synge den ny.

– «Draumkvedet» er så spennende! sier folkesanger Unni Boksasp entusiastisk.

6. januar, eller 13. dag jul, har hun urpremiere på sin nykomponerte «Draumkvedet».

Det er blitt kalt et nasjonalepos, en nasjonalskatt, og Norges motstykke til Dantes guddommelige komedie. Visjonsdiktet «Draumkvedet» forteller om Olav Åsteson som faller i søvn på julaften, og våkner 13. dag jul, etter å ha drømt seg gjennom himmel og helvete. Han rir til kirken der han synger om sine opplevelser, til oppmuntring og advarsel.

«Draumkvedet» er blitt sunget og muntlig overlevert gjennom århundrene. Opphavet er usikkert, men forskning har datert det til senmiddelalderen, rundt 1300-tallet, i Vest-Telemark. Diktet ble først nedskrevet i Vinje midt på 1800-tallet, og inkludert i Landstads «Norske folkeviser» (1853), den første større samlingen av ballader og folkesanger i Norge.

Jeg er den første folkesangeren som har laget helt nye melodier til «Draumkvedet»

—  Unni Boksasp

Flere steder i landet er det tradisjon for å fremføre «Draumkvedet» 6. januar. Blant annet på Nutheim Gjestgiveri i Seljord. I år er det en helt ny fremføring som finner sted her: Unni Boksasp gjør sin «Draumkvedet» for første gang, der hun har gitt teksten helt nye melodier.

– Jeg er den første folkesangeren som har laget helt nye melodier til «Draumkvedet», så vidt jeg vet, forteller Unni Boksasp.

Som en fantasy-serie

Unni Boksasp er kjent som en av landets mest respekterte kvedere og folkemusikkartister. Hun har gitt ut en rekke plater og fått Spellemannprisen med sitt Unni Boksasp Ensemble. I tillegg til å være utøvende artist er hun førsteamanuensis i folkesang ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Spellemannprisen 2011: 
Unni Boksasp Ensamble vinner pris for kategorien folkemusikk/gammeldans under utdeling Spellemannprisen i Oslo Spektrum lørdag kveld.
Foto: Thomas Winje Øijord / NTB

«Draumkvedet» fremfører hun alene, som solosanger, med zither og håndorgel. Hun håper også å få realisert en innspilt versjon av sitt nye «Draumkvedet».

Verket er de siste tiårene blitt innspilt av flere sentrale navn i norsk folkemusikk, og har også vært gjort i flere større sceneversjoner.

– Arne Nordheim, Eivind Groven og flere andre har gjort orkesterverk av «Draumkvedet», basert på de tradisjonelle melodiene. All ære til dem. Men for meg er det er et poeng at en folkemusiker lager nye melodier, sier Boksasp.

– Teksten er så tidløs, når du kommer gjennom det gammeldagse språket og bildene handler det om fundamentalt menneskelige tema. Det er utrolig fascinerende. Vi kan sitte i 2023 og kjenne oss igjen i Olav Åsteson.

– Fantasy-serier som vi ser på i dag, er ofte bygd på sagn og kvad fra middelalderen. Kampen mellom det gode og det onde, sendebud mellom verdener, reiser til dødsriket – alt dette finnes i «Draumkvedet». Netflix bør kjenne sin besøkelsestid! sier Boksasp.

Svennestykket

Hun forteller at hun lenge har vegret seg for å gjøre «Draumkvedet», men når hun først bestemte seg for å gå til verket, ville hun gjøre det musikalsk nytt:

– For en folkemusiker er «Draumkvedet» selve svennestykket. Jeg er blitt spurt om å gjøre «Draumkvedet» før, men jeg har takket nei hittil. Siden jeg nærmet meg 50, tenkte jeg det var på tide. Og når jeg først skulle synge «Draumkvedet», ville jeg gjerne gjøre noe annet enn å bare fremføre det på tradisjonelt vis. Derfor lagde jeg nye melodier, sier hun.

fdsfsf sdf

Folketonen som kvedet fremføres på er en sentral del av den norske folkemusikkarven. Boksasp påpeker at improvisasjon og variasjon også er en sentral del av «Draumkvedet»-arven. Forskjellige utgaver har ulik lengde, men kvadet pleier gjerne ha en varighet på 30 til 40 minutter. «Draumkvedet» er også uvanlig i balladesammenheng siden omkved og melodier varierer verket igjennom.

– Alle kvedere som har øvd inn «Draumkvedet» har skapt sine personlige versjoner, det er et så mangfoldig verk, at man er nødt til å gjøre mange valg. Og jeg måtte uansett gjort noe med «Draumkvedet» for å tilpasse det min egen stemme, siden det er langt mellom min egen nordmørsdialekt og Vest-Telemark-målet som «Draumkvedet» er nedskrevet på.

– Det «Draumkvedet» man møter i gamle lesebøker er en rekonstruksjon. Jeg har gått tilbake til ulike overleverte tekstversjoner og satt sammen et eget manus, for å få fram historien så tydelig som mulig.

– Jeg har laget ulike melodier til ulike scener, slik skiller jeg de forskjellige scenene enda klarerere. Det låter fortsatt folkemusikk. Jeg er folkemusiker. Men det er en annen variasjon i melodiene.

De store kvederne

Etter premieren fredag drar Boksasp på Norgesturné med «Draumkvedet», med første stopp i Oslo lørdag, i Kulturkirken Jakob.

im Rysstad, folkesanger og artist, kjent fra «Stjernekamp» og Melodi Grand Prix 2020

Etter et par år med korona-avlysninger er det i år flere fremføringer av «Draumkvedet» på 13. dag jul i Oslo. Øyonn Groven Myhren synger «Draumkvedet» i Grønland kirke akkompagnert av Bugge Wesseltoft. «Stjernekamp»-finalist Kim Rysstad skal fremføre «Draumkvedet» i Emanuel Vigeland-mausoleet.

Rysstad synger «Draumkvedet» også i Fredrikstad på Blå Grotte torsdag, og gjentar fremføringen under et «Draumkvedet»-arrangement på Nasjonalbiblioteket lørdag.

– Jeg husker veldig godt mitt første møte med «Draumkvedet», forteller Unni Boksasp.

– Jeg gikk på folkemusikkstudiet på Rauland, med Sondre Bratland som foreleser. En iskald novemberdag tok han oss med til det gamle kommunehuset på Rauland, der en hel sal er dekket med veggmalerier fra «Draumkvedet». Frostrøyken sto der inne, og Sondre Bratland sang hele «Draumkvedet» for oss. Det var helt fantastisk, forteller Unni Boksasp.

– Siden har jeg hørt mange av de store kvederne gjøre Draumkvedet: Agnes Buen Garnås, Øyunn Groven Myhren, Hanne Kjersti Yndestad – det er stort hver gang å høre «Draumkvedet». Og nå er det min tur.

– Målet er å åpne opp «Draumkvedet» for nye lyttere, samtidig vil jeg gi noe til de som kjenner «Draumkvedet» fra før. Det blir spennende. Men jeg føler meg trygg på det jeg har gjort, sier Unni Boksasp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen