---
5
KONSERT
Madrugada
Oslo Spektrum
---
Denne helga er det 25 år siden Madrugada spilte på gravølet til musikkavisa Beat. De het fortsatt Abbey’s Adoption, og gjorde så stor lykke hos avtroppende Beat-redaktør Tom Skjeklesæther at han forteller (kanskje litt spøkefullt) at han neste morgen våknet som manager for gruppa. Året etter fikk de stor oppmerksomhet for to EP-er, og etter at debutalbumet «Industrial Silence» kom i 1999 har de vært et av Norges største rockeband.
Konserten i Oslo Spektrum begynner så smektende som det går an med «Stabat Mater». Sangen markerer at det engang så unge og lovende rockebandet er blitt voksent, og Sivert Høyem er blitt like god som crooner som han var som rockesanger. Dette er en av de nye sangene i settet deres. Da de var i Oslo Spektrum i februar spilte de nesten alle sporene fra det nye albumet «Chimes At Midnight». Nå har mange av disse gitt plass for flere gamle favoritter igjen.
Konsertene i Oslo Spektrum denne fredagen og lørdagen skulle egentlig vært avholdt i februar i år. Disse måtte utsettes på grunn av pandemien, men så ble samfunnet plutselig åpnere igjen, og Madrugada spilte likevel to kvelder, for de den gangen reglementerte 1.500 tilskuerne. Store opplevelser den gangen, men det var «tilviste plasser», om noen husker sånne. Nå er det nesten fullt hus i Spektrum, og ikke minst ståplasser foran scenen, noe som alltid gjør underverker for rockekonserter. Dette gir også Sivert Høyem klart uttrykk for mens han ønsker publikum velkommen.
[ Morten Abel i Oslo Spektrum: Best før eller nå? ]
Etter et kvart århundre har Madrugada det fortsatt i seg. Mye har skjedd, mange store triumfer, men også tapet av gitaristen Robert Burås i 2007, som fortsatt er sårt savnet. Gjenforeningen av de gjenværende tre i originalbesetningen, Høyem med Frode Jacobsen (bass) og Jon Lauvland Pettersen (trommer) var for å feire 20-årsjubileet til «Industrial Silence» i 2019. Dette var så vellykket at de har fortsatt og fortsatt. I høst spilte de på Athens gamle Olympiastadion for nærmere 30.000 mennesker! Madrugada er som vanlig forsterket med Cato «Salsa» Thomassen og Christer Knutsen, begge på gitar og tangenter. Erland Dahlen er igjen med på perkusjon, Freddy Holm er kommet inn for å spille fele og forskjellige andre strengeinstrumenter. Glemte Sivert Høyem bare å presentere dem under konserten?
Stemningsmessig går det opp og ned mellom gamle og nye sanger. De rocker tungt i «Belladonna» og «Higher», og nye «Slowly Turns The Wheel» tar stemningen ned. På bakteppet er det store nordnorske landskap, akkurat som konserten med Sondre Justad for to uker siden. Uten sammenligning for øvrig, bortsett fra at begge kommer fra Nordland. Hvis noen av dem er nordic noir er det Madrugada. De tar oss tilbake til 1999 igjen med «Electric» og up-to-date i «Nobody Loves Me Like You Do». «Help Yourself To Me» presenteres som deres personlige favoritt blant de nye sangene.
[ Jubelkveld med Sondre Justad i Oslo Spektrum ]
«Honey Bee» kommer med både Høyem og Salsa på akustiske gitarer. Følsomhetene fortsetter i «A Deadend Mind». Dette er de blåeste minuttene i konserten, med stemningsmettede soloer fra Knutsen på piano og Salsa på gitar.
Vi er tilbake i de tøffere tidene i «Black Mambo» og «Strange Colour Blue». Jeg er ikke sikker på hvor godt disse mer ungdommelige utskeielsene slår an hos deres nå godt voksne publikum. Jeg merker bare at jeg selv synes det høres ut som de går litt på rutinen. Etter alltid velkomne «Majesty» holder de fast på sin litt spesielle form for ekstranummer. Uten engang å late som om konserten er ferdig går de av, og tar seg noen minutters pause. Det er dem vel unt. De skal tilbake for sju sanger til.
«Vocal» og «What’s On Your Mind» bekrefter de store kontrastene mellom hardt og mykt i dette settet. Ane Brun får en jublende velkomst der hun kommer på i sølvkjole for å synge «Lift Me» enda en gang. Med fela til Freddy Holm får den enda et løft. Men hvorfor tok de ikke også nydelige «You Promised To Wait For Me» sammen når Ane Brun var i huset?
[ Ane Brun kommer nærmere når hun synger på norsk ]
For at ikke dette ikke skulle bli for koselig kommer i stedet «Blood Shot Adult Commitment» som enda et av deres mer støyende glansnummer fra fortida. Storslåtte «The Kids Are On High Street» signaliserer vanligvis at dette snart er over. Alle sangere med respekt for seg selv skal ut til kidsa nå for tida, og Sivert Høyem avslutter sangen nede i salen. Men han skal også en siste tur opp på scenen igjen, for å gjøre ende på konserten, med Madrugada på ditt vakreste i «Valley Of Deception». «Do you love me let me hear it» synger Sivert Høyem, og gjett om han får svar! Glemte jeg å si at stemmen til sangeren hørtes upåklagelig ut gjennom hele kvelden?
Etter Oslo Spektrum fredag og lørdag reiser Madrugada videre til tre konserter i Stavanger neste helg, og tre til i Bergen før de gir seg for et begivenhetsrikt år. Det går an å tro at de er kommet for å bli.
