Jazz: Team Hegdal, for svingende!

---

Team Hegdal

KONSERT

Oslo Jazzfestival

PLATE

Vol. 5

Particular Recordings

---

Team Hegdal har for lengst vist at de kan svinge noe djevelsk, så hva er vel mer naturlig enn å åpne en konsert med låten «Swing», som også åpnet det spellemannvinnende albumet «Vol. 3». Etter få minutter koker det bra inne på Herr Nilsen, der fire av de fremste musikerne innen norsk i dag står på scenen: Gard Nilsen (trommer), Ole Morten Vågan (bass), André Roligheten (tenorsaksofon og bassklarinett) og ikke minst bandleder og komponist Eirik Hegdal (saksofoner og klarinett).

«Swing» glir snart over i låten «We Would Love to Pop», som er første stopp på det kvelden først og fremst skal handle om, bandets ferske album, «Vol. 5», det femte siden bandet startet for tretten år siden. Denne «poplåten» har noe av den samme kvaliteten som preger mye av musikken til bandleder Hegdal: Fengende tema, servert av Roligheten og Hegdal, på låter som blir ypperlige plattformer for leken improvisasjonskunst, bærebjelker i et musikalsk byggverk der det åpnes store rom for hver av de fire musikerne.

[ Maria Schneider på Oslo Jazzfestival: Protestjazz på sitt beste ]

Vi skal få rause mengder briljant improvisasjon på en kveld der vi snart skal få servert låten «Sun Ravel», et nikk til Sun Ra og Maurice Ravel, som viser noe av bredden i tradisjonene vi kan kjenne en dunst av inne på Herr Nilsen. Det er en tilbakelent og deilig sak, vi bøyer oss i barkrakken over Gard Nilssens musikalske kreativitet og Vågans fjellstø bassriff, og ikke minst dynamikken mellom dem, mens vi tenker at dette er et av kveldens høydepunkter. På «Rolihlahla» er vi tilbake i det hardtsvingende hjørnet, nå koker det for alvor inne i det brune publokalet mens Nilssen pisker kvartetten framover.

[ Sofie Tollefesbøl synger Radka Toneff på Oslo Jazzfestival ]

Det er en stor bredde i musikken Team Hegdal har servert siden de hadde sin første konsert i Trondheim tilbake i 2009, det har hatt et strøk av Ornette Colemans frihetssøkende jazz i et øyeblikk og europeisk samtid i det neste, slik Eirik Hegdal selv beskriver det i en gjennomgang av de fem albumene. Kvartetten ble utvidet med Ola Kvernberg (fiolin) og Mattias Ståhl (vibrafon) på det andre albumet, mens pianist Oscar Grönberg ble hentet inn til det tredje, der Vågan overtok som bassist etter Rune Neergaard, på et album som også var en hyllest til Thelonious Monk. Grönberg var med videre på det fjerde albumet, men nå, på femte stopp, er de tilbake som kvartett.

[ Pat Metheny med melodisk overskudd på Oslo Jazzfestival ]

Gjennom hele denne varierte reisen har Hegdal servert bunnsolide låter som åpenbart har vært skrevet med tanke på kollektivet av musikere som til enhver tid har vært Team Hegdal. Det gjelder også ferske «Vol. 5», som åpner med et deilig bassriff på «Now What?», en fyrig sak som viser noe av den lekne tilnærmingen til musikken som preger dette bandet. Gjennom albumet veksler de mellom det hardtsvingende på låter som nevnte «Rolihlahla» og mer vare låter som «Some Another Day in Paris» og «Hymn Hymn», en fin avslutning på et vellykket album fra Team Hegdal.