Kultur

Nå vil hun ha strømmetjenestene til å betale

Nå kommer lovforslaget som norsk filmbransje har ventet på i flere år: Strømmetjenestene må være med og finansiere norsk film- og tv-produksjon.

– Vi vil at de store strømmetjenestene skal bidra til å skape flere norske filmer og serier. Det er viktig for å ta vare på det kulturelle mangfoldet og norsk språk, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i en pressemelding.

Forslag om medfinansieringsplikt for strømmetjenester er blant tiltakene i høringsnotatet som regjeringen sendte ut torsdag, om implementering av AMT-direktivet. Dermed må strømmegiganter som Netflix, Disney+ og Amazon bidra med en andel av omsetningen til produksjon av norsk innhold.

EUs AMT-direktiv lar medlemslandene inkludert EØS-området innføre nasjonal bidragsplikt for internasjonale strømmetjenester, og en rekke EU-land har allerede innført medfinanseringsordninger der strømmetjenestene bidrar til lokalt innhold.

I Norge har filmbransjen gjennom flere år etterlyst en medfinansieringsplikt for strømmetjenestene, og påpekt at filmbransjen hvert år går glipp av store summer så lenge ordningen ikke er på plass. Anette Trettebergstuen (Ap) er den femte kulturministeren som har strømmeavgiften på sitt bord, skrev Dagsavisen tidligere i år.

Press på norske produksjoner

Før sommeren varslet kulturdepartementet overfor Dagsavisen at det ventede lovforslaget skulle sendes ut på høring i høst.

Høringsfristen går ut 16. september. Lovforslaget fremmes for Stortinget i 2023, anslår Kulturdepartementet.

– De raske endringene i folks medievaner og den økte globaliseringen av markedet legger press på norske produksjoner. Det er vanskelig for mange å få en stabil og forutsigbar finansiering. Vi mener derfor det er nødvendig med virkemidler som sikrer finansiering av norske filmer og serier, og foreslår en medfinansieringsplikt for strømmetjenester, sier Trettebergstuen i pressemeldingen.

Departementet har to forslag til innretting på medfinansiering for strømmetjenestene:

* Direkte investeringer i norskspråklige produksjoner tilsvarende minst fem prosent av omsetningen

* Bidrag til produksjon gjennom Filmfondet, som forvaltes av Norsk Filminstitutt

– Bidragsplikten reduseres prosentvis jo høyere investeringer aktørene har, og bortfaller helt ved investeringer over 100 millioner kroner. Inntektene fra bidraget til Filmfondet vil gå til norskspråklig spillefilm, dokumentarfilm, dramaserier og dokumentarserier, presiserer Trettebergstuen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen