Kultur

Vittig og nådeløs: Jane Austen på nydelig nynorsk

200 år gammel, forfriskende moderne Jane Austen-roman, omsider oversatt.

Dagsavisen anmelder

---

ROMAN

Jane Austen

«Northanger Abbey»

Oversatt av Marie Nedregotten Sørbø

Skald

---

En 200 år gammel dame har sjarmert meg i senk. Jane Austens roman «Northanger Abbey» presenteres på norsk for første gang i en nydelig nynorsk oversettelse signert Marie Nedregotten Sørbø.

Forfatteren og prestedatteren Jane Austen (1775-1817) er ikke bare vittig og ironisk, men skarp inntil det nådeløse. Menneskelig forfengelighet, hykleri, grådighet og jåleri avsløres og avdekkes mens komplimenter og yndige smil serveres i den engelske overklassens ballsaler og frokostrom. Her gjelder en omgangsform og sosiale koder som krever edruelighet på høyt nivå. Også fra leserens side. Jane Austens dialoger og avkjølte vittige beskrivelser av mennesker og omgivelser fordrer oppmerksomhet og sans for språklige finesser.

Jane Austen (1775-1817), tegning fra 1810 av søsteren Cassandra Austen

Innvendingene kan synes opplagte: Hvorfor skal man interessere seg for en roman fra et nedstøvet århundre? Jane Austens kvaliteter er nevnt og burde være grunn god nok. Austen har særdeles god innsikt i menneskesinnet og et unikt talent for å se det komiske i menneskelig svakhet. Denne begavelsen fargelegger fortellingen om den 17-årige Catherine Morland fra prestefamilien i Fullerton. Hun som får reise til den fornemme byen Bath med den rike nabofamilien Allen, og der forelsker seg i den kjekke Henry Tilney fra Northanger Abbey. Kjente toner og dramaturgi for enhver leser av Jane Austens mer kjente verker: Som «Stolthet og fordom», «Fornuft og følelse» og «Emma», for å nevne tre av de seks romanene som regnes som hennes hovedverker. Samtlige er oversatt til norsk, og nå endelig også «Northanger Abbey» som den sjette og siste.

Og det er lov å undre seg over at oversettelsen ikke har kommet tidligere - skarp og særdeles underholdende som den er, alderen til tross. Det er Skald forlag som nå har inkludert Jane Austen i sin serie med oversettelse av romanklassikere til nynorsk. «Northanger Abbey» skal ha vært den første romanene Jane Austen gjorde klar for publisering, skrevet så tidlig som i 1798-99, men ikke utgitt før i 1817, like etter Jane Austens død. Som forfatter var hun helt ukjent i hele sin levetid, men har i dag en solid plass på parnasset.

«Northanger Abbey» er en merkelig blanding av realistisk roman, gotisk skrekk og gru og romantikk. Samtidig oppleves den forfriskende moderne når forfatteren klager over hvor vanskelig det har vært for henne å skape denne heltinnen Catherine Morland. Som i utgangspunktet hadde dårlige heltinne-egenskaper. Ikke spesielt begavet, kunne hverken spille et instrument eller tegne vakre blomster. Hun likte gutteleker og hun elsket å rulle seg i gresset. Men da hun ble 15, inntrådte en bedring: «Kjærleiken til skit gjekk over til ei dragning mot pynt, og ho blei rein og smart på ein gong». Faren og mora kommenterte forbedringen med å si: «Ho er nesten søt i dag». Og som Austen observerer: «For ei jente som har vore lite pen dei første femten åra av livet, er det ei meir frydefull gåve å sjå nesten søt ut enn alt ei som har vore vakker frå vogga, kan oppnå».

Skald forlag gir ut Jane Austens «Northanger Abbey» i sin serie med klassikere i nye oversettelser til nynorsk

Denne nesten søte heltinna får etterhvert også en lidenskap for visse gotiske romaner, noe som trigger fantasien hennes og får noen fatale konsekvenser for hennes forhold til den rike Tilney-familien. I særdeleshet til selve general Tilney som eier Northanger Abbey. Dette er et gammelt kloster med tilhørende jordegods, og hit blir den romanlesende Catherine invitert som venninne av Eleanor Tilney, søsteren til den tilbedte Henry.

Leseren får interessant innsikt i hva som ble lest, fortrinnsvis av kvinner, for 200 år siden. Den gotiske roman sto høyt i kurs, mens romanlesing sto svært lavt i kurs. Særlig blant menn. Det er morsomt at forfatteren Jane Austen lar den kjekke Henry Tilney forsvare romanen og hevde at den byr på enestående klokskap og innsikt.

Gutta leste ikke romaner den gangen heller. Sånn sett har det skjedd veldig lite på 200 år!

«Northanger Abbey» kan beskrives som en realistisk roman. Men Jane Austen vet hva som ventes av henne, og lar hverken sine lesere eller heltinner i stikken. De får det som tilkommer dem, og ofte litt mer. Men underveis kan den særdeles skarpe Jane Austen glede også sine moderne lesere med underholdende og kloke observasjoner av klassesamfunnets både rigide og latterlige konvensjoner. Samtidig viser hun fram menneskelig dumhet og ungdommens troskyldighet. Alltid med et kjærlig lite smil på leppene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!