Mens de andre festivalene kappes om å få tak i de mest kjente artistene har Bylarm de som er minst kjent. Kanskje ikke aller minst, men dette er festivalen for de nye navnene som er på vei opp, og godt kan komme til å være på alles lepper om et år eller to eller ti. Nesten alle dagens store norske navn kom til Bylarm mens de var små. Det var ikke så mange som fikk med seg de første Bylarm-opptredenene til Kaizers Orchestra i 2000, Karpe (Diem) i 2005 eller Susanne Sundfør i 2006. Noen flere var nok klar over hva som var i ferd med å skje da både Emilie Nicolas og Aurora Aksnes spilte for fulle hus på Bylarm i 2014, eller Sigrid året etter.
[ Bylarm 20 år: Verdt å feire ]
Vi skal gjenta musikkbransjens beste hemmelighet. Det er ikke nødvendigvis å se de største stjernene sammen med 50.000 andre som er aller best. Hvis du fortviler over ikke å ha billett til Bruce Springsteen på Voldsløkka kan det være like moro å se helt nye artister på nært hold. Du kommer ofte så nært at du kan ta på dem (riktignok ikke å anbefale).
[ Bylarm 2021: Vekket festen til live igjen ]
Metteson og Undergrunn-folk på Bylarm
I år har Bylarm igjen et sjikt med artister som begynner å bli store. Festivalen avsluttes lørdag med de to største, på Sentrum Scene. Fieh og Metteson er begge kjente nok til å ha spilt på Lindmo. Disse kommer derfor ikke med i oversikten vår over årets anbefalte. Heller ikke (Jo Almaas) Marstein eller Loverboy (Jon Ranes), ikke fordi de er godt kjent fra gruppa Undergrunn, men fordi de ikke har lagt ut noen antydninger om hva de kommer med på egen hånd.
Flere andre artister regnes også som overkvalifiserte for oss. Carmen Villain var på Bylarm allerede i 2011, og ga i vår ut et av årets mest spennende album med «Only Love From Now On». Ary var et av de store nye navnene på Bylarm i 2016. Beharie fikk Spellemannprisen i r&b-klassen i vinter. Ole Kirkeng tok hjem den samme utmerkelsen i countryklassen.
[ Beharie: Prestasjonspress gjør meg gira ]
Jonas Benyoub og Fixation
Jonas Benyoub har opptrådt for 110. 000 som gjest på Karpe-konsertene i august. Sei Selina og Hedda Mae var begge med på 13 av 130 lista vår i 2020. Skaar ble nominert til årets stjerneskudd på Bylarm samme år. I fjor var Fixation med på vår 9 av 90-liste, utropt av oss til årets mest lovende rockeband.
Selma French ga nettopp ut et lovprist soloalbum, etter stor suksess med gruppene Masåva og Morgonrode. Synne Vo er blitt en svært mye spilt favoritt i popsegmentet det siste året, har vært på VG-lista på Rådhusplassen og kommer også til Bylarm som kvalifisert stjerne.
Bylarm har fått en større internasjonal profil i årenes løp. Av de rundt 120 artistene på Bylarm er rundt halvparten fra Norge. Det er disse vi prioriterer i vår oversikt, mens vi i full åpenhet minner om at vi i løpet av 90 minutter i 2018 gikk glipp av både Billie Eilish og Lewis Capaldi på Bylarm, året før de ble verdens mest populære nye navn i popmusikken.
Her er Dagsavisens anbefalte 12 av 120 for Bylarm 2022:
A Million Pineapples
Tromsøgruppa ga ut albumet «Storyteller» til altfor liten oppmerksomhet i fjor. De spilte også inn en singel sammen med Team Me, og har litt av den samme praktfulle tilnærming til popmusikkens muligheter. Å spille alminnelig gitarrock er en vanskelig øvelse, men A Million Pineapples høres både imøtekommende og attraktive ut, og skal i tillegg være et trivelig bekjentskap på scenen.
Ayka
Ayka er artistnavnet til norsk-tyrkiske Ayca Lingaas. EP-en «I’ll Show Myself Out Now» har den tidstypiske miksen av visesang og elektronika, et svevende lydbilde som effektivt gjør sangene attraktive, melodiøse og alternative på én gang.
Bo Milli
Bo Milli heter egentlig Emilie Østebø, og kommer som et eksempel på den gamle gitarrockens oppsving de siste årene. Bare to sanger er gitt ut foreløpig, men lover godt. Bo Milli kommer fra det suksessrike Made-managementet i Bergen, og har gode forutsetninger for å gå videre fra den første runden på Bylarm.
Michelle Ullestad
Vi lovpriste i forrige uke Michelle Ullestads nye singel «Maria» som noe av det friskeste vi har hørt på lenge. Vi utroper den rett og slett på forhånd til årets fanesang for Bylarm. Ullestad har gitt ut en fin liten rekke sanger de siste årene, men etablerer seg fort i toppen av den store bergenspopen hvis hun fortsetter sånn. Hun er også en av tre finalister i NRK P3s Årets Urørt, der vi holder henne som favoritt til å vinne. Til tross for:
Makosir
Patrik Makosir er en annen av årets Urørt-finalister i P3. Han er en talentfull fyr, som mange også så i NRKs julekalender «Snøfall» i 2016. Han kommer hit i den store klassen for rap og r&b, der det kan være vanskelig å skille seg ut. Men her er popteften upåklagelig, og sangene «Holder igjen» og «Falle over kanten» kan ta ham opp i toppen i dette sjiktet.
Stefanos
Da Beharie vant Spellemannprisen i r&b var Stefanos Yowhannes en av de andre nominerte med EP-en «Neo Noir». Han står også for en moderne tilnærming til klassiske soultradisjoner, med en sikker sans for gode sanger, og en stemme som tar budskapet helt hjem. Synger han begge stemmene i sangene som høres ut som duetter? Det får vi svar på hvis vi ser ham på scenen
Canilla
[ Intervju: Röyksopps «Profound Mysteries» er i ferd med å bli årets mest omfattende musikkutgivelse ]
For de mest eventyrlystne: Canilla er artistnavnet til Camilla Vatne Barratt-Due (nei, vi har ikke skrevet n i stedet for m her). Hun har selv beskrevet lyden som plastisk vokalkomposisjon, datamusikk og ambient techno laget med samples fra et instrument hun har bygget selv av dekonstruerte gamle trekkspill! Albumet «You Always Wanted More In Life But Now You Don’t Have The Appetite» er streng lydkunst, egentlig ganske ubeskrivelig, men også ganske fascinerende og hypnotisk. Et oppspill til Ultimafestivalen neste uke.
Witch Club Satan
Witch Club Satan tar en solid jafs av klassisk norsk svartmetall med et konsept som også sneier innom scenekunsten. På Bylarm presenteres de i samarbeid med Ultimafestivalen, uka før trioen inntar Black Box. De er Nikoline Spjelkavik (gitar), Johanna Holt Kleive (trommer) og Victoria Fredrikke Schou Røising (bass), og førstesingelen «Hysteria» er gråtoneskitten, brutal, feministisk og leken, men med detaljer og en råskap som twister sjangeren over i noe helt annet og nytt.
J00
JOO uttales «you», men det er to nuller i gruppenavnet om du vil søke dem opp. Gjør gjerne det. Dette er enda et band som har gått sin egen vei ut av jazzlinja i Trondheim. Ikke for å lage kunstrock, men for å lage fest. Den ferske EP-en «J00niverse» avslører en ellevill tilnærming til popformen, framført med en spenst og spenning som er sjelden å høre. Sangeren Thea Grant er også kjent fra den beslektede gruppa Juno.
Utflod
Argere band enn Utflod finner du ikke, verken i Bergen eller på Bylarm. De føyer seg inn i en bølge av band som tar ut all aggresjon på omgivelsene, og blant likesinnete kan vi regne Daufødt og til en viss grad Blodkvalt selv om Utflods lydbilde er mer hardcore enn metal. Med vokalist Oda Førde Braanaas i front låter de som en løpsk smergelskive i en containerhavn. EP-en «Undergang» med gromlåter som «Mensensnerk», «Snill pike» og «Virus» viser at de ikke bare er tette som granitt, men også har tekster som får «blodet til å flyte i gatene».
Maggie
Maggie Petkovic kommer sannsynligvis med den mest massive, storslåtte popmusikken til Bylarm i år. Men også med en spesiell stemme som er inntrengende nok til å hevde seg i den store produksjonen. MEN: Vi må snakke mer om alle de korte artistnavnene på Bylarm. Ary, Aya og Ayka, det er bare noen av dem på A. Maggie er et navn det er umulig å søke opp på internett, eller finne på strømmetjenestene. Hvorfor ikke Maggie Petkovic?
[ Øyafestivalen 2022: Se bildene og les alt om festivalen her ]
Siyabång
Rapperen Siyabonga Mbilase Papa Enyam måtte avlyse fjorårets opptreden på Bylarm i siste øyeblikk. I år er han satt opp på Sentrum Scene, Bylarms desidert største lokale, ved midnatt åpningskvelden, noe som tyder på at tida er inne. Den dypeste stemmen i norsk hip hop har en egen autoritet i uttrykket sitt, en egen lyd av Oslo i de solide produksjonene, og stiller kanskje også med en lang gjesteliste på scenen?
Feleth
Selv med albumet «Depravity» ute, er det åpenbart ikke lett å fange verdens interesse når man kommer fra Alta, selv ikke i vår digitale tid. Synd er det, men nå skjer det. De fikk fornyet oppmerksomhet i sommer da de vant den siste plassen på Tons of Rock-plakaten. Til Bylarm kommer de med dødsmetall av grimmeste merke, massivt formet av det fem mann store beistet som også har hørt sin skjerv av nordisk black metal. Nå bryter de trolig ut av mørket med brutal groove og hodet på riktig sted.
Utvalget av gjort av Mode Steinkjer og Geir Rakvaag
