Kultur

Pop uke 43: Noen av de beste vi har

Nye album strømmer på med noen av landets beste krefter - og en svenske.

Dagsavisen anmelder


I Was A King

I Was A King har vært et favorittband på disse sidene siden de kom med sitt første album for 15 år siden. Nå er deres åttende her, «Follow Me Home», og vi blir gladelig med dem hjem en gang til.

Anne Lise Frøkedal og hennes gruppe Familien ga ut et av fjorårets beste album med «Flora», der tittelsporet var fjorårets beste sang. Frode Strømstad har i senere tid spilt i The No Ones med Peter Buck og Scott McCaughey (ex R.E.M.) og Arne Kjelsrud Mathisen (ex I.W.A.K.), som visstnok har et nytt album under arbeid. Singelen «All The Stupid Days» er i alle fall nettopp utgitt.

Innimellom alle deres andre aktiviteter finner Frøkedal og Strømstad heldigvis tid til å være I Was A King også. Sangene er kreditert de to sammen. De bytter på å være hovedvokalist, men det er fint når stemmene deres glir sammen også. I Was A King kommer som vanlig som en fest med gode sanger, fikse akkordskifter og leken produksjon. Denne gangen preget av at de to ville spille det meste selv, hjulpet av medprodusent Bård Ingebrigtsen, og måtte lære seg noen av instrumentene underveis.

Av og til er I Was A King akustiske og folkelige, andre ganger skurrende alternative, men det høres alltid like bra ut. Et ekko av den mest klassiske gitarpopen som går gjennom tid og rom. Vinylplata kommer med klistremerker for hver sang, slik at alle kan lage sine egne omslag. Gruppa spiller på Tou i Stavanger 2. november, Kampen Bistro i Oslo 3. november og Ælvespeilet i Porsgrunn 4. november.

Silja Sol

Silja Sol er her med en våryr ny singel.

En annen av de aller største favorittene på Nye Takter-sidene de senere årene har vært Silja Dyngeland, bedre kjent som Silja Sol. «Bak skyene» er hennes femte album på åtte år, åtte år der hun også ofte har spilt tangenter på konsertene til Aurora. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at hun fortjener å være popstjerne på egen hånd.

Silja Sol gikk gjennom pandemien med opptil flere opprørende hendelser i privatlivet. Dette preger flere av sangene, kanskje mest «Vakre vene», som vi fortalte om da den kom på singel i vår. Mens hun ble nominert til Spellemannprisen i viseklassen for sitt første album har produksjonene blitt stadig større, stadig mer spenstig syntetisk pop. Denne gangen utført av Erlend Mokkelbost, som er en av de flinkeste her i landet til å få fram den mest fristende poplyden. Det fortelles forresten at det oppsto søt musikk i studio i flere enn én betydning her, så vet dere det også.

Silja Sol har også en egen evne til å få vanlige ord til å høres magiske ut som sangtekster, som når hun i «Tomme lommer» synger «kordan kan eg fylle di opp» og får det til å høres ut som stor rytmisk poesi. Dette er for øvrig en av de sjeldne Sol-sangene med mer enn bare ett ord i tittelen. På «Det vrir og vrenger seg» setter hun en klar personlig rekord med hele fem ord. Dette er et album som når nye høyder på mange måter, aller mest i den spreke discolåten «Puls».

Linnea Dale

Linnea Dale har fortsatt store ambisjoner når hun nå kommer med sitt fjerde album.

Linnea Dale skrev seg inn i norsk pophistorie da hun sang med Donkeyboy på «Ambitions» og «Sometimes», men med det nye «15 Love» har hun laget fire soloalbum også. De har egentlig blitt bedre og bedre, med «Wait For The Morning» fra 2018 som et endelig bevis på hennes muligheter. Siden dette har hun vært med i «Hver gang vi møtes også».

«15 Love» er tennisterminologi for det første poenget i et game. For Linnea Dale handler dette visstnok om å ta ledelsen i sitt eget liv. At hun kommer med popmusikk litt utenom det vanlige understrekes når det innledende tittelsporet ifølge presentasjonen er «bygget opp rundt repetitive Steve Reich-inspirerte figurer», i et stort og spennende lydbilde preget av strykerarrangementet til Ole-Henrik Moe. Sigurd Thomassen er igjen produsent, denne gangen sammen med Even Ormestad, som ellers er bassist i både Jaga Jazzist og A-ha. «Don’t Go Right», «I Got You» og «Out Of Heaven» bekrefter at både den sterke stemmen og popteften er intakt. Som album bekrefter «15 Love» at Linnea Dale ikke bare har tatt ledelsen i første game, men holder stilen gjennom tre sett.

Folk & Røvere

Ulf Nygaard står i spissen for et nytt innholdsrikt album fra Folk & Røvere.

Gruppa til Ulf «Ulph» Nygaard markerte et litt forsinket 25-årsjubileum med samlealbumet og tekstsamlingen «Inn og bombe Frøken Ur» tidligere i år. Her er de med det helt nye albumet «Etterpå». For bare et par uker siden fortalte vi om Ravis gjenforening med Folk & Røvere på singelen «Prikk lik». Den er med her også, et av 13 spor på et innholdsrikt og svært variert album, men hele tiden innenfor Folk & Røvers rammer.

Dette begynte visst med en plan om et album med standardlåter fra den norske popsangboka. Noen av disse er fortsatt med, selvfølgelig helt forskjellige fra utgangspunktet: Gabrielles «Fem fine frøkner» med den flinke gatesangeren Berthina Kayembe og deLillos’ «Nei, ikke gjør det» med Anita Valderhaug, som også er hovedvokalist på albumet ellers. Her er «Karin K» med Karin Krogs stemme i et sløyt jazzkomp, dominert av Sjur Miljeteigs trompet, som også gjør seg godt i flere andre spor. For dette er også et jazzalbum, med bassist Ole Kristian Wetten og trommeslager Elisabeth Nesset som sentrale medspillere. De slutter med et skjønt nytt blikk på «Vi har ei tulle med øyne blå». Folk & Røvere skal i høyeste grad regnes med etter alle disse årene.

Per Gessle

Per Gessle kommer tilbake med både Roxette og Gyllene Tider.

Denne fredagen kommer også et nytt album med Roxette. Selv om Marie Fredriksson dessverre døde i 2019. Samme år ble Per Gessle bedt om å lage en sang til den kommende «Top Gun»-filmen. «Walking On Air» var ikke brukt da filmen kom i fjor, men Gessle ble så tent på å gjenskape sine gamle kunster at han fortsatte i samme ånd. Nå er albumet «Pop Up Dynamo» her. Riktignok under navnet PG Roxette, for å skille dette fra fortida. Helena Josefsson og Dea Norberg er medvokalister, men dette er først og fremst Gessles eget show.

Neste sommer gjør Per Gessle også nye konserter med sitt Gyllene Tider. Det er tre år siden deres avskjedsturné, med en «aller siste» konsert på operataket i Oslo. Et vemodig farvel, som vi likevel tok med en klype salt i rapporten her i avisa, og konkluderte med at Gessle fortsatt ikke er eldre enn at han «har god tid til å gjøre det ene comebacket etter det andre». Nå kommer altså to comeback i rask rekkefølge. Etter opptredener på steder som Stockholm Stadion og Ullevi i Göteborg avsluttes turneen til Gyllene Tider med den eneste konserten i Norge, i Fredrikstad 12. august.