---
6
Daniel Kvammen
Absolutt klining
Playground
---
Da vi først hørte om Daniel Kvammen, ni år er det blitt siden nå, så trodde vi at det var visesanger han skulle bli. I anbefalingen før Bylarm i 2014 advarte vi mot at han som halling kunne bli omtalt og avfeid som «en ny Bjella», selv om han utvilsomt hadde sin egen personlige stil.
Dette ble det ikke noe av. Kvammen tok fort sangene sine i nye retninger, inn i popmusikken, ut på dansegulvene, en gang han kom med et nytt album måtte jeg spørre om han hadde hørt mye på synthpopgruppa Orchestral Manoeuvres In The Dark fra 80-tallet. Og det hadde han. Kvammen var en ung og musikkinteressert mann av sin tid, som likte litt av hvert, og kunne gjøre som han ville.
[ Pop uke 42: I den virkleige, gode popverdenen ]
Vel og bra alt dette, men det er en åpenbaring å høre ham ta sangene ned på jorda i et akustisk format, slik at innholdet, tekstene og melodiene kommer enda bedre til sin rett. «Ingen vega utanom» var den første vi fikk høre fra ham den gangen for lenge siden. Her kommer den igjen her som sangen som ligger nærmest utgangspunktet, slik vi først lærte ham å kjenne.
Sangene kommer vekselvis med akustisk gitar og piano som hovedinstrument. Albumet er produsert av Christer Slaaen (Humming People, Darling West) og Preben Sælid Andersen (Unga Bunga, Hajk), som også spiller med på henholdsvis gitar og tangenter. Flere av sporene blir framført med Kringkastingsorkesteret for litt ekstra kos.
[ Elias Akselsen med Stian Carstensen og Ola Kvernberg: Denne stemmen er en nasjonalskatt ]
Albumet begynner med «Me dansar ikke for moro skyld», altså uten dansebeat, men sikkert fin å bevege seg tett og sakte til likevel – for moro skyld. Beskrivelsen av «me to i eit rytmehav» blir mer en erindring enn en situasjonsbeskrivelse. «Klineversjoner» kaller han disse innspillingene selv, derav albumtittelen «Absolutt klining».
Slik forandrer sangene karakter, én for én. «Gatelands i sorg og synd», den om å ha trua på at kjærligheten finnes, tar med dette plass blant de store oslosangene. Den intense kjærlighetsvisa «Daude fugla» blir tatt til nye høyder av en nydelig trompetsolo av Jonas Kilmork Vemøy. «Den tyngste turen» er her uten originalens duettpartner Aslag Haugen. Til gjengjeld kommer en versjon av Hellbillies’ «Den finast eg veit» litt senere. Andre tidligere duettanter, Gabrielle, Eva Weel Skram og Lars Vaular er også borte, uten å få den samme kompensasjonen.
[ Nytt album: Furet og værbitt fra A-ha ]
På «Det beste venta fortsatt» langt mot slutten blir det litt mer lyd. Med trommer og bass og KORK i bakgrunnen er det nesten som noe som kunne vært med på det nye filharmoni-albumet til A-ha. Da står bare «Du fortenar ein som meg» igjen, og vi får være glade for å ha gjort oss fortjent til alt dette. Vi kan alltids diskutere om nyinnspillinger av gamle kunster gjelder på lik linje med helt nye plater, men i dette tilfellet skjærer jeg bare gjennom og utroper «Absolutt klining» til et av årets beste album.
Turneåpning i Storstova på Bryne 21. oktober. Spiller på Victoria i Oslo 23. oktober.
