Stjernegitarist treffer blinken igjen

---

Geir Sundstøl

The Studio Intim Sessions Vol. 1

Hubro

---

Geir Sundstøl har gitt ut en fin rekke plater i senere år, «Furulund» (2015), «Langen Ro» (2016), «Brødløs» (2018) og «St. Hanshaugen Steel» (2021). Serien fortsetter med «The Studio Intim Session vol. 1» her. Kanskje den aller fineste, men så merker jeg at jeg er litt forutinntatt. Musikken er denne gangen inspirert av plater fra ei reisekiste han arvet etter en onkel som gikk i land på 70-tallet. Den var full av gamle plater sjømannen hadde tatt med seg hjem, mye rock og soul, men også anskaffelser rett fra Jamaica, med Lee Perry & The Upsetters, Augustus Pablo, Max Romeo og King Tubby. Her merker jeg at jeg er solgt allerede.

Vi hører det med en gang stiften senker seg i sporet som heter «Gem». Dette er tung, langsom reggae, en stemning som kommer til å vare og vare. Med dybden, luftigheten og rommet som kjennetegner dub, men med alle strengeinstrumentene til Sundstøl som får lyden til å bli noe helt for seg selv. Han har lagt ned de tyngste basslinjene selv, og får hjelp av sin gamle medsammensvorne Erland Dahlen på trommer. Rytmene er på et nivå vi ikke har hørt her i landet siden Sly Dunbar og Robbie Shakespeare spilte trommer og bass med Nils Petter Molvær.

[ Nils Petter Molvær møter Sly and Robbie  ]

Studio Intim er Sundstøls egen tumleplass på St. Hanshaugen i Oslo. Det meste av det han har laget på egen hånd er spilt inn der. Hver onsdag i vinter samlet han venner for å spille inn én ny låt hver gang. Tittelen «The Studio Intim Session vol. 1» antyder at dette er et slags sidespor, kanskje med en mer avslappet holdning enn ellers. Det er i alle fall flott å synke helt sammen og bare bli henført av musikken.

[ Geir Sundstøl og Erland Dahlen, endelig i forgrunnen ]

Her er mange høydepunkter. «Dogg» drives fram av fele og munnharpe fra Daniel Sandén Warg. På side 2 kommer sangeren Maria Due inn som vokalist i den ni minutter lange «C’est vide en ville», der det nok er beundringen for Serge Gainsbourg kommer til uttrykk. Gainsbourg kastet seg jo også ut i reggaemusikken i sin tid. Dette er den mest omfattende produksjonen på albumet, med ti musikere involvert. Til slutt kommer «Whole», basert på et atmosfærisk kor som Jarle Bernhoft tar seg av helt alene, mens Sundstøl spiller mer gitar og bass, denne gangen med Hans Hulbækmo på trommer.

Geir Sundstøl er en svært mye brukt gitarist på andres plater. Statistikken til vederlagsbyrået Gramo for 2021 indikerer at Sundstøl (og trommeslager Erland Dahlen) fortsatt er blant musikerne som er mest spilt på radio i Norge, blant de 20 øverste, sammen med mer kjente navn som Kygo, Astrid S, Sigrid og Chris Holsten. Vi kan bare fortsette å drømme om at de en dag er der på grunn av platene de gir ut selv. Denne fortjener i alle fall å bli hørt av mange.

Albumet kommer 30. september. Geir Sundstøl og Erland Dahlen spiller på Nasjonal Jazzscene 28. september.