Kultur

Pinlig spenning på hytta

Stemningen på hytta til forfatter Agnes Ravatn er så anspent at romanen «Gjestene» tidvis blir plagsomt spennende for leseren.

Dagsavisen anmelder

---

ROMAN

Agnes Ravatn

«Gjestene»

Samlaget

Agnes Ravatn

---

Forfatteren har denne høsten konstruert et kløktig kammerspill for fire personer, der den femte svever som en ond ånd over vannene. «Gjestene» er tittelen på den korte romanen som byr på psykologisk skittentøy av velkjent merke – løgner og bedrag, mindreverdighetsfølelse, hevngjerrighet, smålighet, skadefryd, misunnelse og en stor dose selvforakt. Mye på en gang?

Nei da, det oppleves lett og ledig og underholdende å innta denne bittersøte drikken signert Agnes Ravatn. Hun har allerede vist gjennom bøker som «De sju dørene» og «Fugletribunalet» at hun har et helt spesielt talent for å sveise sammen spenning, gode plott, fine karakterer og et treffsikkert språk. Det gjelder i høyeste grad også for høstens roman. Dessuten er Agnes Ravatn særdeles god på å pirke i vårt sosiale selvbilde. Det pirkes på grensen til det uutholdelig ubehagelige i høstens roman. Der scenen er et veletablert hytteparadis.

Tonen og atmosfæren er på plass fra de første setningene. «Den oransje varebilen vår var eit klovnaktig innslag blant alle dei svarte, elektriske SUV-ane». I bilen sitter Karin og Kai, et ungt ektepar som har fått låne den luksuriøse hytta, tegnet av Snøhetta, av Karins barndomsvenninne som nå er en kjent skuespiller gift med en rik finansmann. Kai som er snekker skal ikke bare feriere, men også bygge en ny brygge på stedet. Karin som er romanens hovedstemme er fylt av ulyst og forakt ved tanken på hyttekosen, gitt henne av en venninne hun oppfatter som særdeles manipulerende, og som hun lenge har klart å holde på god avstand. Med en geip av misunnelse må hun innrømme at hytta oser av god, diskret smak. Den skoleflinke Karin har gjennomført et jusstudium, men har likevel havnet i en underordnet stilling i Nittedal kommune. Og den hyttekosen hun nå betrakter ligger langt utenfor hennes og Kais økonomiske sfære.

For å gi hytteoppholdet enda en omdreining på skalaen for sosial misunnelse oppdager Karin at nabohytta eies at hennes yndlingsforfatter Hilma Ekhult, gift med forfatteren Per Sinding. En mann som viser henne bort fra stien med et lett snøftende «privat grunn». Det hele utvikler seg i tråd med klassisk drama-oppskrift.

Forfatter-paret og snekker-jurist paret møtes, og det innbys til skalldyrfest og lun sommerkveld. På dette tidspunktet har Karin og Kai viklet seg inn i en løgnhistorier om egen bakgrunn, med Kai som finansspekulant og Karin som vellykket gründer. Skalldyrfesten blir romanens toppunkt, spekket med pinligheter og spenning i en blanding som får leseren til å krølle tærne i avmakt.

Agnes Ravatn klarer å holde på denne spenningen, og samtidig legge ut tråder som gjør leseren usikker på hvem som lurer hvem i dette kammerspillet. Et ferskt romanmanus fra Hilma Ekhult som lenge har hatt skrivesperre, skal også komme til å spille en rolle i dramaet – koblet sammen med en plaget og sjalu Karin som stadig finner indikasjoner på at Kai må ha et hemmelig liv.

Agnes Ravatn skal ha høy karakter for den smarte byggingen av et uhyre elegant, spennende og avslørende spill, som er lett å forestille seg som en rad filmscener. Denne leseren reagerte likevel på en avslutning som virket merkelig tam og uavklart. Eller som manglet den overraskende tilspissingen man kunne forvente fra en forfatter som Agnes Ravatn. Men hele veien fram til denne litt brå avslutningen var dette særdeles underholdende og smart litterært håndverk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen