Kultur

Manu Chao: Popmusikkens verdensmann

Søndag opptrer Manu Chao på Melafestivalen for tredje gang. En superstjerne langt utenom det vanlige.

Manu Chao er blitt en gjenganger på Melafestivalen. Spesielt godt huskes den legendariske konserten på Rådhusplassen i 2012, der ingen kan si hvor mange som var tilstede – bortsett fra at de oppmøtte må regnes i titusener. Manu Chao selv likte seg så godt på Melafestivalen at han kom tilbake i 2016 for å være med på åpningen av Melahuset i Oslo. I 2019 gjorde han en ny konsert på Rådhusplassen, i et mindre akustisk format. Da trakk han ikke like mange mennesker som sist, men det var fortsatt mange nok til stede til å gjøre hans opptreden til en ny, stor begivenhet.

Manu Chao kommer til Mela fra konserter på Karlsøyfestivalen i Troms, og på Svartlamoen i Trondheim. Han gir ikke lenger ut nye album, men det kommer ofte nye sanger. De siste årene gjerne sammen med den franske produsenten Charlat58. En av disse, «Free The People» er til og med sammen med sangeren Cedric Myton fra den legendariske gruppa The Congos.

Sommeren for 20 år siden ble Manu Chao mot alle odds en av de mest populære plateartistene i Norge. Hans «Me gustas tu» var en av de store sommerslagerne, en herlig lovsang til livet generelt, til kjærligheten, reisene, maten, røyken, havet, natten, regnet, vinden og ikke minst fotballen. Manu Chao har holdninger som passer godt inn blant alle verdens opposisjonelle motkulturelle rabulister som nekter å innordne seg. Han skiller seg fra dem på et viktig punkt: Manu Chao er superstjerne. Han legger bare ikke så stor vekt på å understreke det som mange andre.

Manu Chao da han ble popstjerne i begynnelsen av det nye århundret.

32 år er gått siden første gang Manu Chao var i Oslo. Som frontmann i gruppa Mano Negra. Et fyrverkeri av eksotisk farget punkrock og anarkistisk politisk agitasjon. Med hopp og sprett og tjo og hei øste de ut musikalske variasjoner i et tempo som fikk publikum til å miste pusten under konserten deres i Kjelleren på Chateau Neuf. Manu Chao fortalte oss om hvordan alt dette begynte:

- Flere av oss begynte å spille på gata og på T-banestasjoner. Det er den beste skolen du kan få. Der spiller du for folk som egentlig ikke har lyst til å høre på deg. I løpet av et kort minutt skal du fange oppmerksomheten deres, få dem til å høre etter og gi deg penger attpåtil. Du må bevise at du kan noe fort og presist, og komme til poenget med en gang.

Manu Chao vokste opp i Paris i et flerkulturelt miljø, sønn av spanske foreldre som hadde flyktet fra Franco-regimet. Denne bakgrunnen har preget hele livet hans. Musikken blander rock og pop med latinamerikanske rytmer, reggae og afrikanske elementer. Tekstene kan være på spansk, fransk eller engelsk.

- Morsmålet mitt er spansk. Fransk lærte jeg på skolen, og engelsk fikk jeg inn ved å høre på The Clash og The Sex Pistols. Jeg kan bruke alle de tre språkene naturlig. Jeg gjør ikke dette for å bevise noe. Det er bare naturlig, en blanding som er inne i meg, forklarte han. Flere av de åtte medlemmene i Mano Negra var innvandrere. Dette førte til et fargerikt mangfold i musikken deres. Manu Chao fortalte om deres musikalske filosofi, som mange år senere går rett inn i hjertet av Mela-festivalen.

- I Paris er det en stor familie av uavhengige band, som spiller punk, reggae, hiphop, afrikansk musikk og mye annet. Men det var alltid vanskelig å spille forskjellige stilarter i ett band. Du måtte være med i tre-fire band for å få spilt litt forskjellig musikk. Så hvorfor ikke starte et band der alle stilarter er velkomne?

Den gangen var «verdensmusikk» et relativt nytt begrep. Manu Chao var mindre begeistret for betegnelsen.

- Jeg vet ikke hva det betyr. Vi bare blander det vi kan. Det er ikke noe vi har tenkt ut at vi skal gjøre, det bare kommer herfra, sa han, og tok seg til hjertet. - Det er for lett å si at en blanding av to eller flere ting er «verdensmusikk». Alt er verdensmusikk. Derfor betyr ikke ordet noe for meg.

Mano Negra vakte naturlig irritasjon i høyreekstreme kretser i Frankrike. Her kom forskjellige kulturer sammen, og fikk det til å se morsomt ut! - Dette er helt naturlig. Det blir flere og flere sånne som meg i verden, som har flere hjemland og som omgir seg med folk fra alle kanter, fortalte han.

Oslo-besøket til Mano Negra fikk oss til å skrive at «Manu Chao har det som skal til for å bli en rockestjerne for 90-årene, med en intens opptreden som kaller på humør og optimisme.» Det gikk ikke helt etter planen. Mano Negra var snart oppløst, men Manu Chao fortsatte å spille. Ikke på de store rockescenene, men rundt i verden, gjerne i store fattigstrøk, for stadig nye venner. Han oppdaget at han med sitt franske pass kunne reise uhindret rundt i verden, mens mange av de han møtte ikke hadde de samme rettighetene. - Jeg må ned på gata for å lage sanger. Jeg må snakke med folk for å få vite hva som skjer, fortalte han.

Manu Chao begynte å reise rundt i sør- og Mellom-Amerika på egen hånd, og spilte inn sin første soloplate underveis. «Clandestino» kom i 1998. Tittelen kan oversettes som «illegal innvandrer», som Manu Chao hadde møtt mange av på sine reiser. Mano Negras gamle låt «King Of Bongo» fikk nytt liv som «Bongo Bong», den ble en stor undergrunnshit, og albumet solgte etter hvert fem millioner eksemplarer rundt i verden. Til og med Robbie Williams spilte inn «Bongo Bong». Manu Chao var blitt verdensstjerne.

Manu Chao (til høyre) med gruppa Mano Negra i 1991.

Manu Chaos andre soloalbum «Proxima Estacion: Esperanza» kom som en perfekt start på sommeren 2002. «Om noen skulle være bekymret for hvilket soundtrack denne sommeren skulle få, så er det herved servert», skrev vår anmelder Mode Steinkjer. Etter to uker var Manu Chao den mest solgte artisten i Europa. Han gikk overraskende nok også umiddelbart høyt inn på VG-lista i Norge, men fort-satt var sangeren ikke bedre kjent enn at han i flere uker ble oppført som Chao Manu på lista. Han passet ikke inn i popbransjen. Den daværende sjefen for norskavdelingen av plateselskapet hans, Per Eirik Johansen i Virgin, hadde fulgt Manu Chao som fan helt siden Mano Negra. Han omtalte ham som bransjemessig «helt utilregnelig». En mann som bryter alle regler og normer for strategisk artistlansering, men som likevel er blitt en av Europas aller mest populære artister gjennom stadig større omtale fra munn til munn.

Vi traff Manu Chao igjen i Roskilde den sommeren. Der han gjorde en av de mest forrykende konsertene i festivalens historie. Et spørsmål om hvordan det føltes å være blitt så stor prellet av på ham. - Jeg er fortsatt bare 1.67, flirte han. - Jeg vet ikke hvordan jeg får det til. Jeg skriver bare sanger, og reiser mye rundt. Over alt lærer jeg mer om musikk.

Manu Chao spiller på Rådhusplassen søndag 14. august kl 18.45.

Mer fra Dagsavisen