---
5
Konsert
Maria Schneider og Oslo Jazzensemble
Munch, Oslo Jazzfestival
---
Maria Schneider har vært en fremragende komponist og arrangør i amerikansk jazz i over 30 år. I 2018 var hun Artist in residence på jazzfestivalen i Molde. I år er hun en av hovedattraksjonene på Oslo Jazzfestival, med storverket «Data Lords». Schneider har samarbeidet med Oslo Jazzensemble siden 2014, da de var kjent som Ensemble Denada. Det samme året fikk David Bowie se Schneider med hennes faste band i New York, og inviterte henne til å arrangere den sju minutter lange singelen «Sue (Or In A Season Of Crime)». Musikerne hennes var også med videre til Bowies avskjedsalbum «Blackstar». Selv gikk Schneider sine egne veier videre, med nye store ambisjoner.
«Data Lords» kom i 2019, og fikk Grammy-prisen for beste album med jazzmusikk for et stort ensemble. Tittelen er et pek til de store teknologiherrene, som hun mener styrer stadig mer av livet og kunsten i verden. Hun har også engasjert seg i kampen for musikeres digitale opphavsrettigheter, spesielt rettet mot YouTube. Som en naturlig konsekvens av dette ikke musikken hennes tilgjengelig på strømmetjenester. Den må kjøpes og betales, for eksempel på konserter som dette. Derfor er det sannsynlig at mange i den fullsatte, store Festsalen på Munch ikke vet hva de går til på denne konserten. Det er ingen fare. Dette er på ingen måte vanskelig musikk.
[ Oslo Jazzfestival: Pat Metheny med melodisk eleganse ]
«Data Lords» er delt opp i to. Først «The Digital World», etterpå motsatsen «Our Natural World». Titlene legger sine føringer på innholdet musikken, men den er ikke fundamentalt forskjellig fra første til siste del. Schneider tar seg tid til å forklare låtene, som ikke spilles ikke i akkurat samme rekkefølge som på albumet.
Konserten begynner med vakre «Bluebird», med liflige trekkspilltoner av Børge Moberg, og en uttrykksfull saksofonsolo av Børge-Are Halvorsen som antyder at det skal bli god plass for medspillerne hennes å vise seg fram. Dette er presise, velkomponerte låter, som likevel gir musikerne stort spillerom hver for seg. Alle disse blir behørig introdusert av bandlederen, som forteller at det har vært like vanskelig å lære seg de norske navnene som å komponere musikken.
[ Oslo Jazzfestival 2022: Jazz for alle ]
Schneider forteller om de mørke, sinte følelsene som har preget arbeidet med den første delen av musikken. «Don’t Be Evil» understreker poenget. Men alt som er vondt er ikke nødvendigvis like vanskelig. En tirade mot privatiseringen av romkappløpet fører fram til et av konsertens høydepunkter, den uendelig vakre «Sputnik», som fikk en egen Grammypris, for beste instrumentale komposisjon – uansett sjanger. Den høres ut som et godt valg. I denne norske versjonen er det Tina Lægreid Olsen som spiller nydelig på barytonsaksofon.
Mens ensemblet spiller «Sputnik» ser vi en vakker stjernehimmel bak dem. Vi er vant til storskjerm i lokaler på denne størrelsen, men her et bakveggen nydelig utnyttet gjennom hele konserten, med stemningsbilder tilpasset de enkelte låtene, dobbelteksponert med nærbilder av solistene. Som det er mange av.
[ Alt om Øyafestivalen fra Dagsavisen ]
Det andre delen av «Data Lords» får vi forklart handler om å finne tilbake til naturen, poesien og stillheten. Denne begynner her med «Look Up», en hektisk fengende melodi som oppfordrer alle som går rundt i gatene med nesa i telefonen om å slutte med det, og se seg rundt. Dette skriver jeg paradoksalt nok nå med nesa ned i telefonen, midt i en konsert. Så diskret som mulig, men det kan hende noen så meg.
Atle Nymo spiller saksofon i «The Sun Waited For Me», en stemningsfull melodi inspirert av poeten Ted Kooser. Den mest løsslupne låten kommer mot slutten med «CQ CQ, Is Anybody There», en låt med rytmemønster basert på morsekoden til forskjellige ord. Denne kommer som en hyllest til de gamle radioamatørene, som knyttet verden sammen lenge før internettet, bare uten alle ulempene den moderne teknologien har ført med seg, både sosialt og økonomisk. Helt til slutt, enda et av Kooser-diktene i instrumentalversjon. «Braided Together», som framføres vakkert og melodiøst, med en flott avslutning på saksofon fra Joakim Bergsrønning. Så kan vi gå ut i sommerkvelden som ennå er ung, kanskje videre til en ny konsert, og kanskje forsøke å holde oss unna mobiltelefonen mesteparten av resten av kvelden
Her er hele Oslo Jazzensemble på konserten med Maria Schneider: Børge-Are Halvorsen (altsaksofon og fløyter), Joakim Bergsrønning saksofon, fløyte og klarinett), Atle Nymo og Martin Myhre Olsen (tenorsaksofon), Tina Lægreid Olsen (barytonsaks og bassklarinett), Frank Brodahl, Marius Haltli, Richard Köster og Anders Eriksson (trompet og flygelhorn), Even Kruse Skatrud, Nils Andreas G. Granseth og Magnus Murphy Joelson (trombone), Kristine Solli Oppegaard (basstrombone), Jørn Øien (piano), Kalle Moberg (accordeon), Jens Thoresen (gitar), Trygve Waldemar Fiske (bass) og Håkon Mjåset Johansen (trommer).
