Den standhaftige tinnsoldat

---

ROMAN

Tomas Espedal

«Lyst (En forfatters selvbiografi)»

Gyldendal

---

«Fruktene av et arbeid» og «Lesefrukter» heter heftene som danner «Lyst. (En forfatters selvbiografi». Kan man driste seg til en innvending: Orker vi enda flere setninger fra Tomas Espedal – om hans liv og skriving, hans skrivebord og hans reiser, hans drikking, hans slåsskamper og hans evige sigaretter? Vi orker. Fordi han tvinger seg på oss med sine desperate, hvileløse ord. Denne blandingen av sannhet og diktning og det lett pompøse som balanseres mot det helt enkle, mot stillheten og ensomheten. I høstens bok får vi dikteren som barn og ung mann, og i tillegg den prisbehengte og ofte lovpriste dikteren i egne ord og egne omgivelser. Som alltid er det underholdende å bevege seg rundt i de espedalske landskaper. Som man tidvis gjenkjenner fra hans tidligere bøker.

Det personlige og det diktede har alltid inngått i symbiose hos Tomas Espedal. Helt siden han på slutten av 1990-tallet kom med «Biografi», etterfulgt av «Dagbok» og «Brev», og så i 2006 fikk et større publikum med boka «Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv». Siden har Tomas Espedals støvler, notatbøker og sigaretter vært gjenkjennelige rekvisitter i norsk samtidslitteratur. Heldigvis med viktige vedlegg. Slik han framstår i «Lyst» der den lange reisen mot forfatterlivet, fra et bokløst hjem i Sandviken i Bergen, til litterære laurbær i Oslo, er blitt en bevegende, trist, munter og frekk guidet tur til en forfatter i vekst.

Tomas Espedal har ingen ambisjon om å fortelle den fulle og hele sannhet. «Man dikter i stor grad sin erindring og sin fortid. Man må skape den fortiden man trenger», hevder forfatteren i boka.

Spesielt i den første delen av biografien, «Fruktene av et arbeid», som omhandler barndom og oppvekst og reiser, fram til debuten med romanen «En flukt av parfymer med tittel inspirert av Arthur Rimbaud, får Tomas Espedal vist fram sin begavelse for litterær følsomhet. Han tegner et fint portrett av gutten Tomas, hele veien omtalt som han, med den nødvendige avstand til det private. En gutt som sliter med mye angst, men som har en varm kontakt med sin farmor gjennom sju år før skolestart. Da har familien flyttet til en blokkleilighet, som moren anser som sosial degradering. Gutten må slåss, og liker det. Av faren lærer han og bokse, og opplever en rus når han slår en gutt i bakken.

[ Marie Aubert har komponert et lettflytende kammerspill for fire stemmer (+) ]

Det klassedelte Bergen kommer tett på ham gjennom vennskapet med den homoseksuelle Robert, en begavet gutt fra en rik kjøpmannsfamilie. Beskrivelsen og portrettet av denne vennen er et av bokas flere triste og dramatiske innslag. Som viser baksiden av det «ville og poetiske» livet når rusmidler og alkohol får overtaket.

Når og hvor dukket forfatteren Tomas Espedal opp? I boka antyder han en hemmelig reise til København, betalt med konfirmasjonspengene – som en mulig start. På impuls kjøper han en notisblokk og en blyant. Han opplever en rus av fryd ved å sitte på toget og skrive det som faller ham inn. Og nettopp reiser, med tog, båt og på egne bein skal bli et varig innslag i livet – sammen med den evige leting etter det perfekte skriverom. Han finner det ofte, et enkelt, billig værelse i Paris, København eller Roma. Et liv som ikke lett lar seg forene med kjærligheten. Kanskje er han fascinert av Søren Kierkegaard og Franz Kafka, to menn som aldri klarte å bestemme seg – skulle de gifte seg eller skulle de ikke? Tomas Espedal gifter seg, etter hvert.

Saken fortsetter under videoen

Første delen av biografien avsluttes med debutromanen som han må skrive fire ganger før den blir antatt for utgivelse. I andre delen av selvbiografien, «Lesefrukter», opptrer Tomas Espedal som sitt 60-årige jeg, med kjæreste og baby. Han inviterer leseren til litterære festivaler og prisoverrekkelser, drikking og flørting og inn til det evig pågående arbeidet med teksten. Han lever av sitt forfatterskap etter mange år med utrettelig skriving. Han nevner sine læremestre, med særlig forkjærlighet for Marguerite Duras. Glemmes skal heller ikke en av de første store litterære opplevelsene; «25. september-plassen» av Dag Solstad.

Fra denne leseren får han en stjerne i boka for utvist begeistring for Simone de Beauvoirs «Det annet kjønn». Ikke mange mannlige norske forfattere har takket henne for innsikten. Thomas Espedal er den standhaftige tinnsoldat. Han gir seg ikke. Livet mitt skal dere få, enten dere liker det eller ikke. Denne leseren likte det godt.

[ I «De uverdige» gir Roy Jacobsen oss et mørkt helte-epos fra Oslo øst (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen