Kultur

Øyafestivalen med klimasatsing: 20 av 25 matboder blir kjøttfrie

Øya har som mål å være blant verdens mest miljøvennlige festivaler, og i år er miljøtemaet bærekraftig mat.

– I et miljøperspektiv er det en selvfølge for oss å ta vare på Tøyenparken, ha et så lavt fotavtrykk som mulig og vise at det absolutt lar seg gjøre også for midlertidige arrangementer som en festival. Vi synes festival er et perfekt sted å teste nye tiltak, nettopp fordi vi er en midlertidig, mellomstor festival midt i byen.

Det sier Mia Frogner, miljø- og matsjef for Øyafestivalen, til Dagsavisen. Den store og tradisjonsrike Oslo-festivalen har som mål å være blant verdens mest miljøvennlige festivaler. Det setter sitt preg på alt fra avfallshåndtering, mat, transport og energi, til trykksaker og dopapir. I år strekker festivalen seg over fire dager, fra 9. til 13. august. Etter to år med koronarestriksjoner kan de nå arrangere som normalt igjen, uten smittetiltak og avstandsregler. Men til tross for at de siste to somrene har vært preget av restriksjoner, avlysninger og nedstenging, arrangerte Øyafestivalen en alternativ korona-variant i fjor, med 1000 sittende publikummere.

Klimamerkede retter

Mia Frogner står bak Instagram-kontoen «greenbonanza», hvor bærekraft, miljø og mat kommuniseres med kunnskap og entusiasme. Hun er også kokebokforfatter og har skrevet bøkene «Grønn Bonanza» (2016), «Grønnere!» (2018) og «Mer enn mett» (2020).

Øyafestivalen har satt i gang en rekke tiltak som skal gjøre festivalen mer miljøvennlig. Noe av det første de gjorde var å kutte ut dieselaggregat til fordel for faststrøm, forteller Frogner. Og i 2019 gikk det over til å bruke gjenbruksglass. De jobber også aktivt med å redusere mengden avfall, samt å gjenvinne materialressursene som brukes på festivalen. Samarbeidspartneren deres Natur og Ungdom åpner hver eneste søppelsekk og ettersorterer alt innhold for hånd, i opptil 15 ulike fraksjoner.

Årets miljøtema er bærekraftig mat. Det største miljøtiltaket som blir å se på Øya er reduksjon av kjøtt i serveringsstedene. Kun fem av 25 boder serverer kjøtt i år, mot 14 boder i 2019. Alle rettene klimamerkes, og det satses store på nytt klimaregnskapsverktøy.

– I år har vi utvidet hvordan vi tenker på bærekraftig mat enda mer, og har ulike tiltak innenfor lokale råvarer, økologisk produksjon, rare og uutnyttede råvarer, mindre kjøtt, og klimamerking av alle retter, enda smartere og mer miljøvennlig emballasje samt sosial bærekraft, sier Frogner.

I tillegg til restauranter som Smalhans, Fiskeriet og Der Peppern Gror er det flere nykommere, som Vaquera Verde, Kumi og De Mi Tierra. I år har festivalen satt seg inn i distributørenes, forbrukernes og produsentenes rolle i matsystemets bærekraft.

– Øyafestivalen har alltid vært opptatt av økologisk mat, og har samarbeidet med mange av Oslos beste restauranter i årevis for å tilby top notch festivalmat. Vi ser på absolutt hele verdikjeden, og det gjelder også for alle restaurantene som er med på årets festival. Det er mye å be om, og vi er så stolte over at de tar utfordringen på strak arm.

Vil ikke bli helt kjøttfri

Øya er ikke de eneste som satser på mindre kjøtt. Nylig fikk Månefestivalen oppmerksomhet da de valgt å gå helt kjøttfri. Tiltaket fikk blandede reaksjoner, og flere var misfornøyde.

Men Øya har foreløpig ingen planer om å satse 100 prosent på vegetarmat.

– Øyafestivalens matfilosofi reflekterer hvordan vi skulle ønske oss at den totale matproduksjonen kan og burde se ut i norsk sammenheng, og derfor går vi for en kraftig reduksjon av kjøtt, men vi kutter det ikke helt. Vi vil vise og bevise at det går an å tenke bærekraft i alle ledd når det gjelder mat, fra dyrking til kompost via spennende retter som metter, både på festival og ellers i hverdagen og til fest, sier Frogner.

På spørsmålet om hvordan de har tenkt å forbedre bærekraftarbeidet senere, sier hun:

– Bedre klimaregnskap vil gi oss gode pekepinn på hva som bør være neste fokusområde på miljøtiltak. For det kommende året er planen å utvide tolkningen vår av bærekraftarbeid, noe som vil gi oss en rekke nye prosjekter å jobbe med, samtidig som vi videreutvikler alt vi allerede holder på med.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen