Kultur

To jazzgrupper i toppsjiktet

Før vi runder av året: Her er to godbiter fra den norske jazzhøsten å ta med seg.

Dagsavisen anmelder

---

Wako

Ut av det nye

Øra Fonogram

---

---

Bangkok Lingo

Tomorrow’s Finally Here

NXN

---

Gjengen i Wako har allerede fem gode album bak seg når de markerer sine første ti år som kvartett. De feirer med bravur, «Ut av de nye» er noe av det fineste vi har hørt fra den akustiske kvartetten, og det sier ikke så rent lite.

Denne gangen holder de seg stort sett i et ganske neddempet balladelandskap, med noen unntak, for låter som «pleb Yalu», der tempoet skrus opp et hakk. Det gjør det også på «Alt det vi tapte», som er et høydepunkt på dette albumet, med et driv vi gjerne skulle hatt mer av. Dramaet bygges sakte, men sikkert, opp til et klimaks med en dunst av sekstitallets frihetssøkende jazzscene over seg og et gnistrende solospill, fra saksofonist Martin Myhre Olsen og pianist Kjetil Mulelid. Bassist Bárdur Reinert Poulsen og trommeslager Simon Olderskog Albertsen pisker kvartetten framover, før de lander mykt i vakre «Et siste farvel». Vi går gjerne inn i det nye med «Ut av det nye».

Et annet album det er all grunn til å ta med seg er «Tomorrow’s Finally Here», det andre albumet fra den unge kvintetten Bangkok Lingo, med musikere vi blant annet kjenner fra band som Fieh og Master Oogway. Lyder Øverås Røed (trompet), Lauritz Skeidsvoll (saksofon), Olav Imerslund (bass), Henrik Håland (trommer) og Ivar Myrset Aasheim (perkusjon) serverer fyrig og frittgående jazz med et åpent blikk mot resten av verden.

Det oser av lekent overskudd av dette bandet. De banker til fra start og holder stort sett koken gående hele veien til «Milk and Blood», med energisk driv. Det er feststemt og fengende, på en rytmisk fest av et album, der du også kan hengi deg til sommerlige vibber med «Watching Winter Turn To Spring», når vinterkulda blir for uutholdelig.

Wako: Ut av det nye
Bankok Lingo: Tomorrow's Finally Here