Positive til Øyas klimasatsing: – Kjøttfrie alternativer trenger ikke å være kjedelig

– Jeg synes det er helt kanon med masse gode kjøttfrie alternativer. Om femti år kan vi ikke spise kjøtt lenger uansett, så vi kan like gjerne begynne vende oss til det.

Det sier Eirik Amundsen, som Dagsavisen møter rett før han skal stelle seg i køen for å fylle på øl i det gjenbrukbare ølglasset. Det var et klimatiltak Øya begynte med i 2019, og i år er miljøtemaet mat. 20 av 25 boder er kjøttfrie, mot 14 boder i 2019.

Den store og tradisjonsrike Oslo-festivalen har som mål å være blant verdens mest miljøvennlige festivaler. Det setter sitt preg på alt fra avfallshåndtering, mat, transport og energi, til trykksaker og dopapir. De har også en egen miljø- og matsjef, Mia Frogner, som i et tidligere intervju med Dagsavisen sa at det er en selvfølge for dem å ta vare på Tøyenparken, ha et så lavt fotavtrykk som mulig og vise at det lar seg gjøre også for midlertidige arrangementer som en festival.

[ Øyafestivalen med klimasatsing: 20 av 25 matboder blir kjøttfrie ]

[ Tropevær på Øyefestivalen: − Det er veldig, veldig varmt å være her ]

Jo mer jo bedre

Ragnhild Pedersen og Marte H. Byfuglien skvetter nærmest til når Dagsavisen spør om de vil svare på noen spørsmål om Øyafestivalens klimasatsing.

– Vi snakket akkurat om det!

Pedersen er vegetarianer, så for henne er tiltaket om å kutte kjøttforbruket midt i blinken.

– For min del er dette helt nydelig. Jeg har alltid vært fornøyd med maten på Øyafestivalen, men jo mer jeg har å velge i, jo bedre, sier hun.

Dagsavisen dekker Øyafestivalen. Les flere saker fra Øya her

– Jeg derimot, er veldig glad i kjøtt, sier Byfuglien lattermildt, men legger til at hun synes det er veldig bra at festivalen har satt opp en oversikt over hvor all maten kommer fra.

Miljø- og matsjef Mia Frogner fortalte Dagsavisen forrige uke at alle rettene klimamerkes, og at det satses stort på nytt klimaregnskapsverktøy. I år har festivalen satt seg inn i distributørenes, forbrukernes og produsentenes rolle i matsystemets bærekraft.

– Det er helt glimrende, sier Byfuglien. Hun skimter bort på boden «Elgbab», som befinner seg rett bak oss.

– Også er det bra at de har litt ordentlig kjøtt her, sier hun og ler.

[ En god og varm start på Øyafestivalen (+) ]

Vassa rundt i søppel

Byfuglien er desto mer imponert over avfallssorteringen festivalen har, og at de jobber for å kaste minst mulig mat. Det er venninnen Ragnhild Pedersen helt enig i.

– Det er jo slitsomt å gå rundt og tråkke i søppel. Jeg synes det er fint at Øyafestivalen er ambisiøse.

– Ja, jeg var på Tons of Rock tidligere i sommer, og vassa rundt i søppel. Det er jo ikke gøy, og dette er jo parker vi henger i utenom festivalene som arrangeres der også, legger Byfuglien til.

Øyafestivalen jobber også aktivt med å redusere mengden avfall, samt å gjenvinne materialressursene som brukes på festivalen. Samarbeidspartneren deres Natur og Ungdom åpner hver eneste søppelsekk og ettersorterer alt innhold for hånd, i opptil 15 ulike fraksjoner.

Kate Vikjord, som Dagsavisen møter sammen med Arild Henrichsen og Michael Arvanitidis, stiller seg også positiv til at en etablert festival går foran i å servere mindre kjøtt, og at de bruker gjenbrukbare kopper.

– Jeg synes det er veldig positivt, sier hun.

– Det er med på å øke bevisstheten til folk, og kanskje få flere til å innse at kjøttfrie alternativer ikke trenger å være kjedelig. Også er det positivt at de benytter seg av etablerte restauranter, sier Henrichsen.

[ Disse artistene bør du få med deg på Øyafestivalen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen