---
SAKPROSA
Yohan Shanmugaratnam
«Hjertet i to. Seks måneder med Karpe»
Bonnier
---
Man skal ha bodd under en stein om man ikke har fått med seg alt Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid – bedre kjent som Karpe – har oppnådd de siste årene. I tid regnet fra den arge politiske brannfakkelen «Heisann Montebello», til festivalturneen og de svimlende de ti konsertene i Oslo Spektrum nå i sommer og høst, en reise som vil få sin fortsettelse allerede neste år. Forfatter og journalist Yohan Shanmugaratnam har vært flue på veggen i Karpe-leiren i seks av de siste hektiske månedene. Det han har sett, samtalene han har ført og ordene han har hørt manifesterer seg nå i «Hjertet i to», historien om Karpes vei til Oslo Spektrum og bortenfor. Her dokumenterer og analyserer forfatteren Karpe og definisjonsmakten de besitter gjennom musikk og tekster, sosialt engasjement og prosjekter som man kanskje må hete Magdi for å tro fullt og helt på.
Det er ingen som tviler på at det meste Karpe gjør er planlagt ned til den minste detalj. Jo større de selv og Excel-arkene over logistikken er blitt, jo mer har de også sørget for å beholde all kontroll. Samtidig har Magdi og Chirag den siste tiden vist en stadig større vilje til å dra sceneteppet litt til side. De har gitt oss innblikk i både egne liv, tanker og den kunstneriske prosessen bak musikk, sceneshow, turneer og potensielt halsbrekkende prosjekter. Blant de siste er ikke minst oppbygningen av og arrangementene i Festiviteten-huset i Skien, og gjennomføringen av de ti konsertene de gjennomførte i Oslo Spektrum nå i august, en udiskutabel suksess uansett hvordan man velger å se det.
Det handler heller ikke bare om de to, men om det uvurderlige faste teamet rundt og nye krefter som danseensemblet Quick Style og gjeste musikere som Jonas Benyoub og Mira Thiruchelvam. Men Shanmugaratnam blikk går utover det interne. Styrken til «Hjertet i to» er hvordan han plasserer Karpe og det de formidler i en større samfunnsrelatert sammenheng så vel politisk som sosialt. Han ser omgivelsene med varme og kloke refleksjoner, som når han stiller spørsmål ved hvorfor en artist som Arif i motsetning til mange andre aldri blir omtalt som kunstner selv om han vitterlig er det.

Shanmugaratnam trekker fram mye vesentlig fra bakgrunnshistorien til Karpe, men det er de siste årene, to av dem tilbrakt i lockdown og pandemi, som blir fokusområdet. Alt leder fram mot Oslo Spektrum-konsertene, og i den historien er ikke Skien-huset og dets innhold uvesentlig. «Alle festers mor», egentlig fotograf Michael «Mike» Ray Vera Cruz Angeles bursdag men også en slags generalprøve på det som skal komme, beskrives med leken intensitet tidlig i boka og bidrar til å bygge opp en historie om tro og tvil, om å ta seg vann over hodet, men også om å lykkes mot alle odds. Som når de inntar tre festivaler i løpet av sommermånedene, først Neon i Trondheim og så Bergen før Slottsfjell. Historien om oppladningen og gjennomføringen av Neon-konserten i Trondheim er noe av det beste som er skildret fra livet bak kulissene i Norge, og blir stående som et høydepunkt i «Hjertet i to». For ordens skyld er undertegnedes anmeldelse i Dagsavisen fra Slottsfjell en av mange artikler og anmeldelser som er sitert i boka.

Kanskje fordi alt som har skjedd fram til da og som skal skje, bringer Magdi og Chirag nærmere enn noensinne. Kanskje til og med reddet forholdet dem imellom. Og det i en tid da konkurs og kunstnerisk fallitt truer, hvor kombinasjonen av huskjøpet og planleggingen av ti konserter som utsettes og utsettes er en særdeles dårlig kombinasjon. Chirag kaller Skien-huset, der hvor de skal arrangere ambisiøse opplevelsesstunder for kjernefansen, for «elefanten i rommet». Det naturlige ville være å selge det, men det blir i så fall et personlig tap for Magdi: «Huset er hans femte barn. Å kvitte seg med det vil være et gedigent nederlag, ikke minst prestisjemessig», skriver Shanmugaratnam, en forfatter som ser dramaets kjerne, og som han levendegjør for leseren med personlige betraktninger og et drivende språk som plasserer oss ringside til begivenhetene.
Tittelen «Hjertet i to» er en utledning av teksten på «Salmalaks» fra EP-en «Omar Sheriff», det musikalske premisset for festivalturneen og Spektrum-konsertene i 2022, og for de tilnærmede «alter ego»-referansene Magdi og Chirag satte på seg selv i denne prosessen, navn som ble en respons på reaksjoner de to har møtt opp gjennom årene. Magdi som Omar, og Chirag som Sheriff, inspirert av skuespilleren Omar Sharif. Hjertet i to forteller i grunn alt om hvem de er og samfunnet rundt. Låtene handlet enkelt skissert om å vokse opp i spennet mellom to kulturer, men i høy grad også om foreldregenerasjonen blant migrantene, den som nå er i ferd med å bli gammel. Med det ble «Omar Sheriff» noe annet og noe mer enn noe Karpe har gjort tidligere.

Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam skrev en mye omtalt kronikk i Klassekampen etter «Omar Sheriff»-utgivelsen, under overskriften «Karpe setter melodi til migrantens melankoli. Diasporaens lydverk». Her analyserte han tekstene og meningene bak. Særlig konsentrerte Shanmugaratnam seg om Magdis linjer på sangen «Baraf/Fairuz», hvor han retter en rekke spørsmål til sin egen far som han aldri før hadde fått seg til å stille. Enkle «hvorfor?», som «Hvorfor går du ikke mer til legen/Hvorfor går du og må være så dum/Hvorfor går du og får diabetes/Hvorfor går du og får nyresvikt» og så videre. Det er et «budskap fra en generasjon til en annen». Og det var «setninger som blottla den hjelpeløsheten alle barn føler i møtet med foreldrenes forgjengelighet, men som får et ekstra lag når den som forsvinner tar med seg et stykke av verden som også tilhører deg.», skrev Shanmugaratnam.
[ Daniel Kvammen kliner til (+) ]
Kronikken skulle legges inn som en virkningsfull del av konsertoppsettet i Oslo Spektrum, og satte på mange vis hele prosjektet i et sannhetens perspektiv: «En dag etterlater foreldrene oss her, mellom stedene de forlot og stedet de prøvde å bli en del av.» Boken «Hjertet i to» føles som en naturlig utvidelse av kronikken, men også av «Omar Sheriff»-prosjektet og Spektrum-evenementene som helhet. Han formidler den samme uroen, de mange referansene, de skyhøye ambisjonene og ikke minst gleden, lettelsen og euforien ved det hele når det klaffer. Når Shanmugaratnam bruker Jules Vernes bok «Fra jorda til månen» og hans utlegninger om hvordan stjerner blir skapt, dels inspirert av Sci-Fi-rommet i Skien-huset, fungerer det fint som metafor på en bragd som aldri vil glemmes. «Hjertet i to» er en del av denne historien, og som et dokumentarisk innblikk i en unik artistkarriere er den blant det beste og mest medrivende som er skrevet fra et norsk perspektiv.