Favoritt foran Bylarm og Urørt

Michelle Ullestad

Michelle Ullestad er tatt ut til finalen i NRKs Urørt for nye artister, konkurransen som i årenes løp er vunnet av navn som Honningbarna, Cezinando og Girl In Red. Her skal hun konkurrere med r&b-artisten Makosir og hardcoregruppa Hammok. Ullestad har kanskje et lite forsprang på de to andre, med Øya-opptreden forleden, Bylarm i neste uke, på Rockefeller til og med, og må uansett være en favoritt etter denne nye singelen.

Michelle Ullestad har gitt ut en fin rekke sanger de siste par årene, men dette høres ut som en gjennombruddslåt. Det er allerede kommet en og annen sang kalt «Maria» i årenes løp, men Ullestads hevder seg i det store selskapet. Dette er bergenspop av beste merke, og det sier som kjent ikke så lite. Sangen har en uimotståelig melodi, godt driv, stor lyd produsert av Eirik Hella, og en tekst som språklig sitter som et skudd: «Eg ventet en god stund/men når eg ikkje hørte fra deg/ga eg faen». Nå er det jo innlysende av resten av sangen at hun ikke gir faen i det hele tatt, og det spisser stemningen et ekstra hakk. Og så har sangen den første offisielle bruken av det ungdommelige selv om i stedet for likevel, «Maria, tenker du på meg innimellom/du såret meg/eg savner deg selv om». Michelle Ullestad blir neppe husket for akkurat denne detaljen, men forhåpentligvis for hele sangen i seg selv.

Darling West

Darling West ga ut sitt forrige album rett før pandemien forandret verden. En opptreden på Bylarm i februar 2020 var vel en av de siste konsertene jeg så i et fullt lokale på ganske lenge. De brukte imidlertid de stille årene godt, med en serie «Family Sessions» på YouTube, over 75 opptak til sammen, der de sang gamle favorittsanger sammen med en like lang rekke kjente og litt mindre kjente gjesteartister. En av dem var Jarle Bernhoft, i en versjon av «Color Of Sadness» av den amerikansk folk-duoen Hush Kids.

På den nye singelen «Wild Dreams» er også Jarle Bernhoft med som sanger. «Wild Dreams» er ikke direkte vill. Derimot en sang som har alle Darling Wests beste særtegn, en god sang i seg selv, harmonisk sunget med herlig akustisk spill. Nå også med det de selv kaller inspirasjon fra afrikansk ørken og amerikansk vestkyst. Vi får også vite at Mari og Tor Egil Kreken i Darling West også har brukt de to foregående årene til å lage et nytt album. Sammen med gitarist Christer Slaaen og trommeslager Thomas Gallatin, som etter pressebildene å dømme er integrert som fullverdige medlemmer i gruppa. Albumet et planlagt utgitt 24. mars neste år. Men allerede 28. september er Darling West tilbake med Family Sessions på scenen, med flere gjester på Ingensteds i Oslo.

Odd Nordstoga

Odd Nordstoga er en av dem som har vært med på Darling Wests «familiesammenkomster», og Tor Egil Kreken er også med som produsent og bassist når hans nye album «Inn i skogen» kommer 7. oktober. Akkurat nå setter Nordstoga ord og toner til det siste halvårets brutale nye verdensbilde med sin nye singel «I går». Sangen ser tilbake til starten av invasjonen i Ukraina, hvordan det hverdagslige livet brått ble avløst av helt andre virkeligheter for alle. Sangen er framført med Nordstogas stilsikre poetiske sans:

«I går så var det eigne draumar/og eigne hjartesår/og snart så var det vår

I går så var det småting som var stort på TVen vår/No trur eg alle vel forstår/at det der, det var i går»

Sangen er laget samme dag som krigen startet, etter en ettertenksom skitur, «som for å hugse på det, kor ulik den kan vera, kor fin den kan framstå med sine småting, den uvitande gårsdagen». Dette er Odd Nordstogas «Yesterday». Og vet dere hva, i dag er den omtrent like fin.

Madrugada

Madrugada er på vei til sin største konsert noensinne, på Panathenaic stadion i Athen 24. september, det opprinnelige olympiastadion, med plass til 45.000 mennesker. «If I Was The Captain Of Your Ship» er den første av fem sanger som kommer på en utvidet utgave av albumet «Chimes At Midnight» samtidig med konserten i Athen. Den føyer seg fint inn i albumets storslåtte stemning. En av de andre fem kommende sangene er «You Promised To Wait For Me», i duettversjonen med Ane Brun som har vært å høre på enkelte av gruppas konserter før i år.

Krissy Mary

Vi nevnte så vidt Krissy Mary i oppsummeringen vår fra Øyafestivalen, der hun sto for et stille mellomspill på den lille scenen Biblioteket. Kristine Marie Aasvang, som hun egentlig heter, har før markert seg i gruppa Secret Sound Of Dreamwalkers, men kommer med sitt første soloalbum i november. Nå er singelen «Daylight Blues» her, med den samme følelsen av «lavmælt visesang» som vi meldte om fra Øya, spesifikt i den anglo-amerikanske tradisjonen fra slutten av 60-årene. Nostalgi som her står fram som tidløs.

Kristine Marie Aasvang har også skrevet korverket Cantus Map som skal framføres på Høstutstillingen 16, oktober med sangerne (trekker pusten dypt nå) Signe Marie Rustad, Malin Pettersen, Stine Andreassen, Live Miranda Solberg, Ane Brun og Linn Frøkedal

Insomniac Bears

Insomniac Bears er en supergruppe fra den alternative delen av det lokale poplivet. Her er sangeren Thomas Bratlie (fra Rumble In Rhodos), Marius Drogsås Hagen (Team Me, som gjorde et så strålende comeback i fjor), Marius Ergo (Lukestar) Magnus «Moriarity» Gommerud Nielsen, og Axel Skalstad (Krokofant og flere jazzsammensetninger).

Debutalbumet «Newfound Sprawl» er en stor produksjon som tar inn over seg mye av det medlemmene har vært med på før. Mektig poprock med omtrent like deler gitar og keyboards, og et svakt ekko fra 80-tallet. De går umiddelbart hardt ut med «See You In Court», og med sanger som «Shaky Ladders» og «Mammoth» høres de ut som et band det hadde gått an å satse på. Men Team Me ble gjenforent i fjor, og Lukestar og Rumble In Rhodos følger vel snart etter?

Neon Ion

Natalie Sandtorv var hovedsakelig jazzmusiker til hun ble Neon Ion på albumet «Heart Echoes» i 2020. Nå er hun tilbake med «Mood Cosmic», et album som igjen kombinerer det jordnære innholdet i sangene med svevende elektroniske lydflater, med stemninger som stemmen hennes formidler fint og følsomt. «Stay Love» er en duett med Ola Village, sangeren som bare het Jon Olav da han vant Urørtfinalen i 2018. En annen av sangene, «Orbit» kommer også i en bonusversjon med Arve Henriksen på trompet. De to skal visst gjøre konserter sammen neste år, som det kan være grunn til å se fram til.

Misty Coast

Linn Frøkedal og Richard Myklebust er med i to band samtidig. Drømmepopen til Misty Coast skiller seg så markant fra det mer utagerende The Megaphonic Dreams at det kan være like godt å ikke blande kortene. «Atmosfæriske små popeventyr med mange lag både i arrangementene og tekstene», som det sto i Mode Steinkjers anmeldelse av albumet «When I Fall From The Sky» i fjor.

Etter dette tredje albumet er Misty Coast nå tilbake med det de kaller en serie singler. Etter «Brainchild» på den andre siden av sommeren kommer her «The End Of The Beginning». Den kunne fått oss til å drømme videre, men vi vil jo ikke sove så lenge den står på. Frøkedal og Myklebust er igjen assistert på trommer av Kim Åge Furuhaug (Orions Belte og flere andre band), som også bidrar til å holde oss våkne. Produksjonen er av Mattias Tellez, miksen av Jørgen Treen, det sier i seg selv ingenting om hvordan musikken høres ut, bare at den er i de beste hender når det kommer til å la personlige og særpregede uttrykk leve sitt eget liv.