Kultur

Röyksopps dypsindige mysterier blir årets mest omfattende musikkutgivelse

Röyksopps «Profound Mysteries» er i ferd med å bli årets mest omfattende musikkutgivelse. Ti låter kom i vår, ti til denne uka, og enda ti ventes til høsten.

«Profound Mysteries» er en serie på tre plater, eller kassetter, hver med ti spor, ganske forskjellige låter, og flere gjestevokalister. Låtene kommer med hver sin visuelle «artefakt», en figur skapt av den australske samtidskunstneren Jonathan Zawada, og en kortfilm laget av regissører fra produksjonsbyrået Bacon. Så er dette ett album, tre album, eller et prosjekt?

– Nå har vi ikke gjort så mange intervjuer rundt dette, og vi kjenner en viss frykt for å være pompøse når vi skal begynne å snakke om det. Det blir fort svulstig når vi sier at det her noe mer enn bare sånn-og-sånn, sier Svein Berge.

– Det er et skrin! Sier Torbjørn Brundtland. Skrinet med det rare i?

– Hvis man tenker dette skrinet i sin helhet, det som er utover musikken, herunder det visuelle, så vet jeg ikke vi skal kalle det, sier Berge.

Brøt et løfte

De første ti sporene til «Profound Mysteries» kom i april. Denne uka kommer «Profound Mysteries II» og i november følger del III – slik at det til sammen blir 30 nye låter fra Svein Berge og Torbjørn Brundtland i år. Ikke så verst fra en duo som i 2014 bedyret at de ikke kom til å lage flere album.

– Det var et lite adjektiv inni der som man mista. Siste tradisjonelle album, var det vi sa. Det er derfor vi kommer tilbake med noe som er mer enn et tradisjonelt album. Men vi erkjenner gladelig at vi for første gang brøt et løfte. Vi får håpe at de som setter pris på det vi gjør også setter pris på at vi ikke ga oss. Selv om noen kanskje forbanner at vi er ute med ny musikk igjen. De ofrer vi ikke så mye tid på, sier Svein Berge.

Uansett hva man kaller det, det kommer ut veldig mange nye låter fra dere i år. Har de ligget der og ventet i mange år?

– Nei, der har vi «Lost Tapes», som er utløpet for den delen av produksjonen, sier Brundtland, om serien av eldre, ikke før utgitte innspillinger med Röyksopp som har kommet ut de senere årene.

Svein Berge: – Ideen om et større album er gammel, noe vi har lekt med lenge. Vi lagde to album som het «Junior» og «Senior» i 2009 og 2010. Da var vi inne på tanken om at det hadde vært stilig med et dobbeltalbum, noe som var «larger than life». Så tanken om noe pompøst, svulstig og selvsentrert dobbel-eller-mer, den har ligget der.

– Så er det noe med at tid og et levd liv må tas med i ligningen. Å tilføre et prosjekt en viss tyngde, det er også noe som må komme med tida. Det er noe du kan gjøre når du er 16 som du ikke kan gjøre når du er 60 – og omvendt. Det vil være veldig spesielt om en som er 60 lager russelåter. På samme måte er det vil være rart å være 16 og skrive om …

… verdien av hardt arbeid, sier Brundtland.

- For eksempel. I så måte er det noen eldre ideer som har ligget der en stund og ventet på riktig øyeblikk, forklarer Berge. Så de startet altså ikke arbeidet med alle disse låtene i fjor høst?

– Nei, så effektive er vi ikke. Men rett før pandemien begynte vi å jobbe konkret med dette. Så vi har tatt oss god tid. Dette er ikke noe som er rasket sammen, sier Brundtland.

For ordens skyld: Dette med å være 60 år var nok et eksempel. Berge og Brundtland er 46 og 47.

Den magiske musikkassetten

Kan jeg i alle fall si gratulerer med ny kassett?

– Dette tegner til å bli et bra intervju, sier Berge. For «Profound Mysteries» kommer virkelig ut på musikkassett. Ikke bare som en artig del av markedsføringen.

– Nei, vi mener virkelig dette. For noen år siden var det en hipster-ting, da det var om å gjøre å ha en walkman og en kassett stående i bokhylla. Det er et fint objekt å ha, jeg liker estetikken i det, men det finnes også noen som foretrekker kassetten som lydmedium. Vi har jo alltid gitt ut musikken vår på vinyl. De som liker Röyksopp setter pris på å få et fysisk produkt.

Den nye kassetten med Röyksopp.

På Röyksopps omtalte serie med «Lost Tapes»-innspillinger er en kassett det visuelle blikkfanget, med tittelen på de enkelte låtene skrevet på de gamle etikettene. Jeg må innrømme at jeg synes det ser herlig tøft ut?

Brundtland: – Da vi var unge og begynte å spille inn den første musikken vi lagde var det på kassett. På «Lost Tapes» er det nok ingen innspillinger som er gjort på kassett. Noen var på DAT-taper, men grunnen til at vi brukte hjemmesteroanleggkassetten på bildene er at det er den som er blitt ikonisk. En DAT-kassett hadde vært dårlig kommunikasjon, folk vet ikke hvordan de så ut.

Berge: – Kassetten er mer primitiv, men den har langt mer magi enn lydfiler, enn noe annet format, selv vinyl. Hæ, at det går an at det ligger informasjon inne her, den mekaniske beskaffenheten, det er gøy og litt koselig.

Brundtland: – Det er noe med estetikken rundt futurismen som egner seg ganske dårlig, at teknologien skjules, lukket inne i små svarte bokser. En av grunnene til at sjangeren steampunk eksisterer er at det ikke er så gøy å tegne en digital framtid, sier Brundtland.

– Da blir det bare touchskjerm og det blå jævla lyset. Knapper må til, knapper og hjul, mener Berge:

– Om noen tror at dette med kassettene er noe vi bare har «hævve oss på», så må vi si at vi når vi spilte live for rundt 17 år siden hadde vi en svær oppblåsbar kassett på scenen, fire meter lang. Vi har alltid opphøyd kassettens status, og vinylen, før det ble en ting.

Röyksopp, Torbjørn Brundtland og Svein Bergfe, letter litt på sløret til "Profound Mysteries".

Ikke akkurat tekno

Torbjørn Brundtland og Svein Berge var en del av den mye omtalte Tromsø-teknoen på 90-tallet. Mot slutten av forrige århundre flyttet de til Bergen, ble til Röyksopp, og ga ut debutalbumet «Melody A.M.». Dette gjorde dem fort til et verdensnavn, forgrunnsfigurer i den nye elektroniske popmusikken. I dag synes Brundtland og Berge at det blir meningsløst å fortsette å kalle musikken deres elektronika. Musikalsk er låtene på «Profound Mysteries» svært varierte.

Berge: – Nei, jeg vet ikke om begrepet er anvendelig i denne tidsalderen. Hva er ikke elektronisk basert i dag? Nevn ett band, så jeg fortelle om de bruker en datamaskin eller ei. Jeg tror Rolling Stones bruker mer elektronisk utstyr enn vi gjør.

Brundtland: - Gjennomsnittlig norsk popmusikk som når utenfor landegrensene …

Berge (ler) … er like gjennomsnittlig som oss?

Brundtland: – Er mer digitale enn det vi holder på med.

Hvordan man nå hører på alt som er «Profound Mysteries» – det er mye forskjellig musikk, mange forskjellige stemninger her?

Berge: – Vi er opptatt av å lage et eklektisk potpurri i det soniske landskapet vårt. Da gir man seg selv en viss holdbarhet. Hopper du på en gjeldende trend så vil du bare være en representasjon av den perioden. Musikken vil for evig være låst til den tidstypiske koloritten. Vi liker å hente litt fra det kontemporære, litt fra det som har vært, bare mikse det i hop i vårt eget soniske univers, og få fram det som er unikt for Röyksopp. Med «Profound Mysteries» vil vi peke på mange av sjangerne og tidsperiodene som har vært med på å forme Röyksopp, som gjør at vi får et langt bredere uttrykk.

Velsignelse og forbannelse

– Hvilke sjangere tenker dere på her?

Brundtland: – Der har vi alt fra UK rave fra 90-tallet til 80-tallets italo disco, og et nikk til singer/songwriters fra 70-tallet.

Berge: – Og mainland europe techo anno 1992 også. Så det er et visst touch av noe esoterisk her.

Nå ble det avanserte sjangebetegnelser her?

– Det er derfor jeg kalte det esoterisk, disse referansene blir fort bare for dem som kjenner dem fra før. Derfor er det viktig å si at de ikke er nødvendige for at du skal sette pris på musikken. Men vi liker å ha de nivåene der inne, et lite nikk til dem som plukker dem opp. De er litt kos å vise fram. For oss som er dypt inne i dette stor forskjell på nederlandsk, tysk og engelsk tekno fra 1992. Nederlandsk tekno vil ofte ha mer shuffle …

– Nå klarer jeg snart ikke å følge med lenger …

– Det er dette som er vår velsignelse, men også forbannelse, at vi besitter en ekstrem kunnskap om denne musikken her, sier Berge.

Brundtland: – Vi forsøker å gjøre musikken på flere nivåer, på samme måte som skribentene i «The Simpsons» lager én vits for dem som kjenner en spesiell referanse, og en annen vits for dem som er ute etter slapstick. Som fungerer i samme scene. Og hvis du ikke forstår den ene, så har du mer å hente i den andre. Disse referansene er en del av det vi driver med, men det overordnede bildet er av mer direkte mellommenneskelig kommunikasjon.

Berge: – Dette blir igjen noe pompøst, men vi liker at det finnes flere nivåer i det vi gjør. Om vi lykkes får gudene vite, men det gir mening for oss. I mitt hjem var det Neil Young, Abba og Beatles like mye som jeg hørte på Kraftwerk og Depeche Mode. Det gjelder å være åpen for alle disse inntrykkene.

Sanger med Sundfør

En stor bonus med «Profound Mysteries» er at utgivelsene gir oss muligheter til å høre Susanne Sundfør synge igjen. Hun har ikke har gitt ut så mye nytt selv de siste årene. Fire sanger er med i de to første rundene, kanskje enda noen til i siste runde, selv om Berge og Brundtland foreløpig ikke vil avsløre dette.

Röyksopp med Susanne Sundfør da de ga ut singelen "Never Ever" i 2017.

– Susanne er nær og kjær for oss, både som artist og som menneske. Hun er en av dem som har sitt eget formspråk. Og hun er også av dem som ser bakover, men ser framover samtidig, som er noe vi kan like. Hun har også tillit til det vi vil gjøre, men samtidig tydelig på at hvis noe ikke fungerer, så vil hun gi beskjed. Hun har den samme nysgjerrigheten som oss, en vilje til å prøve ting vi ikke har prøvd før. Dette er imperativt for en artist, hvis ikke stagnerer alt.


Mer fra Dagsavisen