Kultur

Neil Young og verden i dag

Nye plater med Neil Young bare kommer og kommer. Sammen med enda flere gamle innspillinger. Og en stor 50-årsutgave av «Harvest».

Dagsavisen anmelder

---

Neil Young

World Record

Reprise/Warner

---

«World Record» er et helt nytt album Neil Young har spilt inn med arbeidshestene i Crazy Horse – gruppa som til og fra har vært med ham i 53 år. Det er bare ett år siden deres forrige album, «Barn», som ble beskrevet på disse sidene som «hans beste på mange år». Jeg må være så ærlig som å innrømme at jeg likevel ikke har hørt på det siden. Likevel mottas alltid et nytt utspill fra hans side med en følelse av ærbødig høytidelighet og takknemlighet.

«World Record» handler ikke om en ny verdensrekord, men er mer en tilstandsrapport om verden i dag. Sangene er skrevet i løpet av det siste året, som en reaksjon på alle de dårlige nyhetene. Ikke som agitatorisk propaganda, men drømmer om bedre tider. Åpningen med «Love Earth» er sjarmerende banal i all sin enkelhet, en bønn om blå himmel, klart vann, ren luft, skiftende årstider, fugler og fisk. Elsk jorden, og den vil elske deg tilbake.

De akustiske innspillingene er svært slentrende. Ikke mange lager sanger med så from optimisme lenger, fri for ironi og kynisme, men jeg synes de som gjør det skal få lov å holde på. Som «Walking On The Road (To The Future»), med sitt omkved om «no more war, only love», eller «du er ikke alene»-budskapet i «This Old Planet». På den andre siden kommer «The World (Is In Trouble Now)» som en påminnelse om at sangene til Neil Young ofte blir mindre interessante jo mer eksplisitte de er. Sammen med den påfølgende «Break The Chain» får albumet et traust midtparti.

Det er noe eget over Neil Young og Crazy Horse når de skurrer som best. Her først i «I Walk With You (Earth Ringtone)». Høydepunktet på plata er den 15 minutter lange «Chevrolet». Som lengden antyder gir dette dem anledning til å slå seg løs og bråke på sitt beste. Men jeg kommer aldri til å slutte å forundre meg over hvordan Neil Young kombinerer ønsket om å redde verden med en nærmest endeløs rekke lovsanger om gleden ved å kjøre bil.

Jeg vil mene at Neil Young er en av de aller fineste og mest betydningsfulle artistene i vår levetid. Likevel har det vært vanskelig å følge med på alt som kommer av utgivelser. I sommer ga han ut albumet «Toast», som ble spilt inn i 2001, men ikke gitt ut den gangen. Noen av sangene ble spilt inn om igjen for «Are You Passionate» i 2002, bare «Going Home» ble beholdt som den var. («Going Home» ble pussig nok spilt to ganger da de var i Oslo Spektrum sommeren 2001, og jeg har alltid lurt på om det var fordi de likte den ekstra godt, eller om de bare var litt distré. Fin er den uansett.)

Det er interessant å sammenligne innspillingene Neil Young og Crazy Horse gjorde på «Toast» for 21 år siden med de på «World Record». De holder koken. «Toast» hadde den 13 minutter lange «Boom Boom Boom», men det smeller betraktelig mye høyere av «Cadillac» i et kvarter her.

Kravene til profesjonell produksjon er stadig blitt lavere. Nå setter de på opptaket, og lar det gå sin gang. Det nye albumet er produsert av Rick Rubin. Han nøyer seg med å la artister være seg selv, og utmerker seg heller ikke her med tekniske finurligheter. Rocken blir ikke mer organisk og «autentisk». Ingen skal mistenke dette for å være foredlet musikk.

I sommer kom også albumet «Noise and Flowers» fra 2019. Et konsertopptak med det andre bandet hans, Promise Of The Real, fra en turné som dessverre ikke var innom våre nærområder. Ti minutter med «Rockin’ In The Free World» ble enda en påminnelse om hvorfor dette har vært det største i verden for så mange i så mange år. En nesten like lang versjon av «Throw Your Hatred Down» er med brennende bulder og brak minst like aktuell nå som da den ble skrevet i 1995.

Neil Young i 1972, i en av sine mange høyt elskede biler.

Om bare to uker er det klart for enda et gjenhør med det som for de fleste alltid vil være høydepunktet i Neil Youngs lange og omfangsrike plateproduksjon. 50-årsutgaven av «Harvest», albumet som gjorde ham til allemannseie i 1972. Nå med en to timer lang dokumentarfilm om innspillingen av albumet med gruppa Stray Gators. Denne filmen blir også vist på kino 1. desember, “one night only”, på Ringen i Oslo, dessuten i Bergen, Halden, Verdal og Hønefoss.

Gøy på låven: Neil Young og The Stray Gators under innspilingen av "Harvest" i september 1971.

Jubileumsversjonen kommer med den første offisielle utgivelsen av en TV-konsert fra BBC i 1971, der flere av sangene fra «Harvest», som «Heart Of Gold», «Old Man» og «The Needle And The Damage Done» kunne høres for første gang. Også en nydelig «A Man Needs A Maid» ved pianoet. Men han har også gitt ut to fulle konsertopptak fra ukene før denne BBC-konserten på plate tidligere i år: «Roce Hall 1971 Live» og «Dorothy Chandler Pavilion 1971 Live». Med alt dette kommer vi opp i seks offisielle albumutgivelser fra Neil Young i 2022.

Jeg hørte «Harvest» før første gang da Radio Luxembourg spilte albumet i sin helhet, midt på natta noen dager før utgivelsen. Jeg tok den opp på den gamle spolebåndopptakeren, og var egentlig litt lei av sangene da plata var i butikken.

Som 15-åring fikk jeg den snobbete følelsen av at favorittartisten min var blitt allemannseie, mens jeg bestemt hevdet at «han var bedre før». Gleden var desto større da han fulgte opp suksessen med «Harvest» med tre briljante album som viste seg å være så ukommersielle at de er blitt kjent som «grøftetrilogien». I omslagsnotatene til samlingen «Decade» skrev at ««Harvest» plasserte meg midt i veien. Å kjøre der ble så kjedelig at jeg tok sikte på grøfta». Siden har han det gått fram og tilbake, opp og ned, alltid i beundringsverdig bevegelse.

Ingen av alle disse utgivelsene er tilgjengelige på Spotify, etter at Neil Young i vår trakk sine innspillinger som protest mot podcasteren Joe Rogans konspiratoriske sendinger med vaksinemotstand. I et nytt intervju med programlederen Howard Stern på stasjonen Sirius Xm sier han at lydkvaliteten også er en grunn til at han holder seg borte fra Spotify. Albumene er tilgjengelig på andre strømmetjenester.

Neil Young & Crazy Horse: World Record