Gir 9 millioner kroner til Oslo-filmskapere: – Har vist gode resultater

– Hvis ikke folk selv får fortelle historiene sine, blir de prega av overskrifter, sier byråd for kultur og idrett i Oslo, Omar Samy Gamal (SV) til Dagsavisen.

Onsdag denne uka legger byrådet fram sitt budsjett for 2023. Søndag skrev Dagsavisen at en av lekkasjene er mer penger til de som er avhengig av sosialstønad, og mandag kom det frem at også Oslo Filmfond får ekstra bevilgninger. Til dem vil byrådet sette av 9 millioner kroner neste år. Filmfondet ble opprettet i 2021 og har allerede investert 10 millioner kroner i 9 ulike prosjekter. Fondets hovedformål er definert til å styrke mangfold og bærekraft.

Den første filmen de har investert i, som kommer på kino litt senere i høst, er dokumentarfilmen «Krigere», av regissør Jon Haukeland. Gamal mener filmen er et godt eksempel på en historie som ikke nødvendigvis hadde blitt fortalt hvis det ikke hadde vært for Oslo filmfond.

Samfunnskritikk

«Krigere» handler om ungdomsarbeideren Berat, som får i oppgave å redde unggutten Mamo fra et kriminelt nettverk. De to utvikler et nært forhold som hjelper Mamo inn i en ny retning, men når Berat tar Mamo sitt parti i en politisak begynner politiet å grave i Berats oppvekst. Der finner de forhold de mener er uforenlige med ungdomsarbeid. Filmen kommer i kjølvannet av regissør Haukeland sin forrige film, «Barneraneren» fra 2016.

– De møter på utfordringer i systemet. Det er en god samfunnskritikk i filmen, som jeg synes er kult, sier Gamal.

Oslo kommune opprettet Oslo Filmfond for å satese på film fra egen region og fremme mangfold og bærekraft.

– Alle regionene i landet utenom Oslo og Viken har filmfond som er finansiert av staten. Vi oppretta Oslo Filmfond som et virkemiddel til å løfte frem de historiene som ikke blir fortalt. Vi trenger flere historier fra vår region. Jeg pleier å si at det er like langt fra Groruddalen til Norsk Filminstitutt (NFI), som det er fra Nord-Norge til NFI, sier kulturbyråden.

At filmbransjen i Oslo ikke har hatt samme tilgang på investeringsfond som andre regioner, mener byrådet at er viktig å endre. Allerede i første runde vurderte Oslo filmfond 21 søknader om til sammen 32 millioner kroner for prosjekter med en samlet omsetning på 640 millioner kroner. Så langt har fondet delt ut ti millioner kroner til ni utvalgte prosjekter.

– Vi går nå inn med 9 millioner for å styrke fondet. Det har vist gode resultater. Også håper vi at staten blir med på det på samme måte som de finansierer de andre filmfondene rundt om i landet, sier Gamal.

[ Oslo-budsjettet 2023: Sikrer mer penger til sosialklienter ]

Flere perspektiver

Dersom filmer finansiert av Oslo Filmfond går i overskudd, går overskuddet tilbake til fondet, slik at de kan investere i flere filmer, forteller Gamal.

– Men vi trenger å ha med oss staten, understreker han.

En del av målet med Oslo Filmfond er å flagge hjem produksjoner av norsk film.

– Veldig mange norske filmer spilles inn i utlandet. Det er dårlig næringspolitikk, men også dårlig klimapolitikk. Vi ønsker at norske filmer skal spilles inn i Norge, og gjerne i Oslo, sier Gamal.

Han mener det er viktig at det finnes flere perspektiver på enkelte strøk i Oslo enn kun de perspektivene som pryder medias overskrifter.

– Derfor er det viktig å lage filmer. Det er viktig for å bygge stolthet og identitet i enkeltmenneskers historie, det er viktig for at vårt samfunn skal forstå at ting ikke er svart/hvitt, og det er viktig fordi det kan være med å bryte ned en del fordommer, sier Gamal og legger til:

– Noen forbinder Oslo øst med ungdomskriminalitet, men Oslo øst er et av de flotteste stedene i landet, med folk som bærer på et mangfold av historier som ikke nødvendigvis handler om økonomi- og levekårsutfordringer. De historiene er det viktig å få fortalt, slik at de som ikke har sett de perspektivene ennå, kan få andre perspektiver, og forstå at det er hele mennesker overalt. Jeg tror det vil skape et varmere samfunn at flere historier kommer frem.

[ – Folk liker ikke å bli fortalt noe som er sant av en brun person. Sånn er det bare ]

Miljøvennlig innspilling

Ingvil Giske er produsent for filmen «Krigere». Hun er glad for at Oslo har et filmfond.

– Hvis vi skal utvikle filmbransjen videre i vår region, er det ekstremt viktig å ha med seg lokale aktører. Derfor er det en kjempestyrke at det finnes et filmfond også for vår region, slik det er i andre regioner. Det handler om å samle bransjen, bidra til støtte i markedsføring og bygge opp flere miljøer. Mange av de nye stemmene vi trenger å få inn i norsk film, som skal bidra til det mangfoldet vi ønsker oss, kommer fra Oslo, sier hun til Dagsavisen, og legger til at hun håper at også staten vil bidra til fondet fremover.

Byrådet vil fremme mangfold og bærekraft. Det mener Giske at «Krigere» er et godt eksempel på.

– Dette er en film som er laget rett utenfor dørene våre, mange av scenene er filmet såpass nærme at det bare var å ta bussen bort. Det har vært en miljøvennlig innspilling. Den viser også en side av Oslo som vi sjelden ser. Mange filmer blir laget i Oslo uten at Oslos sjel er en del av filmen og uttrykket. Det er så mange muligheter til gode historier veldig nær oss. Det må vi utnytte bedre, og jeg er glad for at Oslo Filmfond støtter det, sier hun.

---

Disse filmene får investeringsmidler:

• «Hør her a!» – Spillefilm – produsent Motlys
• «Krigere» – Dokumentarfilm – produsent Medieoperatørene
• «Håndtering av de udøde» – spillefilm – produsent Einar Film
• «Kuppel 16» – dramaserie – produsent Tordenfilm
• «AMMO» – dramaserie for TV2 – produsent Anagram
• «Ebba» – Spillefilm – produsent Oslo Pictures

---

[ «Sister Act» er ingenting å rope halleluja for (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen