Kultur

Prisen for et nytt liv

Franske Édouard Louis skriver rått og utleverende om sin egen klassereise i boken «Forandre seg. Metode».

Dagsavisen anmelder

---

ROMAN

Èdouard Louis

«Forandre seg. Metode»

Oversatt fra fransk av Egil Halmøy

Aschehoug

---

En rå og sår fortelling fra den europeiske utkanten. Dette handler ikke bare om fattigdom og manglende muligheter, men også om homofili og om omkostningene ved å skaffe seg et nytt og bedre liv. Dessuten er boka en særdeles ubehagelig avsløring av de dype sosiale skillelinjene i det franske samfunnet.

«Forandre seg. Metode» bygger på forfatterens oppvekstfortelling «Farvel til Eddy Bellegueule», som ble en litterær sensasjon da den kom i 2014. Da var forfatteren bare 21 år. Den handlet om arbeiderklassens liv i Nord-Frankrike, og det var ingen søndagshistorie. Men den var ikke bare trist, den var også smart og analytisk, og skaffet den unge forfatteren stjernestatus og plass på det franske parnasset. Som han brukte til ytterligere å vri skruen om i det franske etablissementet - med bøker som «Voldens historie», om egen opplevd voldtekt, og den krasse «Hvem drepte faren min». Den siste et anklageskrift helt i ånden til Emile Zolas klassiske «Jeg anklager» om Dreyfussaken.

Èdouard Louis som opprinnelig het Eddy Bellegueule, vokste opp i en liten landsby i den nordre delen av Frankrike. Et sted preget av fattigdom og avindustrialisering. Faren ble skadet i en ulykke på fabrikken han jobbet, så sterkt at han ble uføretrygdet. Etter noen år ble han fratatt trygden, og tvunget til å ta seg en jobb som førte til en tidlig død. Moren prøvde å holde liv i familien med vaskejobber og tilfeldige strøjobber.

Forfatteren er blitt 26 år da han begynner å skrive boka «Forandre seg. Metode», som nå er oversatt til lettflytende norsk av Egil Halmøy. I prologen forklarer Edouard Louis at han skriver «for å kvitte seg med fortiden ved å fiksere den i tekst». Det er viktig å understreke at dette ikke er en tørr, akademisk tekst. Tittelen på boka kan misvisende tolkes slik. Tvert imot. Èdouard Louis byr på et inviterende, nøkternt og presist språk helt i tråd med formen han har valgt. En monolog henvist til et du, som er den døde faren. En mann med rasistiske og homofobe holdninger, preget av sitt miljø og av fattigdommen, og uforståelig til den «reisen» den begavede sønnen har dratt ut på.

Édouard Louis

En sønn som minnes fattigdommen med skam - at han av moren ble tvunget til å banke på hos naboen for å be om et glass tomatsaus og litt pasta for at familien kunne overleve de siste dagene i måneden, før pengene kom inn. Det er 1990-tallet i Europa han skriver om. Han minnes også slåsskampene på stedets kafe, og rasismen som var overalt, i dagligtalen. Og ikke minst, sin egen homofile legning, som han ble bevisst allerede som barn. Og som gjorde ham til et mobbeoffer. Med andre ord: Eddy Bellegueule hadde mye å hevne. Og kanskje kom denne hevnen klarest til uttrykk i debutboka.

«Forandre seg. Metode» er preget av et høyt refleksjonsnivå og innsikt i klassesamfunnets mekanismer. Men den såre og triste undertonen i boka kan vanskelig underslås. Gjennom videregående skole i provinshovedstaden Amiens, det tette vennskapet med skolevenninnen Elena og hennes kultiverte middelklassefamilie, og senere studier ved eliteskolen «Ècole Normale Superieure», i Paris, Jean-Paul Sartres og Simone de Beauvoirs gamle lærested - forvandles Eddy til middelklassegutten Èdouard.

«I en alder av litt over tjue hadde jeg skiftet for- og etternavn, endret ansiktet mitt, gjennomgått flere operasjoner, funnet opp en ny måte å bevege meg på, å gå på, å snakke på, og kvittet meg med min nord-franske barndomsdialekt»

Han er blitt en middelklasse gutt. Men han jubler ikke. Han vil kvitte seg med barndommen, men den følger med ham, som nissen på lasset. Lukter og smaker og farens stemme innhenter ham i såre øyeblikk.

Det er fascinerende, ubehagelig og trist å lese om et ungt menneske i et moderne Frankrike som oppdager at han har levd på utsiden av et samfunn der en stor del av befolkningen har privilegier og kunnskaper som han ikke har hatt tilgang til. For å få del i dette samfunnet prostituerer han seg, selger seg til stadig nye menn, noen av dem svært rike og med forbindelser til den franske elten. Noen av dem blir venner, gjennom kortere perioder, og hjelper ham med penger og ressurser. Men han jobber også selv, og forstår at det er skrivingen som kan hjelpe ham til et nytt liv.

Edouard Louis bok «Forandre seg. Metode» er en kraftprestasjon. En enestående, glitrende og brutal historie om omkostningene ved en fransk klassereise.