---
5
TV-SERIE
«Ammo»
Regi: Eirik Svensson
Seks episoder, TV 2 Play og TV 2 Direkte
---
Den norske våpenindustriens etiske dilemmaer, ulovlig bruk av kampdroner og kunstig intelligens på avveie. Den nye norske dramaserien «Ammo» er brått blitt enda mer aktuell en den i utgangspunktet var tenkt å være, noe som bare understreker at serien basert på en idé av skuespiller og medforfatter Nicolai Cleve Broch og serieskapermakter Ole Marius Araldsen («Maniac», «Ida tar ansvar»), er farlig virkelighetsnær og på alle vis knyttet til en gjenkjennelig samtid.
Som spenningsdrama tegner «Ammo» opp et scenario som skal få menneskelige omkostninger og ringvirkninger for flere enn dem som er direkte involvert. Hovedpersonen er Bjørn Urdal, en «wizkid» innen teknologibransjen, med en merittliste når det gjelder innovasjon og firmaer som er imponerende. Likevel er han en persona non grata i bransjen etter at han gapte over for mye og ble dømt i en korrupsjonsskandale med mye medieståhei rundt. Nå er han jobbsøkende, men oppdragsgiverne står ikke akkurat i kø. Gleden er derfor avmålt stor i den lille familien Urdal da han får tilbud om en toppjobb hos den norske våpenprodusenten AGR. Det er nesten for godt til å være sant når han utnevnes til direktør i et nyopprettet underselskap av AGR, hvor oppdraget i første rekke er å hale i havn salget av en splitter ny drone til franskmennene.
Bjørn er desperat, og litt for sent skjønner han at dronen er autonom og innehar AI-teknologi som ikke bare er et potensielt supervåpen, men også ulovlig ifølge både norsk og internasjonal lov. Franskmennene er på vikende front i Mali, der de kjemper mot opprørsstyrkene mens sentralt plassert bistandspersonell dras inn i en stygg kidnappingssak. De er også desperate.
«Ammo» er på alle vis serien til Nicolai Cleve Broch, fra før ikke minst kjent for TV-seere gjennom HBO-dramaet «Beforeigners», som nylig forsvant fra strømmekanalen. Ideen er hans, han er sentral på manussiden og som produsent, og han spiller hovedrollen som Bjørn. Lokale produksjonsmidler førte i tillegg til at «Ammo»-innspillingen kunne flyttes fra planlagte Litauen til Oslo og Lørenskog, mens scenene fra det som skal være Spania og Mali-ørkenen er filmet på Gran Canaria og Fuerteventura. De tre episodene av i alt seks som anmelderne har fått tilgang til i forkant av premieren, viser at Broch i hvert fall så langt lykkes i alle ledd. Hvorvidt det holder helt hjem er vanskelig å bedømme uten å se helheten, og tekstingen fra fransk er dessuten uferdig i den tredje episoden. Siden dramaet er på høyden når denne anmelderen må slippe historien, tas det forbehold om at alle trådene knyttes sammen på tilfredsstillende vis.
[ Lars Von Trier åpner porten til Riket på nytt (+) ]
Ambisjonene er imidlertid solide, med flere sidehistorier som knyttes til både Bjørns familie, gamle kolleger, situasjonen blant lokale og internasjonale organisasjoner og styrker på bakken i Mali, og i AGRs styre. Det handler ikke minst om våpenindustrien, krigens ubarmhjertige konsekvenser for lokalbefolkningen i fattige land og hvordan utbytterne gjør vondt verre i jakten på profitt. Historien er fiktiv, men inspirasjonen er hentet fra blant annet historiene rundt våpenprodusenten Nammo på Raufoss, og i bunnen ligger de etiske betenkningene rundt det faktum at et norsk lokalsamfunns vekst og vinst er ødeleggende for lokalsamfunn andre steder i verden. Våpnene som produseres og selges fra Norge, i denne sammenhengen en spektakulær ny drone, kan få fatale følger hvis den brukes «rett» av en militærmakt på defensiven i for eksempel Mali.
Bjørn Urdal starter sin nye karriere med å åpne en skatepark i AGRs lokale hjembygd, men snart blir han en brikke i et internasjonalt spill som potensielt kan gjøre han til ansvarlig syndebukk i en langt større skala enn i korrupsjonssaken han tidligere var involvert i. At han framstår som grenseløst naiv i sin desperasjon etter å få ny jobb, kjøper vi for dramatikkens del, for enn så lenge føles kreftene rundt han troverdige. De drar samboeren Mona (Rebekka Nystabakk) og sønnen Birk (Nicolais sønn i virkeligheten, Jørgen Cleve Broch) inn i tvilen rundt AGRs virksomhet. I det hele tatt er skuespillerensemblet så velvalgt og i norsk seriesammenheng originalt at det alene borger for skyhøy kvalitet.
[ «Fenris» går rett i strupen på rovdyrdebatten i Norge (+) ]
Bjørn Floberg er i sitt mest djevelsk beregnende hjørne i rollen som Ole Jahr, styreformann i det tradisjonsrike familieforetaket AGR. Hans også AGR-ansatte datter Madeleine spilles av Mariann Hole, og i viktige sideroller finner vi blant mange flere Oscar Jean, Tone Danielsen, André Sørum, Bianca Kronlöf og Nils Jørgen Kaalstad. Det betyr solide karakterskuespillere i mange ledd, noe regissør Eirik Svensson («Unge lovende» og «Den største forbrytelsen») vet å utnytte til siste trevl. Svensson regisserte for øvrig Cleve Broch i en av hans beste roller på film, i «Harajuku», og det kan tenkes at kjemien herfra er bakgrunnen for at en av Norges mest særegne filmkunstnere har fått regien på «Ammo», hvor han på karakteristisk vis kan vektlegge detaljer og bruke symbolikken som kan finnes i så vel natur som arkitektur og menneskelig psyke. Han har dessuten et helt eget håndlag med mennesketyper, og her tar han det opp på et bokstavelig talt internasjonalt nivå med fortettet spenning uten å miste enkeltindividene eller de stille øyeblikkene i historien.
Styrken i «Ammo» slik den tegner seg gjennom de tre første episodene er de menneskelige og moralske dilemmaene og valgene som tas, selv om underlaget er litt ullent både når det gjelder hovedpersonen Bjørns tidligere posisjon i teknologibransjen, og den litt lettvinte rekrutteringen til AGR, et våpenfirma som ikke akkurat skjuler sine hensikter. Men skuespillet er eminent, både fra Brochs side og ikke minst Floberg, som igjen stjeler showet med sitt arsenal av alarmerende sjarm.
Anmeldelsen er basert på de første tre av i alt seks episoder.
