Pop uke 39: En av landets største popstjerner albumdebuterer

Ramon

Ramón Andresen er et av de største fenomenene i norsk popmusikk de siste årene, etter en rekke låter med stor gjennomslagskraft. En suksess som har blitt forsterket av kreativ aktivitet på TikTok. Ramóns første album «Så klart det gjør vondt» kan godt høres uten noen forbindelser til sosiale medier, men det kommer også en kortfilm av samme navn på hans foretrukne plattform.

Albumet inneholder tre låter som allerede er kvalifiserte hits, «17. mai», «Jeg elsker deg, men» og «Ok jeg lover». Sistnevnte skjøv Karpes «paf.no» ned fra førsteplassen i vinter. Både Ramón og Karpe har vært lyspunkter på norske hitlister, som ellers er preget av mer hodeløs festmusikk. Både Ramon og Karpe er sikkert også ofte å høre på fester hos dem som driver med sånt, men sangene deres inneholder også noe mer.

«Så klart det gjør vondt» har seks nye sanger også, skrevet og produsert av Ramón med Andreas Bache-Wiig. Ramón har en stemme som kan smelte stål i de mest følsomme øyeblikkene. Melodiene er sterke, sangene har gjerne nære og stille utgangspunkt, men vokser seg store med svulmende lydbilder, som passer de sårbare tekstene.

Albumet åpner med «Popstjerner». «Hvem faen bryr seg om det/meg og min dumme suksess», spør sangeren. Et kjent tema, om å gjøre det helt store og ikke klare å nyte den nye tilværelsen. «Stjerner varer aldri evig», synger han. Jo, noen gjør det, og det er lov for Ramón å håpe å bli en av dem. Ta godt vare på deg selv nå!

[ Pop uke 36: Michelle Ullestad er favoritt foran Urørt-finalen  ]

Tøfl

Tøfl er et relativt nytt band fra Stavanger. «Eg fins, WTF?» er en forunderlig albumtittel som pirrer nysgjerrigheten. Første sang ut heter «Eg blei født uden at någen sporte meg», en tittel som antyder mye om hvordan det er i frontmannen Hans Markus Riisdals verden. Han oppgir Karl Ove Knausgård og Tønes som forbilder, og prøver «å forgylle det ensformige og dagligdagse, og vise frem hvor vakker verden rett rundt oss allerede er». For å bruke hans egne ord.

Det er sju år siden Tøfl begynte å se fram mot dette albumet, fem år siden de begynte å gi ut låter, og her kommer de omsider for fullt, sent men godt. De har en popvennlig, dansbar lyd som man vanligvis ikke forventer fra noen som står fram som band. Heller fra tidsriktige popartister med fremgangsrike produsenter bak seg. Det har riktignok Tøfl også, opptil flere faktisk, men de har også skapt sin egen lyd. Sammen med den spenstige popen kommer den viseaktige «Siste kapittel» som et av høydepunktene.

[ Pop uke 38: Sanger om livet, på godt og vondt ]

Synne Vo

Synne Vo fortsetter å gi ut uimotståelige nye sanger i stort tempo, i området mellom folkelig pop og visesang. «St. Hanshaugen» tar opp konkurransen med Sondre Justads «Fontena på Youngstorget» med å fortelle om store, men såre opplevelser i kjærlighetslivet i Oslo. «Ikkje alt kan vare for alltid, og det er liksom noko litt vakkert ved det også», sier hun selv. «Oss gikk ut på dato når høsten kom» er en typisk åpningslinje fra denne kanten, og resten av sangen er like fin. Synne Vorkinn, som er hennes fulle navn, overbeviste som en helt annerledes Bylarm-artist med sitt utadvendte sceneshow forleden. Hun kommer tilbake til Rockefeller for en helt egen konsert 10. mars.

[ Pop uke 37: Sanger på vei mot høsten ]

Signe Marie Rustad

Etter Øyafestivalen utropte vi Signe Marie Rustads konsert på hovedscenen til den beste vi ikke rakk å anmelde. Kanskje en mager trøst for henne, men vi prøver å gjøre det godt igjen ved å si at den nye singelen «Hello It’s Me» er en av denne ukas aller fineste. Nei, den er ikke Todd Rundgren-klassikeren av samme navn, men den trenger ikke å være det heller, så hyggelig som det blir mens den står på.

Rustad tilhører det såkalte nordicana-miljøet, men beveger seg i retning av en mer generell godlyd som vi aldri kan få for mye av. Som albumet «When Words Flew Freely» også antydet for tre år siden. «Hello It’s Me» er første utspill fra den kommende oppfølgeren.

Tuvaband

Tuvaband er artistnavnet til Tuva Hellum Marschhäuser. Hun har gitt ut fire album, og rakk bemerkelsesverdig nok å få singelen «Irreversible» remikset av Lee Perry før han døde i 2021. Hennes nye singel «Something Good» er inspirert av ei tekstlinje fra «Cloudbusting» av Kate Bush. Litt som Utah Saints dansegulvbanger «Something Good» fra 1992, der de fikk lov til å sample Bush. Dette er en helt ny sang, et nydelig produksjonsnummer der Tuva har gjort det aller meste selv. Albumet «New Orders» kommer på nyåret.

[ Bjørks "Fossora": Vanskelig, eller lekende lett?  ]

Combos

Trondheimsgruppa Combos fikk mange lovord for debutalbumet «Steelo» i 2020», en massiv videreføring av punkrocken, framført med imponerende kraft og spenst. Mange så dem på Øya mot slutten av sommeren i år. På Bylarm tidligere i høst sto sangeren Axel Olsen fram i lyset under eget navn, med mer elektronisk hip hop. Nå er Combos tilbake for å minne om at de fortsatt er et band.

«Combos For Life» er en EP med fem sanger som viser at punkrocken lever og har det bra i byen der den først kom til Norge. Sangene begynte å komme i fjor, og tittelsporet har vært ute siden i sommer. Den avsluttende «Sing in The Band» er siste tilskudd, og gruppa holder trykket oppe hele veien. Hadde de sunget på norsk hadde de vært større!

Brutal Kuk/Polardegos

Det gamle uttrykket «navnet skjemmer ingen» kan ha vært godt å ha for Brutal Kuk, men når de fortsatt holder på etter et-par-og tjue år kan det vel ikke ha vært en stor hindring for dem heller. Her har de slått seg sammen med Polardegos, kjent for sin fornyelse av klassisk norsk punkrock. De ga ut en sjutommer sammen i fjor, turnerte sammen etterpå, og spiller igjen sammen i Steinkjer og Trondheim 6. og 7. oktober.

Hovedsakelig er dette Brutal Kuk som gjør sine versjoner av to norske sanger fra hardcoremiljøet på Blitz ved overgangen fra 80- til 90-tallet, av «Vi vil ikke ha» av Kafka Prosess og «Statens menn» av Within Range. Midt inn i dette kommer Polardegos med et eget vers der de roper ut 33 referanser til gamle helter som Wannskrækk, Angor Wat og Stengte Dører. De lover livsvarig gratis adgang på konserter til de som kan nevne alle. Jeg skal ikke prøve meg, men spiller heller denne om igjen siden den har en forunderlig foryngende effekt.