Holocaust-drama fra ringrev

---

4

FILM

«The Survivor»

Regi: Barry Levinson

USA, 2021

---

Dette er ikke akkurat lettbent sommerkost. Et tungt Holocaust-drama produsert i samarbeid med Steven Spielbergs USC Shoa Foundation, som ble stiftet etter arbeidet med «Schindlers liste» for å dokumentere nazistenes folkemord for ettertiden. Denne veldedige organisasjonen har opprettet et arkiv med over hundre tusen timer verdt av vitnemål fra Holocaust-overlevende, som benyttes i undervisningsøyemed verden rundt. «The Survivor» forteller den sanne historien til en av disse jødiske ofrene, som kartlegger de ekstreme lidelsene han måtte gå igjennom for å overleve konsentrasjonsleirene.

Filmen er basert på boken «Harry Haft: Survivor of Auschwitz, Challenger of Rocky Marciano», skrevet av sønnen Alan Scott Haft. Så det føles litt skuffende at «The Survivor» har et såpass avslappet forhold til de virkelige hendelsene, og filer bort de kompliserte grånyansene som kunne ha gjort dette til en mer kraftfull historie. La gå at det trolig hadde krevd en betydelig lengre spilletid enn filmen har til rådighet, og ville ha passet bedre inn i rammen av en miniserie for HBO.

«The Survivor» er stødig regissert av den åttiårige ringreven Barry Levinson, som i sin tid sanket en Oscar for «Rain Man» og ellers har regissert et bredt utvalg av prestisjefilmer. På eldre dager har Levinson slitt litt med å holde tritt i en bransje i konstant forandring. «The Survivor» er så vidt jeg vet hans første film som settes opp på kino her hjemme på over tjue år, selv om den opprinnelig ble skapt for strømmekanalen HBO Max - og hadde sin amerikanske premiere på den internasjonale Holocaustdagen.

Den polske immigranten Harry Haft (Ben Foster) gjør et magert levebrød som proffbokser i etterkrigstidens New York. Harrys fremste fortrinn er hans evne til å ta en umenneskelig mengde juling i ringen uten å miste bevisstheten. Kampene virker mest som ren selvpining; en botgjøring for at Harry overlevde krigens redsler mens så overveldende mange andre døde.

Til tross for en betydelig mengde tap er Harry fast bestemt på å få ordnet en kamp med den unge stjernebokseren Rocky Marciano (Anthony Molinari), men ikke på grunn av prestisje eller for å fremme boksekarrieren. Harry er drevet av håpet om at pressedekningen av kampen vil vekke oppmerksomheten til ungdomskjæresten Leah. Han var hjelpeløst vitne til at hun ble bortført av nazistene etter invasjonen av Polen, og fraktet til en konsentrasjonsleir.

Harry har ikke funnet livstegn fra Leah siden den gangen, men er overbevist om at hun på en eller annen måte overlevde. Han mistet begge foreldre og søstrene sine i konsentrasjonsleirene, men kan ikke utstå tanken på at Leah døde på samme måte. En kamp med Marciano kan sikre bred pressedekning som kanskje vil bli lest av Leah, og få henne til å sende et livstegn. For å piske opp interessen rundt Marciano-kampen går Harry motvillig med på å gjøre et intervju med avisjournalisten Emory Anderson (Peter Sarsgaard), der han for første gang offentlig forteller hvordan han overlevde Auschwitz. Harry ble reddet fra gasskammeret av SS-offiseren Dietrich Schneider (Billy Magnussen), som ante at han er et naturtalent som bokser. Harry forflyttes til Jaworzno-leiren, og blir tildelt spesielle privilegier som redder både livet hans og broren Peretz (Saro Emirze). Til gjengjeld er Harry nå eiendommen til Schneider; og trenes opp til å kjempe i bokseringen som «Jødedyret» foran tyske offiserer som vedder penger på kampene.

Motstanderne er andre fanger som slåss for ekstra rasjoner. Vinneren overlever til neste kamp. Taperen blir henrettet. Harry har valget mellom å kjempe, eller dø. Han velger å overleve, selv om det betyr at mange vil stemple ham som en forræder etter krigen. Dette har noen påfallende likhetstrekk med Holocaust-dramaet «Triumph of the Spirit» (1989), der Willem Dafoe spilte Salamo Arouch: nok en konsentrasjonsleirfange som ble tvunget til å kjempe i bokseringen i Auschwitz.

Den første timen kan man ledes til å tro at «The Survivor» blir en kombinasjon av «Schindlers liste» og Scorsese-klassikeren «Raging Bull»; men boksekampen mellom Harry Haft og Rocky Marciano er bare et sidespor på veien til et lavmælt karakterportrett av en mann drevet av skam, skyldfølelse og dype traumer. Ben Foster sultet seg ned tretti kilo, og trente deretter opp nesten det samme i muskelmasse under en kort pause i opptakene (ikke ulikt det Robert De Niro gjorde i revers for «Raging Bull»). Foster går så inn i denne rollen at han er helt ugjenkjennelig; fra utmagret konsentrasjonsfange til velfødd proffbokser, og videre til en aldrende mann som har stappet traumene så langt ned i sjelen at han knapt er i stand til å fungere.

Det er imidlertid ikke til å komme bort ifra at personen Foster portretterer bare har overflatiske likhetstrekk med virkelighetens Harry Haft, som var en tenåring da han endte opp i Auschwitz (mens Ben Foster har rundet 40). Den virkelige livshistorien hans var betydelig mer komplisert enn det filmen har tid til å utforske, og inkluderte blant annet diamanttyveri, kannibalisme, den italienske mafiaen, hjemmevold og mord. Så ja, det er litt skuffende at «The Survivor» tar seg såpass mange kreative friheter, og ender opp med å bli såpass konvensjonell.

At dette er en grov forenkling av hendelsene forhindrer ikke at filmen blir totalt overbevisende i sin skildring av etterkrigstiden, drevet av en helt fenomenal prestasjon av stadig undervurderte Ben Foster.

[ ANMELDELSE: «Løftene» - rusket i det politiske maskineriet (+) ]